Frisklivssentraler: Hvordan skal vi tilpasse tilbudene til den nye tiden vi er i?

Skrevet av Sigmund Børresen, fysioterapeut ved Frisklivssentralen i bydel Søndre Nordstrand, Oslo kommune.  

På to år har deltagelser på gruppetimer hos oss økt med hele 700%. Ventelistene er borte, mens antall henvisninger har økt. 

Gjennom disse årene har også et nytt mestringskurs for senfølger etter covid-19 blitt designet og gjennomført, og med lovende resultater.

Jeg snakker om Frisklivssentralen i bydel Søndre Nordstrand i Oslo. 

Tilbudene ved Frisklivssentralen er en del av det samlede lærings- og mestringstilbudet i bydelen. I 2023 ble mestringskurs for senfølger etter covid-19 designet, og siden den tid har det vært gjennomført fire ganger. Her har fysioterapeuten sin rolle vært vesentlig for å kunne skape et kunnskapsbasert, trygt og ressurseffektivt tilbud.

Frisklivssentralen i Søndre Nordstrand består nå av tre 100% stillinger: To fysioterapeuter og en klinisk ernæringsfysiolog.

Kunnskap, støtte og ferdigheter

Målet for mestringskurset for senfølger etter covid-19 er at deltakerne skal få kunnskap, støtte og ferdigheter som bidrar til å håndtere aktuelle symptomer og symptombelastning. Dette i form av ulike temaer i undervisninger, tilpasset aktivitet, Mindfulness og erfaringsutveksling.

Slik mener jeg vi har har lykkes med dette mestringskurset:

- Samtaler i gruppe med deltageren før mestringskurset. Der kunne de sammen med oss bli enig om hvordan mestringskurset skal bygges opp og hvilke temaer som var mest viktig for dem.

- Vi tok oss tid til å lytte til hvordan de forklarte symptomene utspilte seg.

- Innhenting av informasjon og erfaringer fra andre frisklivssentraler som hadde startet med mestringskurs før oss.

- Kontakt med terapeuter som har erfaring fra lignende post infeksiøse tilstander og symptomer som deltagerne nevnte.

- Gjennomføring av et omfattende litteratursøk og satt oss inn i kunnskapen på dette feltet.

- Tilpassing av varighet på undervisningene og aktiviteten etter ønske, erfaringer og behov fra deltagerne.

Mestring, livskvalitet og tro på bedring

Deltakerne på kurset oppgir at de evner å mestre symptomer bedre, de oppgir økt livskvalitet, økt tro på bedring og innehar nå en opplevelse av å bli trodd og tatt på alvor.

Nesten alle som deltok på mestringskurset var utenfor jobb ved oppstart. De var i snitt sykmeldt i over ett år før kurset. Nå er flere tilbake i arbeid.

Behovet for forbyggende tiltak er stort i hele landet. Hvordan skal vi tilpasse tilbudene til den nye tiden vi er i? 

Jeg har nok ikke svaret, men jeg har noen erfaringer om tiltak og metoder som har fungert i denne bydelen. 

Selv om Frisklivssentralen fikk prosjektmidler til flere medarbeidere i denne perioden, ligger det mye mer bak denne effektiviseringen enn antall ansatte. 

Flaskehalser

Første prioritet var å identifisere flaskehalsen til at ventelistene bygget seg opp.

Måten vi la opp samtaler, trening og evalueringer gjorde at vi ikke fikk tatt unna de mengdene med henvisninger som kom inn. Hvordan endret vi dette? Stikkordene her mener jeg er:

- Reell brukermedvirkning.

- Frivillighet.

- Samhandling.

- Fellesskapsfølelse.

- Effektivisere evaluering og rapportering prosedyrer.

- Prioriteringer i arbeidsoppgaver.

- Økt samhandling og kommunikasjon mellom Friskliv, NAV og fastleger.

- Støtte fra ledelsen.

Hva er behovet?

Vi tok valget om at tilbudet skal baseres i større grad etter behovet og ønsket til de som nå mottar, og i fremtiden skal motta tilbud fra oss. At vi skulle lære mer om og tilpasse tilbudet til det demografiske bildet i den flerkulturelle bydelen vår.

Det vil si:

- Ett mer lavterskel tilbud med muligheten for «drop in» på gruppetimer.

- Nye gruppetimer som dans, yoga, tegning, aktivitet og mindfulness + mer.

- Flere og oftere kurs.

- Færre individuelle oppstarts samtaler.

- Flere samtalegrupper.

- Økt fokus på kontinuitet og langsiktighet i tilbudet.

- Samarbeid med frivillige organisasjoner.

- Bredere og tettere samarbeid med samarbeidspartnere.

- Økt tverrseksjonelt samarbeid. 

Kunnskapsbasert praksis

Denne utviklingen av Frisklivssentralen mener jeg er i tråd med prinsippene innen kunnskapsbasert praksis. Det å i enda større grad kunne knytte inn erfaringene til andre i bydelen og andre bydeler, i tillegg til brukermedvirkningen til de som mottar tilbud hos oss. Dette har vært med på å skape en frisklivssentral i blomstring.

Kilder:

1. Modell for kunnskapsbasert praksis (Jamtvedt, G; Nasjonalt Kunnskapssenter for helsetjenesten. NOU 2018: 16 - regjeringen.no. 

2. Helhetlig rehabilitering til voksne og eldre i Oslo Temaplan 2023-2033.  

3. Hva er en frisklivssentral? - Helsedirektoratet