Anders Aasheim, fysioterapeut og seniorrådgiver hos Statsforvalteren i Troms og Finnmark.
Foto: Tone Elise Eng-Galåen
– Veien inn er vår unike kunnskap
Når kommunebudsjettet skal vedtas, er det som regel for sent. For å oppnå innflytelse, må fysioterapeuter være med i kommunens planprosesser fra starten av.
– Fysioterapeuter har en helt unik kunnskap og innsikt i befolkningens
helse, ulik alle andre profesjoners. Det må vi hele tiden gjøre kommuneadministrasjonen
oppmerksom på. Når kommunen begynner arbeidet med å planlegge for de
utfordringene den står overfor, må fysioterapeutene sitte rundt bordet.
Det sier Anders Aasheim, fysioterapeut og seniorrådgiver
hos Statsforvalteren i Troms og Finnmark, og en av foreleserne på torsdagens
sesjon «Fra helsestasjon til voksenalder - fysioterapeuters bidrag i
folkehelsearbeidet».
Aasheim har de siste femten årene fulgt kommunenes
planarbeid i våre to nordligste fylker på nært hold.
– Planprosessene i en kommune er et ganske omfattende og
komplisert felt. Men for å få gjennomslag for det man ønsker at kommunen skal
prioritere, må det innarbeides i kunnskapsgrunnlaget og i kommunens overordnede
plandokumenter. Det kommer man ikke utenom, sier han til Fysioterapeuten.
Tynt av budsjettene
Kunnskapsgrunnlaget er kommunens utgangspunkt for all
planlegging i alle kommunens sektorer.
– For å få midler til disposisjon, må fysioterapeuter
og/eller deres ledere finne ut av hvem i kommunen som produserer
kunnskapsgrunnlaget på deres felt og aktivt oppsøke dem. I dialogen som oppstår
holder det ikke å si at fysioterapi må prioriteres. I stedet må man peke på
utfordringene kommunen har, og fortelle og forklare hvordan
fysioterapitjenesten matcher disse behovene, sier han.
Ifølge Aasheim, er det en vanlig oppfatning blant folk at
det først og fremst er politikerne man bør prøve å påvirke med tanke på prioriteringer
og økte ressurser.
– Det er riktig at politikerne har siste ord og kan gjøre
noen omdisponeringer, men de er tynt av budsjettsituasjonen og kommuneøkonomien.
Premisset for det som blir vedtatt, legges stort sett av planleggerne i
kommuneadministrasjonen lang tid i forveien, sier han.
Trykket øker
Etter kommunevalget i 2023, har Aasheim erfart at kommunenes
kunnskapsgrunnlag har blitt mer gjennomarbeidet og i større grad omtaler
samfunnsutfordringer i hele bredden av kommunen, inkludert helse- og
omsorgstjenestene.
– Kvaliteten har blitt bedre. Det økende trykket mot
helsesektoren står mer sentralt i kommunenes kunnskapsgrunnlag enn tidligere,
noe som igjen gir mandat for hele planprosessen videre, sier han.
Må snu seg rundt
Neste kommunevalg er i 2027. Når kommunestyrene rundt
omkring i landet trer sammen for første gang i oktober det året, vil
kunnskapsgrunnlaget som oftest ligge på bordet – eller det er rett rundt
hjørnet.
– Dette er et kontinuerlig arbeid, og toget går
for fire år av gangen. I den grad samfunnsforhold som fysioterapeuter jobber med skal løftes frem som spesielt
viktige, må fysioterapiresurssene i hver kommune snu seg rundt og komme i
kontakt med det planfaglige miljøet får å ha muligheten til å påvirke, sier
Aasheim.
Han poengterer at fysioterapeutene hele tiden må holde frem
gullet sitt:
– Fysioterapeutens unike innsikt om befolkningens helsetilstand. Den
kunnskapen må vi tilby uoppfordret hvis vi ikke blir spurt, sier Aasheim.