Dette er en meningsytring. Innholdet gir uttrykk for forfatters mening.
Hvordan jobbe smartere, spør meningsforfatterIllustrasjonsfoto: Colourbox.com
Digitalisering: Covid-19 kom og gikk. Lærte vi ingenting?
Covid-19 gjorde det vanskelig å møte mennesker fysisk, og tvang oss fysioterapeuter til å strukturere arbeidshverdagen vår annerledes. Kanskje til det bedre på noen områder? Hva kan vi ta med oss fra dette? Kan vi utvikle oss og jobbe bedre og smartere? Spørsmålene kommer fra Frode Skjelvan.
Skrevet av Frode Skjelvan,
fysioterapeut og daglig leder i Trigo Tech AS.
Pandemien hadde konsekvenser for mange og viste hvor sårbar
arbeidshverdagen til en fysioterapeut kan være. Mange opplevde store økonomiske tap og lengre ventelister, og behandlingstilbudet til mange
kronisk syke forsvant over natten. Enkelte terapeuter tok i bruk
videokonsultasjoner for å holde hodet over vannet i en vanskelig periode. Det
fungerte så greit at flere snakket om at kanskje videokonsultasjoner var kommet
for å bli. Så kom hverdagen tilbake. Sammen med tiltakene hev vi det digitale
på dør.
Men var det lurt? Kan digital oppfølging ha større nytte utover å
hjelpe oss gjennom lockdown? Helsepersonellkommisjonen og andre påpeker tydelig
hvor viktig teknologi blir for å håndtere de demografiske endringene som skjer.
Jeg mener at pandemien var en gyllen utviklingsmulighet, men at vi slapp
ballen.
Hvorfor digital fysioterapi når det ikke
lenger er en pandemi?
Gode digitale verktøy mener jeg kan tillate oss å:
· Følge opp flere, uten at det betyr at vi må jobbe mer
· Følge opp pasientene tettere, uten å risikere overbehandling
(#klokevalg)
· Følge pasientene over lenger tid uten at pasienten opplever det
som økonomisk belastende
· Nå bredere og få en større målgruppe (mest relevant for
helprivate)
· Gjøre arbeidshverdagen vår enklere og mer effektiv
· Gjøre fysioterapeuters økonomi og helse mindre sårbar i en
eventuelt ny pandemi
· Redusere smittetrykk i perioder med for eksempel influensa, uten
at det betyr reduksjon i behandlingstilbudet
Mange tenker videokonsultasjoner når jeg sier digital oppfølging,
men det har et langt større potensiale enn som så. La meg ta et vanlig
eksempel: Du har en pasient som du diagnostiserer med tendinopati av et slag.
De viktigste tiltakene er avlastning fra overbelastning og opptrening.
Teoretisk sett trenger ikke pasienten deg de neste ukene. Hva skjer hvis du
utleverer et treningsprogram og sier «ses om 4 uker»? Det er sannsynlig at
treningsopplegget ikke følges. Samtidig kan du ikke rettferdiggjøre ukentlige,
fysiske konsultasjoner. Det er tidkrevende og kostbart for pasienten. Så hvordan kan du holde hen motivert,
støtte og ved behov justere opplegget underveis?
Med et digitalt verktøy kan du raskt og enkelt få innsikt i hvor
mye pasienter trener, fremgangen deres og om noe provoserer frem smerte. Hen med
tendinopati som du ikke treffer før om 4 uker kan du følge opp ukentlig. 10
minutters videokonsultasjon en gang i uken for å høre hvordan det går. Send en melding
for å dytte litt når verktøyet ditt varsler lav etterlevelse. Du tar
selvfølgelig betalt for tiden du bruker, men den økonomiske byrden for
pasienten blir sjelden like stor som ved fysiske konsultasjoner. Dessuten
reduseres både reise- og ventetid. Min erfaring er at pasienten føler seg sett
og får økt motivasjon til å etterleve behandlingsopplegg.
-----
Meningsforfatter jobber for et firma som leverer digitale verktøy til blant annet fysioterapeuter. Utover dette er det ikke oppgitt interessekonflikter.