Fagfellevurdert

Illustrasjonsfoto
Illustrasjonsfoto

En kartlegging av fysioterapeutstudenters bekymring for smitte under Covid-19 pandemien og opplevd utbytte av klinisk praksis. En tverrsnittstudie

Vitenskapelig artikkel

Silje Stensrud, PhD, førsteamanuensis, Institutt for fysioterapi, OsloMet – storbyuniversitetet. [email protected]

Kåre Rønn Richardsen, PhD, førsteamanuensis, Institutt for fysioterapi, OsloMet – storbyuniversitetet.

Marianne Aars, MSc., studieleder Bachelor i fysioterapi og 1.lektor, Institutt for fysioterapi, OsloMet – storbyuniversitetet.

Kirsti Riiser, PhD, Førsteamanuensis, Institutt for fysioterapi, OsloMet – storbyuniversitetet.

Denne vitenskapelige artikkelen er fagfellevurdert etter Fysioterapeutens retningslinjer, og ble akseptert 17.juni 2021. Personvernrådgiver ved Fakultet for helsevitenskap og instituttleder ved Institutt for fysioterapi, OsloMet, godkjente gjennomføring av undersøkelsen. Ingen interessekonflikter oppgitt.

Sammendrag

Hensikt: Å beskrive fysioterapeutstudenters frykt for Covid-19 og utforske hvordan frykt var assosiert med generell helse, psykiske plager og livskvalitet, samt å beskrive fysioterapeutstudentenes opplevde utbytte av praksis.

Design: Tverrsnittstudie.

Materiale: Fysioterapeutstudenter ved 3. året på bachelorutdanningen ved Institutt for fysioterapi ved OsloMet.

Metode: Frykt for Covid-19 ble målt med Fear of Covid-19 Scale, livskvalitet ble målt på en skala fra 0-10, helse ble kartlagt med ett spørsmål om opplevelse av helsetilstand, og psykiske plager ble målt med Hopkins Symptoms Checklist -5. Ulike faktorer knyttet til praksis ble også kartlagt.

Resultat: Til sammen 90 (58%) studenter deltok. Studentene rapporterte dårligere helse og livskvalitet enn sammenlignbare grupper før pandemien. Høyere smittefrykt var assosiert med høyere skår for psykiske plager, lavere skår for livskvalitet og lavere odds for å rapportere god helse. Selv om de fleste rapporterte tilstrekkelig kunnskap om smittevern, var mange redde for å bli smittet eller smitte andre. Studentene var også bekymret for pandemiens negative konsekvenser for gjennomføring og utbytte av praksis.

Konklusjon: Studien viser på linje med kartlegginger av andre studenter at fysioterapeutstudenter rapporterte dårligere livskvalitet og helse under pandemien. Det er også grunn til å ta på alvor den bekymringen studentene har hatt for gjennomføring og utbytte av praksis når disse studentene om litt skal ut i turnustjeneste.

Nøkkelord: Fysioterapeutstudenter, Covid-19, Smittefrykt, Praksis.

Abstract

Norwegian physiotherapy students` concerns about infection during Covid-19 and learning outcomes in clinical placement

Purpose: To describe physiotherapy students` fear of Covid-19 and explore how fear was associated with general health, psychological distress and quality of life, and to describe physiotherapy students` perceived learning outcomes in clinical placement.

Design: Cross-sectional design.

Material: Final year students at the bachelor`s program at the Department of Physiotherapy at OsloMet.

Method: Fear of Covid-19 was measured with the Fear of Covid-19 Scale, quality of life was measured on a 0-10 scale, health was assessed with one question about the self-perceived health condition and psychological distress was measured with the Hopkins Symptoms Checklist-5. Various factors related to clinical practice were also mapped.

Results: A total of 90 students (58%) participated. Students reported poorer health and quality of life than comparable groups pre pandemic. Higher fear of infection was associated with higher scores for psychological distress, lower scores for quality of life and lower odds for reporting good health. Many students were afraid of becoming infected or infecting others, although most students reported adequate knowledge of protective measures. The students were also concerned about the pandemic`s negative consequences for completion of practice and perceived learning outcomes in clinical placement.

Conclusion: Physiotherapy students reported poorer quality of life and health during the pandemic, which is in accordance with other surveys. There is also reason to take seriously the concern the students have had for learning outcomes in practice when these students will shortly start their internship.

Keywords: Physiotherapy, Students, Covid-19, Fear, Practice.

Kort sagt

- Frykt for Covid-19 preget studentenes opplevde utbytte av praksis, der en betydelig andel av studentene var bekymret for å bli smittet eller smitte pasienter, for å få for høyt fravær eller ikke få gjennomført praksis. En stor andel studenter går dermed ut i turnus med en bekymring for at utdanningen, på grunn av pandemien, har hatt dårligere kvalitet.

- Kunnskap om hvordan fysioterapeutstudentene har opplevd denne perioden har betydning for hvordan praksisfeltet møter studentene som skal ut i turnus.

·- Kunnskapen vil gjøre utdanningene og praksisfeltet bedre rustet for liknende framtidige situasjoner.

- Kompetanse i krisehåndtering blant helsepersonell og helsepersonellstudenter er ikke fremhevet i forskrift om felles rammeplan for helse- og sosialfagutdanninger, og bør vurderes inkludert når retningslinjene skal revideres.

Innledning

Fysioterapeutstudentene som uteksamineres våren 2021 vil ha gjennomført nærmere halvparten av studietiden sin under en pandemi. Det har vært periodevis stengte universiteter, primært digital undervisning og lite sosial kontakt mellom studentene og mellom studenter og lærere. Forskning viser at unge menneskers livskvalitet er blitt betydelig redusert under pandemien, og at flere studenter melder om psykiske plager (1). I årets studiebarometer svarte fire av fem studenter at de savnet det sosiale studiemiljøet, mens halvparten svarte at de var mer ensomme grunnet Covid-19 restriksjoner (2, 3). Av mer enn 62.000 studenter som deltok i Studentenes helse- og trivselsundersøkelse (SHoT) rapporterte over halvparten (54%) at de følte seg ensomme, og nesten like mange rapporterte psykiske plager (45%) (1), noe som er en betydelig økning fra tidligere undersøkelser (4, 5). Helseprofesjonsstudenter er i en spesiell situasjon der de, gjennom direkte kontakt med hverandre og pasienter, har økt risiko for å bli smittet. Så langt er det publisert kun noen få studier som spesifikt kartlegger helseprofesjonsstudenters frykt for å bli smittet eller for å smitte andre under pandemien (6, 7). Ingen studier har kartlagt smittefrykt blant fysioterapeutstudenter eller hvordan frykt for smitte er assosiert med helse, psykiske plager og livskvalitet.

Klinisk praksis, der studentene tilegner seg erfaring og ferdigheter i behandling av reelle pasienter, er en svært viktig del av fysioterapeututdanningen. Gjennom praksisstudiene stilles studentene overfor arbeidsoppgaver som gir anledning til å oppdage og utforske kliniske fysioterapifaglige problemstillinger. Ved norske bachelorutdanninger i fysioterapi utgjør praksisstudiene til sammen 45 studiepoeng. Ved OsloMet gjennomføres 30 av studiepoengene i siste studieår gjennom to perioder på 9 uker i helseforetak, kommunehelsetjeneste eller intern poliklinikk. Våren 2020 ble mange helsefaglige virksomheter med en-til-en-kontakt stengt ned på grunn av pandemien, noe som også førte til nedstengning av praksisplasser. Praksisplassene ble gjenåpnet i slutten av april 2020, men pandemien har påvirket praksis. Studentene har måttet forholde seg til stadige endrede nasjonale og lokale restriksjoner, og det har vært et mye større fokus på smittevernrutiner på praksisstedene. For å redusere risiko for smitte har studentene i løpet av pandemien blitt oppfordret til å ha så få nærkontakter som mulig, og flere praksissteder har hatt restriksjoner knyttet til deltidsjobber ved siden av praksis. Rapporter viser at studenter generelt er bekymret for pandemiens konsekvenser for utdanning og læring (3), men det finnes ingen studier av fysioterapeutstudenter spesielt.

Hensikten med denne studien er å beskrive fysioterapeutstudenters frykt for smitte og utforske hvordan frykt er assosiert med generell helse, psykiske plager og livskvalitet. Vi beskriver også fysioterapeutstudentenes opplevelse av pandemiens konsekvenser for gjennomføring og utbytte av praksis.

Materiale og metode

Design og utvalg

Denne tverrsnittstudien ble gjennomført blant fysioterapeutstudenter (n=154) i 3.studieår på bachelorutdanningen på Institutt for fysioterapi ved OsloMet. Datainnsamlingen ble gjennomført i uke 4 og 5 i 2021, da deler av kullet (n=70) var ute i praksis, mens resten skrev bacheloroppgave. Alle studentene hadde gjennomført minst en praksisperiode i løpet av høsten 2020. Studentene ble rekruttert via meldingsfunksjonen «Kunngjøringer» i læringsplattformen Canvas, der de via en lenke fikk tilgang til et elektronisk spørreskjema (Surveyxact). Det tok ca. fem minutter å fylle ut skjemaet. Det ble ikke registrert noen personopplysninger, og undersøkelsen var derfor ikke meldepliktig til Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD). Personvernrådgiver ved Fakultet for helsevitenskap og instituttleder ved Institutt for fysioterapi, OsloMet, godkjente gjennomføring av undersøkelsen. Studien ble gjennomført som en pilot for en større studie av sykepleiestudenter ved universiteter og høgskoler i Norge (8).

Utfallsmål

Studentene ble bedt om å angi alder i grove kategorier (<25 år, 25-29 år, >30 år). De ble spurt om bostatus og om de har følt seg mye ensomme under pandemien. Videre ble de spurt om de hadde vært smittet og om de er i risikogruppen for komplikasjoner av Covid-19. Frykt for Covid-19 ble målt med Fear of Covid-19 Scale (FCV-19S) (9, 10). Instrumentet inneholder syv spørsmål om tanker og følelser knyttet til Covid-19, eksempelvis «Jeg synes det er ubehagelig å tenke på Covid-19», og skåres på en skala fra 1 til 5 som summeres og deles på antall besvarte spørsmål. Høyere skår representerer større frykt for Covid-19. Helse ble kartlagt med ett spørsmål om opplevelse av helsetilstand (dårlig, nokså god, god, veldig god, utmerket) skåret fra 1 til 5, hentet fra Short-form health survey (SF-36) (11). Livskvalitet («Alt i alt, hvor fornøyd er du med livet ditt for tiden») ble målt på en skala fra 0 til 10 der 0 betyr ikke fornøyd med livet i det hele tatt og 10 betyr svært fornøyd (12, 13). Psykiske plager ble målt med Hopkins Symptoms Checklist -5 (HSCL-5) (14) der fem spørsmål skåres fra 1 til 5 og summeres og deles på antall besvarte spørsmål. Høy skår betyr høy symptombyrde. Siste del av spørreskjemaet inneholdt spørsmål knyttet til praksis: kontakt med smittede i praksis, bekymring for å bli smittet og å smitte andre i praksis, selvpålagt karantene, opplevelse av egne ferdigheter i smittevern, tillit til utdanningsinstitusjonens og myndighetenes håndtering av pandemien, bekymring for fravær, bekymring for gjennomføring av praksis, bekymring for utdanningens kvalitet, om studentene har opplevd å ha hatt færre læresituasjoner i praksis, om de har fått tilstrekkelig veiledning og fornøydhet med studieprogrammet.

Statistiske analyser

Resultat av deskriptive analyser er presentert med frekvenser (N) og prosentandeler, og gjennomsnitt med standardavvik (SD). Vi benyttet enveis ANOVA for å analysere bivariate sammenhenger mellom bakgrunnsvariabler og frykt for Covid-19 og Tukey Post hoc test etter analyser av bakgrunnsvariabler med 3 nivåer. Sammenhengen mellom frykt for Covid-19 og de to utfallene psykiske plager og livskvalitet ble undersøkt med multippel lineær regresjonsanalyse, mens vi benyttet multippel binær logistisk regresjonsanalyse for å undersøke sammenheng mellom frykt for Covid-19 og selvrapportert helse. I alle tre modeller kontrollerte vi for alder, selvopplevd Covid-19 risikogruppe, og bostatus. Sammenhenger er uttrykt som standardiserte koeffisienter og odds ratio (OR) med 95% konfidensintervall (15). Vi standardiserte eksponering (FCV-19S) og de to kontinuerlige utfallene slik at de er uttrykt som gjennomsnitt lik 0 og SD lik 1 (skåre-gjennomsnitt/SD). Fordi ingen rapporterte dårlig generell helse, dikotomiserte vi variabelen ved å slå sammen de øvrige kategoriene to og to: veldig god/utmerket og nokså god/god, der sistnevnte var referansekategori. Alle analyser ble gjort i STATA 15, og i analysen av sammenheng mellom standardisert FCV-19S og helse benyttet vi listcoef-kommandoen for å beregne OR. For fire deltakere manglet det data på 6-7 spørsmål. For variabler i modeller analysert ved bruk av multippel regresjonsanalyse manglet data på ett spørsmål for en deltaker.

Resultater

Undersøkelsen ble sendt ut til alle de 154 semesterregistrerte studentene i 3.år, og til sammen 90 studenter (58,4%) responderte. Av disse var 56,7 % under 25 år mens 14,4% var over 30 år (tabell 1). Flertallet (76,4%) rapporterte at de bor sammen med noen, 56,7% svarte at de var ensomme og 23,3% rapporterte at de tilhørte en gruppe med økt risiko for komplikasjoner ved Covid-19. De yngste studentene hadde statistisk signifikant høyere frykt for Covid-19 sammenlignet med de eldste (p<,05) mens de som bor alene hadde signifikant høyere frykt enn de som bor sammen med noen (p<,05). Kun to studenter (2,2%) hadde vært smittet.

Utvalget skåret i gjennomsnitt 2,1 (SD ,7) for frykt for Covid-19 mens gjennomsnittlig HSCL-5 skåre for psykiske plager var 2,3 (SD 0.9) og for livskvalitet 5,8 (SD 2.2). Til sammen 61,1% av studentene rapporterte at helsen deres var veldig god eller utmerket og 38,9% rapporterte nokså god/god. Gjennomsnittsskåre for selvrapportert helse var 2,7 (SD 1.0).

Sammenheng mellom frykt for smitte og psykiske plager, livskvalitet og helse

Tabell 2 viser sammenhengen mellom frykt for Covid-19 og psykiske plager, livskvalitet og helse oppgitt som standardiserte koeffisienter. Frykt for Covid-19 var statistisk signifikant assosiert med psykiske plager. En økning i FCV-19S tilsvarende ett standardavvik var assosiert med en økning i HSCL-5 tilsvarende 0.53 standardavvik. Det var en invers assosiasjon mellom FCV-19S og livskvalitet (-0.24 SD). Økt smittefrykt var assosiert med lavere odds for å rapportere veldig god/utmerket helse. For økning med ett SD i FCV-19S var det statistisk signifikant lavere odds for selvrapportert veldig god/utmerket helse (OR 0.50).

Bekymring for gjennomføring og opplevd utbytte av praksis

Tabell 3 viser at et stort flertall (86,5%) av respondentene rapporterte at de opplevde å ha nødvendige kunnskaper for å ivareta smittevern. Nesten halvparten (45,7%) hadde vært i kontakt med pasienter med uavklart eller påvist smitte og over halvparten (53,9%) hadde vært bekymret for selv å bli smittet i praksis. Enda flere (77,9%) hadde vært bekymret for å smitte pasienter under praksis, og over halvparten (53,3%) svarte at de hadde vært i selvpålagt karantene for å unngå å smitte pasienter. Andelen som rapporterte høy tillit til myndighetenes håndtering av pandemien var svært stor (82,2%), mens færre rapporterte høy tillit til utdanningsinstitusjonens håndtering (48,9%).

Tabell 4 oppsummerer studentenes svar på spørsmål om bekymringer knyttet til gjennomføring og opplevd læringsutbytte av praksis under pandemien. Hele 80,2% svarte at de har vært bekymret for å få for høyt fravær, og 93% at de har vært bekymret for om de kunne gjennomføre praksis. Mens tre av fire studenter (76,7%) opplevde å ha hatt færre læresituasjoner, mente over halvparten (52,3%) at de likevel har fått tilstrekkelig veiledning. Flertallet (62,2%) svarte at de alt i alt var tilfreds med studieprogrammet, mens 86,7% av studentene rapporterte å være bekymret for at utdanningen ble av dårligere kvalitet grunnet pandemien.

Diskusjon

Denne studien presenterer data for smittefrykt blant tredjeårsstudentene ved landets største fysioterapeututdanning. Studien viser at frykt for Covid-19 var størst blant de yngste studentene og de som bor alene, og at høyere smittefrykt var assosiert med høyere skår for psykiske plager og lavere skår for livskvalitet. Høyere smittefrykt ga også lavere odds for å rapportere god helse. Halvparten av studentene oppga å være engstelige for å bli smittet i praksis, mens enda flere var bekymret for selv å smitte pasienter. Et stort flertall rapporterte at de opplevde å ha tilstrekkelig kunnskap om smittevern, men de var bekymret for pandemiens negative konsekvenser for gjennomføring og utbytte av praksis.

Fysioterapeutstudentene rapporterte et høyere nivå av frykt for Covid-19 enn det et representativt utvalg deltakere i en studie gjennomført i Bergen i april 2020 gjorde (10), men lavere enn norske sykepleierstudenter rapporterte i februar 2021 (8). Det var de yngste studentene som skåret høyest på frykt, noe som sammenfaller med funnene blant sykepleierstudentene (8). Frykt er en normal, funksjonell og adaptiv emosjonell respons på fare, men når faren er uforutsigbar og vedvarende, slik som den pågående pandemien, kan frykt føre til psykiske plager (16). Resultatene fra denne studien samsvarer med funn fra en metaanalyse som fant at frykt for Covid-19 hos sykepleiere var assosiert med en rekke psykiske problemer (17).

Flere omfattende kartlegginger viser at studenters helse og livskvalitet er betydelig forverret gjennom pandemien (1, 2, 18). Denne studien viser også dette. Fysioterapeutstudentene skåret betydelig høyere på psykiske plager sammenlignet med medisinstudenter kartlagt i 2015 (19). Den gjennomsnittlige skåren for livskvalitet var svært lav, nesten 2 SD lavere enn gjennomsnittet i befolkningen før pandemien (2). Fysioterapeutstudentene skåret også lavere på livskvalitet enn fylkesgjennomsnittet for Oslo kartlagt på slutten av 2020 (2). Det er åpenbart flere faktorer utover smittefrykt som kan bidra til å forklare en slik reduksjon, der ensomhet, ensformige dager på studenthybel, og opplevelsen av å miste «studenttiden» de hadde gledet seg til som følge av sosiale restriksjoner, er særlig sannsynlige faktorer. I denne studien rapporterte over halvparten av fysioterapeutstudentene at de var ensomme, hvilket igjen samsvarer med kartlegginger av hele studentpopulasjonen (1, 2).

Frykt for smitte ser også ut til å ha preget studentenes bekymring for gjennomføring og utbytte av praksis. Halvparten av studentene rapporterte at de var bekymret for å bli smittet i praksis, noe som er en betydelig større andel enn blant studenter generelt; i SHoT 2021 ble det rapportert at 16% av studentene var bekymret for å bli smittet av Covid-19 (1). Bekymringen sett hos fysioterapeutstudentene henger antagelig sammen med tett fysisk kontakt med pasienter, hvorav flere hadde Covid-19, men også utdanningens grense for tillatt fravær i praksis. På grunn av pandemien ble tillatt fravær utvidet fra 10% til 20% i studieåret 2020-2021, men opplevdes antagelig likevel som marginalt for studentene dersom de skulle bli smittet eller satt i karantene. Over to tredjedeler av fysioterapeutstudentene rapporterte i tillegg å være bekymret for å smitte pasienter. Dette kan henge sammen med at studentene i praksis sannsynligvis var i kontakt med sårbare personer, i tillegg til at de var eksponert for smitte på arbeidsstedet.

Å være student i praksis kan oppleves stressende uavhengig av en pandemi (20), og Covid-19 blir dermed en tilleggsbelastning for studentene. Praksis under en pandemi blir annerledes, med restriksjoner, usikkerhet, smittefrykt, og et enda større fokus på smittevern. Flertallet av studentene rapporterte at de har hatt færre læresituasjoner i praksis under pandemien enn tidligere. Det kan tyde på at færre læresituasjoner, sammen med utryggheten og uforutsigbarheten, gav studentene en opplevelse av redusert læringsutbytte.

Nær alle studentene rapporterte å være bekymret for dårligere utdanningskvalitet grunnet pandemien. Ettersom vi ikke har målt oppnåelse av sluttkompetanser eller veileders vurdering av de respektive studentene, så vet vi ikke hvordan studentenes bekymring samsvarer med faktisk læringsutbytte. Studentene har under pandemien fått en unik erfaring med krisehåndtering, og de rapporterte å ha tilegnet seg nødvendig kunnskap for å ivareta smittevern. Fordi situasjonen vi opplever nå er enestående, kan vi derimot ikke si noe om hvordan pandemien vil påvirke fremtidig yrkesutøvelse. Likevel anser vi kunnskap om studentenes opplevelser som viktig for å kunne ivareta de nyutdannede fysioterapeutene som skal ut i arbeidslivet om kort tid. Denne pandemien har gjort det tydelig hvor viktig kompetanse i krisehåndtering blant helsepersonell og helseprofesjonsstudenter er. Slik kompetanse er ikke fremhevet i forskrift om felles rammeplan for helse- og sosialfagutdanninger (RHETOS) (21), og bør vurderes inkludert når retningslinjene skal revideres.

Styrker og svakheter

Siden studien har et tverrsnitt-design kan den ikke si noe sikkert om årsaksforhold mellom smittefrykt og psykiske plager, helse og livskvalitet. Denne studien ble designet som en pilot for en større studie av sykepleiestudenter, og spørreskjemaet gjenspeiler dette. Vi har ingen informasjon om studentene som ikke deltok, men vi vurderer at antall studenter (58%) som har respondert var tilstrekkelig til å få et bilde av hvordan fysioterapeutstudenter har opplevd å være i praksis under pandemien. Studien er gjennomført blant studenter i Oslo, hvor det har vært høyt smittetrykk og strenge lokale smittevernstiltak gjennom store deler av pandemien. Resultatene ville derfor ikke nødvendigvis være representative for studenter ved de andre fysioterapeututdanningene i Norge.

Konklusjon

Vi fant at høyere frykt for Covid-19 var assosiert med høyere skår for psykiske plager, lavere livskvalitet og dårligere selvrapportert helse blant siste års fysioterapeutstudenter. Studentene rapporterte lavere livskvalitet, dårligere helse og mer psykiske plager enn sammenlignbare utvalg i en normalsituasjon. Frykt for Covid-19 preget studentenes opplevde utbytte av praksis, der en betydelig andel av studentene var bekymret for å bli smittet eller smitte pasienter, for å få for høyt fravær eller ikke få gjennomført praksis. En stor andel studenter går ut i turnus med en bekymring for at utdanningen, på grunn av pandemien, har hatt dårligere kvalitet. Det er for tidlig å si om opplevelsene studentene har hatt gjennom pandemien vil påvirke fremtidig yrkesutøvelse, men kunnskap om hvordan fysioterapeutstudentene har opplevd denne perioden har betydning for hvordan praksisfeltet møter studentene som skal ut i turnus. Denne kunnskapen vil også gjøre utdanningene og praksisfeltet bedre rustet for liknende framtidige situasjoner.

Referanser

1. Sivertsen B. Studentenes helse- og trivselsundersøkelse. SHoT Tilleggsundersøkelse 2021. Folkehelseinstituttet; 2021.

2. Folkehelseinstituttet. Livskvalitet og psykisk helse under koronaepidemien november-desember 2020 [updated 17.desember]. Available from: https://www.fhi.no/div/helseundersokelser/fylkeshelseundersokelser/livskvalitet-og-psykisk-helse-under-koronaepidemien--nov-des-2020/.

3. NOKUT. Studiebarometeret 2020 - Hovedtendenser. Report No.: 1/2021.

4. Nedregård T, Olsen R. Studentenes helse- og trivselsundersøkelse SHoT 2010. TNSGallup; 2011.

5. Knapstad M, Heradstveit O, Sivertsen B. Studentenes Helse- og Trivselsundersøkelse SHoT 2018. Folkehelseinstituttet 2018.

6. Loch C, Kuan IBJ, Elsalem L, Schwass D, Brunton PA, Jum'ah A. COVID-19 and dental clinical practice: Students and clinical staff perceptions of health risks and educational impact. Journal of Dental Education. 2021;85(1):44-52. https://doi.org/10.1002/jdd.12402

7. Ulenaers D, Grosemans J, Schrooten W, Bergs J. Clinical placement experience of nursing students during the COVID-19 pandemic: A cross-sectional study. Nurse Education Today. 2021;99:104746. https://doi.org/10.1016/j.nedt.2021.104746

8. Beisland EG, Gjeilo KH, Andersen JR, Bratås O, Bø B, Haraldstad K, et al. Quality of life and fear of COVID-19 in 2600 baccalaureate nursing students at five universities - a cross-sectional study. 17mai 2021 PREPRINT (Version 1) Available at Research Square. https://doi.org/10.21203/rs.3.rs-500062/v1

9. Ahorsu DK, Lin C-Y, Imani V, Saffari M, Griffiths MD, Pakpour AH. The Fear of COVID-19 Scale: Development and Initial Validation. Int J Ment Health Addict. 2020:1-9. https://doi.org/10.1007/s11469-020-00270-8

10. Iversen MM, Norekvål TM, Oterhals K, Fadnes LT, Mæland S, Pakpour AH, et al. Psychometric Properties of the Norwegian Version of the Fear of COVID-19 Scale. Int J Ment Health Addict. 2021. https://doi.org/10.1007/s11469-020-00454-2

11. Jacobsen EL, Bye A, Aass N, Fosså SD, Grotmol KS, Kaasa S, et al. Norwegian reference values for the Short-Form Health Survey 36: development over time. Qual Life Res. 2018;27(5):1201-12. https://doi.org/10.1007/s11136-017-1684-4

12. OECD. OECD Guidelines on Measuring Subjective Well-being: OECD Publishing; 2013.

13. Bang Nes R, Hansen T, Barstad A. Livskvalitet. Anbefalinger for et bedre målesystem.; 2018. Report No.: IS-2727.

14. Strand BH, Dalgard OS, Tambs K, Rognerud M. Measuring the mental health status of the Norwegian population: a comparison of the instruments SCL-25, SCL-10, SCL-5 and MHI-5 (SF-36). Nord J Psychiatry. 2003;57(2):113-8. https://doi.org/10.1080/08039480310000932

15. Long JS, Freese J. Regression models for categorical dependent variables using Stata. 3 ed: Stata Press; 2013.

16. Muller AE, Himmels JPW, Van de Velde S. Instruments to measure fear of COVID-19: a diagnostic systematic review. BMC Med Res Methodol. 2021;21(1):82. https://doi.org/10.1186/s12874-021-01262-5

17. Maqbali MA, Sinani MA, Al-Lenjawi B. Prevalence of stress, depression, anxiety and sleep disturbance among nurses during the COVID-19 pandemic: A systematic review and meta-analysis. Journal of Psychosomatic Research. 2021;141. https://doi.org/10.1016/j.jpsychores.2020.110343

18. Solberg E, Hovdhaugen E, Gulbrandsen M, Scordato L, Svartefoss SM, Eide T. Et akademisk annerledesår: Konsekvenser og håndtering av koronapandemien ved norske universiteter og høgskoler. 2021. Report No.: NIFU-rapport;2021:9.

19. Ruud N, Løvseth LT, Isaksson Ro K, Tyssen R. Comparing mental distress and help-seeking among first-year medical students in Norway: results of two cross-sectional surveys 20 years apart. BMJ Open. 2020;10(8):e036968. https://doi.org/10.1136/bmjopen-2020-036968

20. Delany C, Miller KJ, El-Ansary D, Remedios L, Hosseini A, McLeod S. Replacing stressful challenges with positive coping strategies: a resilience program for clinical placement learning. Adv Health Sci Educ Theory Pract. 2015;20(5):1303-24. https://doi.org/10.1007/s10459-015-9603-3

21. Kunnskapsdepartementet. Forskrift om felles rammeplan for helse- og sosialfagutdanninger, LOV-2005-04-01-15-§3-2 (2017). https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2017-09-06-1353