Fagfellevurdert

Illustrasjonsfoto
Illustrasjonsfoto

«Tren deg stødig» - Effekten av kombinerte treningsintervensjoner for fallforebygging hos eldre: En litteraturstudie

Vitenskapelig artikkel

Caroline Broberg, B.Sc. folkehelse, Institutt for ernæring og folkehelse, Universitetet i Agder.

Erik Grasaas, ph.d.-stipendiat, Institutt for ernæring og folkehelse, Universitetet i Agder. [email protected] (korresponderende forfatter).

Denne vitenskapelige artikkelen er fagfellevurdert etter Fysioterapeutens retningslinjer, og ble akseptert 15. september 2020. Ingen interessekonflikter oppgitt.

Kort sagt

Ettersom fall blant eldre har store konsekvenser for både individet og samfunnet, er det viktig at praksisnære forbyggende tiltak underbygges av oppdatert forskning.

Dermed er denne studien viktig for fysioterapeuter og andre som arbeider blant eldre – som kan bidra med å informere at fallforbyggende trening handler om en stor nok totalbelastning med fokus på blant annet balanse- og styrketrening som eksempelvis tiltaket «Sterk og stødig».

PDF

Sammendrag

Hensikt: Hensikten med denne litteraturstudien er å undersøke hvilken kombinasjon av treningsformer som er mest effektiv for fallforebygging hos eldre, med henblikk på å vurdere om oppdatert forskning samsvarer med implementering av «Sterk og stødig», et praksisnært kommunalt fallforebyggende tilbud.

Problemstilling: Hvilken kombinasjon av treningsformer er mest effektive for fallforebygging hos eldre?

Metode: Studien er gjennomført som en litteraturstudie. Det ble gjennomført et systematisk søk i databasen Medline via EBSCOhost, der fem vitenskapelige artikler ble inkludert og vurdert.

Resultat: Trening for eldre viste til både positive og negative effekter på redusert fallforekomst. Funnene indikerer at balanse- og styrketrening er sentrale komponenter som bør inkluderes i den fallforebyggende treningen. Samtidig kan det være hensiktsmessig med større fokus på den totale treningsbelastningen, herunder samspillet mellom intensitet, frekvens og varighet i denne type trening.

Konklusjon: Ut fra oppdatert forskning som foreligger, er det vanskelig å konkludere med hvilke spesifikke kombinasjoner av treningsformer som er mest effektive. Likevel, elementer som balanse og styrke i kombinasjon med tilstrekkelig dosering (total arbeidsbelastning) ser ut til ha best effekt på fallforebygging. Oppdatert forskning samsvarer dermed med implementering av «Sterk og stødig», som et praksisnært kommunalt lavterskeltilbud som tilbyr fallforebyggende treningsgrupper, som igjen bidrar til å redusere et voksende folkehelseproblem.

Nøkkelord: Eldre, fall, multikombinerte treningskombinasjoner, forebygging.

Abstract

The effects of combined exercise for preventing falls in elderly: a literature study

Objective: To explore what kind of combined exercise that are most effective for preventing falls in elderly, with the focus of assessing whether updated research evidence is in accordance with the implementation of «Sterk og stødig», a practical fall prevention program in the Norwegian municipalities. their approach towards patients with traumatic life experiences and complex symptoms.

Research question: «What kind of combined exercise is most effective for preventing falls in elderly?»

Method: The study was conducted as a literature study. A systematic search was administered in the database Medline (EBSCOhost), wherein five articles were included and assessed.

Results: Overall, preventive exercise showed unclear effects on incidence of falls in elderly. Findings indicate that balance- and strength training are key components that should be included in fall prevention programs. However, one of the most important aspects for understanding the effects may be the total workload, herein including the interaction between intensity, frequency, and duration in this type of exercise.

Conclusion: Based on available up-to-date research evidence, it is difficult to conclude what kind of specific combination of exercise that are most effective. Nevertheless, elements such as balance- and strength training combined with an adequate total workload seems to have the best effect in connection to prevention of falls. Hence, updated research evidence was in accordance with the implementation of «Sterk og stødig», which focuses on both strength- and balance training and other activities that increases the total workload, and thus should be considered an important preventive intervention from a public health perspective.

Keywords: Elderly, fall, multi-combination exercise, prevention.

Innledning

Vi lever stadig lenger, og personer over 65 år er den hurtigst økende aldersgruppen i den vestlige industrialiserte verden (1). Flere eldre i samfunnet fører til en befolkning som er tregere, svakere, stivere og mer ustø. Om lag 1/3 av alle over 65 år har minst én fallepisode per år, og av dem som faller, er halvparten utsatt for gjentatte fall (2). Selv om bare ca. 20% av alle fall fører til alvorlige skader, representerer disse omtrent 20-30% av alle skaderelaterte sykehusinnleggelser. Viktigheten av å forhindre fall kan understrekes ved at det er rapportert at 80% av eldre kvinner foretrekker døden fremfor et «vondt» hoftebrudd som vil resultere i sykehusinnleggelse (3). Tall fra THFT-studien (Trondheim Hip Fracture Trial) viser til en gjennomsnittskostnad på 500.000 kroner i det påfølgende året som følge av et hoftebrudd. I tillegg til direkte samfunnsmessige helsetjenestekostnader kommer det kostnader i form av den individuelle pasients smerter, lidelse, funksjonssvikt, redsel for nye fall, avhengighet og tap av helserelatert livskvalitet, samt bidrag og støtte fra familie og venner (4). Fall og fallskader representerer et voksende folkehelseproblem, og derav er det viktig å understreke nødvendigheten av at eldre mottar effektive fallforebyggende tiltak.

Trening er et av de mest effektive fallforebyggende enkelttiltakene hos hjemmeboende eldre med gradvis funksjonssvikt (5). I den systematiske oversikten til Sherrington et al., ble effekten av trening for å forebygge fall blant eldre undersøkt (5). Oversiktsstudien viser til at færre vil falle, og antall fall alt i alt vil reduseres med trening blant eldre som bor hjemme. Dermed kan trening føre til en reduksjon i behov for medisinsk tilsyn etter fall og en liten nedgang i bruddskader.

Aktivitetshåndboken (2009) viser til ulike studier som undersøker effekten av fysisk aktivitet og trening som et forebyggende tiltak hos eldre, hvor det inkluderes forskjellige treningsformer som styrketrening, utholdenhetstrening, balansetrening osv. (6). Funn fra denne typen studier viser til bedre balanse og redusert risiko for fall, og antall fall. Store amerikanske multisenterstudier har omfattet utholdenhetstrening, styrketrening, tai chi- og bevegelighetstrening, og har påvist effekter på forskjellige balansemomenter, men det er ikke slått fast hvilken form for trening som har størst effekt (6). Med sikte på å forbedre og opprettholde balansen anbefales derfor generelle treningsprogrammer som omfatter både styrke og utholdenhet, og som trener opp balansen, bevegeligheten og koordinasjonen (6).

Oversiktsstudier viser til at en kombinasjon av ulike treningsformer er mest effektivt på forebygging av fall hos eldre. Likevel mangler det forskning på hvilken kombinasjon av treningsformer som vil gi best effekt på forebygging av fall hos hjemmeboende eldre. På denne bakgrunn, vil det i denne studien utføres et systematisk søk for å besvare følgende problemstilling: «Hvilken kombinasjon av treningsformer er mest effektive for fallforebygging hos eldre?»

Metode

Studiedesign

Denne litteraturstudien har brukt et systematisk studiedesign for å besvare problemstillingen. Ved bruk av dette studiedesignet er forskningslitteratur blitt søkt og vurdert ved hjelp av en systematisk tilnærming (7). Begrunnelse for valg av studiedesign, er at det gir en god oversikt over tilgjengelig forskningslitteratur innen bestemte forskningsfelt. Ettersom det i 2019 ble publisert en omfattende systematisk meta-analyse med nyeste funn av fallforebygging for eldre, der funnene viser til best effekt blant studier som bruker ulike treningsintervensjoner, ga dette en gyllen mulighet til å få ytterligere kunnskap i dette emnet, samt diskutere oppdatert forskningslitteratur i lys av implementering i praksis. Dette er bakgrunnen for at et systematisk studiedesign er brukt for å se nærmere på multifaktorielle treningsformer, og hvilke kombinasjoner som kan gi best effekt på fallforebygging hos eldre.

Valg av databaser og søkestrategi

Aktuelle vitenskapelige databaser for litteratursøket ble funnet gjennom universitetsbibliotekets nettsider. Det ble utført søk i databasen Medline via EBSCOhost, som er en databasevert som tilbyr flere databaser i samme søkegrensesnitt. Medline er en medisinsk helsefaglig database. For å få en generell oversikt over hva som blitt skrevet på feltet, ble det også utført søk i ORIA. Fra 04.02.2020 til 02.03.2020 ble det utført systematiske søk gjennom artikkeldatabaser, og søkeordene har som følge av dette endret seg etter hvert som vi kom fram til fokuset i studien.

For å gjennomføre et systematisk og strukturert søk, ble hovedbegrepene i problemstillingen plassert i en PICO-tabell (Tabell 1). PICO er et verktøy som benyttes for å dele opp problemstillingen på en hensiktsmessig måte (8). Videre bidrar PICO til å identifisere og organisere søkeord og klargjøre inklusjons- og eksklusjonskriterier for utvelgelse av litteratur. Kjernebegrepene ved problemstillingen er fremstilt i Tabell 1, slik at hver bokstav (PICO) representerer hvert enkelt begrep:

Inklusjonskriterier: Fagfellevurderte artikler, artikler som inkluderte eldre (65+), fall og multifaktorielle treningskombinasjoner. Artiklene skulle være publisert i perioden 2009 – 2020 og skrevet på dansk, norsk, engelsk eller svensk. Deltakerne skulle bo hjemme. Artikler som inkluderte deltakere med tidligere historikk med fall og ingen historikk med fall – dette er derimot noe som er konsekvent bestemt i de enkelte artiklene.

Tabell 1
Tabell 1

Eksklusjonskriterier: Artikler publisert tidligere enn 2009, som inkluderte deltakere under 65 år og som bodde på sykehjem, bolig eller lignende. Artikler som inkluderte en singel treningsintervensjon og som er publisert på andre språk enn engelsk, norsk, dansk og svensk.

Søkeord

Tabell 2
Tabell 2

Søkeordene som ble brukt er basert på hovedbegrepene i problemstillingen. For å finne frem til internasjonal forskning ble søkeordene oversatt fra norsk til engelsk via mesh.uia.no og resulterte i følgende søkeord; «exercise», «random», «aged» og «fall». I tillegg til «exercise» ble «training» inkludert. Videre ble det inkludert ulike synonymer til «aged», som «elder*», «old», «older», «oldest» og «senior*». Det ble også inkludert synonymer til «fall», som «falls», «falling» og «slip». For å utvide søket ytterligere ble det også søkeordene «intervention*» og «trial*» inkludert. Det asteriske trunkeringstegnet; * ble anvendt for å inkludere ulike endinger på ordet (9). Søkestrengen besto av AND og/ eller OR for at de ulike søkeordene skulle gi mest mulig relevante treff. Kombinasjonen av ord med OR gjorde at alle ordene ble inkludert, og utvidet dermed søket, mens AND søkte etter begge vilkårene som dermed begrenset søket (7). Søkestrengen bestod også av TI for å sette en begrensning på at enkelte ord måtte stå i tittelen på forskningsartiklene. Ord som måtte forekomme i tittelen var «exercise OR training», «aged OR elder* OR old OR older OR oldest OR senior*» og «fall OR falls OR falling OR slip». Når søket ble begrenset på denne måten, er det mulig at sentral litteratur for problemstillingen ble ekskludert. Beslutningen ble tatt på bakgrunn av store mengder litteratur på det aktuelle emnet.

Søke- og utvalgsprosess

Figur 1
Figur 1

Det ble gjennomført søk i flere runder for å få innblikk i hvor mange relevante artikler og hvilke treff søkestrengen ga. Etter justering av søkeord, avgrensing på årstall og fagfellevurderte artikler, resulterte det endelige søket i 254 artikler. Det ble deretter foretatt screening av overskrifter og lesing av sammendrag, herunder ble 16 artikler valgt ut. Etter en ny screening av sammendraget, relevans samt inklusjons- og eksklusjonskriterier ble 10 artikler valgt ut for full gjennomlesning. Artiklene ble vurdert ut fra relevans for tematikk og problemstilling. Til slutt ble totalt fem artikler inkludert for videre studier. Utvelgelsesprosessen er illustrert i et flytdiagram (Figur 1) basert på Preferred Reporting Items for Systematic Reviews and Meta-Analysis (PRISMA). I Tabell 3 gis det oversikt over antall artikler som er vurdert for kvalifisering og som er inkludert i studien (10).

Resultater

Skjematisk oversikt over funn fra artikler (Tabell 3).

Tabell 3
Tabell 3

Diskusjon

Metodiske styrker og svakheter

Gjennom studien er det blitt tatt enkelte grep med hensyn til validitet og reliabilitet. Alle artiklene som er inkludert i studien er fra fagfellevurderte tidsskrifter, som viser til at artiklene er vurdert utfra strenge vitenskapelige retningslinjer som kan indikere at artiklene er pålitelige. Fremgangsmåten for innhenting av datamaterialet gjennom et litteratursøk, ble gjennomført og videre nøye beskrevet slik at studien i sin helhet skal fremstå som troverdig og reproduserbar. Det ble tatt i bruk eksklusjons- og inklusjonskriterier, slik at søkeordene skulle bli spesifisert nærmere problemstillingen. I tillegg ble PICO-søk benyttet for å sikre et systematisk og beregnet søk, noe som også styrket relevansen for datamaterialet.

Inkludering av systematisk tilnærming med MeSH termer, bidrar til at søkene kan reproduseres og videre styrker oppgavens reliabilitet. Gjennom inkludering av åpne søkeord som «exercise» og «training» ble alle former for trening inkludert i søkestrengen, noe som kan anses som en styrke. Imidlertid ble det inkludert forskjellige søkeord for «eldre». I den forbindelse var det ikke en samlet gjennomsnittsalder som gikk igjen i artiklene. Dette kan anses som en svakhet, ved at utgangspunktet hos deltakerne varierte, noe som igjen kan ha bidratt til ulike resultater. Ettersom søkestrengen ikke konkretiserte noe om kjønn, ble artikler som inkluderte ett eller begge kjønn vurdert. Kvinner og menn har naturligvis forskjellig utgangspunkt når det kommer til muskelstyrke og trening generelt. Dette kan derfor føre til utfordringer knyttet til å sammenligne resultatene, og det kan derfor svekke studiens generaliserbarhet.

Når det gjelder studiedesign ble det tatt et bevisst valg ved å bare inkludere randomiserte kontrollerte studier. Dette regnes som gullstandarden innen forskning for å finne årsakssammenhenger, og i den forbindelse vil trolig dette være den mest hensiktsmessige forskningsmetoden for å undersøke effekten av trening for fallforebygging hos eldre. Litteraturstudien har bare inkludert randomiserte kontrollerte studier, noe som bør betegnes som en styrke, ettersom dette studiedesignet vurderes til å ha lavere risiko for potensielle bias. Likevel er det en svakhet at dette studiedesignet ofte har en lav ekstern validitet, derav gyldighet i andre populasjoner (11).

Kombinasjoner av treningsformer

Oppdatert internasjonal forskning på fallforebygging hos eldre fremhever viktigheten av å inkludere ulike treningskombinasjoner som balanse- og styrketrening og funksjonell trening for å forebygge fall hos eldre (5). Med bakgrunn i dette kan enkelte funn i denne studien støtte opp under den nyeste oppsummerte meta-analysen på dette feltet. Imidlertid inkluderer studiene ulike komponenter av de overnevnte faktorene. Når det gjelder funksjonell prestasjon hos eldre er muskelpower en bedre prediktor enn det muskelstyrke er (12). Med unntak av studien til Iwamoto, J., et al., er det lite oppmerksomhet viet til muskelpower når det gjelder forebygging av fall i de utvalgte artiklene. Muskelpower er et produkt av kraft og hastighet, og er i motsetning til muskelstyrke i stor grad relatert til fall (12). Trolig kan dette bety at forbedring av muskelpower fremfor muskelstyrke ser ut til å være viktigere i forebygging av fall hos eldre (13). Dette blir for øvrig ikke vektlagt i de fire andre artiklene i denne studien.

Systematiske oversikter har funnet at de med gangproblemer har dobbelt så stor sjanse for å falle enn de uten (5). Det er rapportert at de fleste fall hos hjemmeboende eldre skjer under gange, hvor balanseproblem og nedsatt muskelstyrke er blant de viktigste risikofaktorene (14). På denne bakgrunn er det viktig å fremheve viktigheten av balansekomponenten i treningen, fordi funksjonell balansetrening inneholder koordinasjonstrening som er sentralt når eldre skal gå eller snu seg (14). Disse funnene samsvarer med Sousa et al., og Iwamoto, J., et al., som understreker viktigheten av å inkludere trening av gange hos eldre. Styrketrening kan føre til økt gangprestasjon, noe som trolig vil være et resultat av økt styrke i underekstremiteten (15). Trening av gange vil også være viktig for å øke gangtrinnets lengde for å forhindre fall forårsaket av snubling (13). I tillegg kan normal ganghastighet bli bedre gjennom systematisk trening, i motsetning til at inaktivitet vil føre til langsommere ganghastighet (16).

Balansekomponenten i trening er minst like viktig som styrketrening for å forhindre fall hos eldre (14). Imidlertid kan det være mulig å oppnå forbedret balanse gjennom andre former for trening, som ikke systematisk trener balanse, hvorav balansen likevel blir utfordret gjennom andre funksjonelle øvelser (15). Dette skyldes at balansekomponenten er forskjellig i ulike aktiviteter, og det finnes derfor ingen universelle øvelser for balanse (1).

Når det gjelder kombinasjonen av ulike treningsformer som balanse, styrke og funksjonell trening er dette noe som for det første demper det aldersrelaterte reduksjonen i funksjonell kapasitet, som igjen er forbundet med fallrisiko (15; Patil et al., 2015). For det andre gir treningen beskyttelse mot å falle, samt forbedrer og opprettholder funksjonsevnen for eldre mennesker i risikosonen. Mer konkret viser dette til at trening kan redusere alvorlighetsgraden av et fall ved at individets reaksjonstid og beskyttende reflekser forbedres, noe som gjør at landingsfasen til fallet blir tryggere (16). Med andre ord gir en kombinasjon av ulike treningsformer økt energi til å gjøre flere oppgaver, forbedre funksjon under aktiviteter og bidrar til økt deltakelse i dagliglivet (17). Likevel eksisterer det ingen konsensus i litteraturen om hvilke treningsformer som bør kombineres eller som er mest effektive – men den totale treningsbelastningen kan være sentral i denne sammenheng.

Dose-respons-effekt

Effekten av trening for eldre gir helsegevinster og risikoreduksjon i et dose-respons-forhold, der økt intensitet, varighet og frekvens på treningen innebærer ytterligere helsegevinst (18). Det ble ikke funnet signifikante forskjeller i antall fall og antall skadelige fall mellom intervensjonsgruppene og kontrollgruppen i studien til Freiberger et al., Til tross for at studien inkluderte utfordrende balansetrening, som blir sett på som en viktig del for å forhindre fall, viste de tre ulike tiltakene uventet ingen bedring i antall fall eller skadelige fall mellom 12 og 24 måneders oppfølging. Imidlertid er det viktig å poengtere at studien bare hadde en varighet på 16 uker, med trening 60 minutter, to dager i uken. For det første vil dette sannsynligvis fremheve viktigheten av at det må gjennomføres en bestemt treningsdose for å oppnå signifikante resultater i fallforekomst hos eldre. For det andre styrker dette budskapet til Helsedirektoratets anbefalinger om at eldre med nedsatt mobilitet bør gjøre balanseøvelser og styrketrening tre eller flere dager i uken for å forhindre fall (19). Studien fremhever på denne måten at det bør fokuseres mer på samspillet mellom intensitet, frekvens og varighet av styrke- og balanseøvelser med tanke på å oppnå varige resultater, ettersom resultatene fra den nåværende studien viste at kortsiktige effekter ikke alltid opprettholdes, og at effekten kan bli forsinket (20).

Sousa et al., og Iwamoto, J., et al., hadde en treningsfrekvens på tre dager i uken, der begge oppnådde en reduksjon i forekomst av fall. Med bakgrunn i dette støtter det opp Helsedirektoratets anbefalinger (19). Når det gjelder studien til Clemson et al., er «dose- respons-effekt» sentralt. Ettersom LIFE-aktiviteter oppstår når muligheten byr seg på dagtid i hjemmet, vil det sannsynligvis føre til en høyere treningsfrekvens og dermed en større total treningsbelastning (dose). Studien registrerte en reduksjon på 31% i frekvensen av fall for deltakerne i LIFE-programmet, sammenlignet med kontrollprogrammet. Sett under ett, indikerer dette viktigheten av en bestemt dose for å oppnå langsiktige effekter på fall hos eldre.

Implementering i praksis

Det er vist at eldre personer følger opp intervensjoner om fysisk aktivitet og trening når de kan velge ut fra egne behov og ønsker, når konkurranse ikke er et hovedmål, og når aktiviteten foregår i omgivelser som føles trygge og sikre (21). Likevel vektlegger ikke de inkluderte artiklene i denne studien hvorvidt de eldre opprettholdt treningen over tid. De inkluderte artiklene hadde en varighet med et sprang fra 16 uker til to år. Derimot kan det å få eldre mennesker til å opprettholde treningen på egenhånd sannsynligvis være utfordrende. Med bakgrunn i dette understrekes behovet for lavterskeltilbud i trygge og sikre omgivelser. «Sterk og stødig» er et slikt gruppetreningstilbud som foregår en gang i uka. Imidlertid må dette suppleres med egentrening for å bedre muskelstyrke og balanse (22). «Sterk og stødig» kan derfor snarere ses på som en praksisnær tilnærming av de inkluderte artiklene i denne studien.

«Sterk og stødig» er et gruppetreningsprogram som inneholder de ulike komponentene som er inkludert i artiklene; utholdenhet, styrke og balanse. Øktene har en varighet på 60 minutter, som kan ses i likhet med studiene til Sausa et al., og Freiberger et al. «Sterk og stødig» kan også relateres til studien til Iwamoto et al., ved å fokusere på muskelpower, derav i «Sterk og stødig» gjelder bevegelser mot tyngdekraften (22). Egentreningsprogrammet til «Sterk og stødig» kan videre ses i overensstemmelse med LIFE-programmet i studien til Clemson et al. Likevel skiller LIFE-programmet seg ut fra et vanlig egentreningsprogram med å fokusere på bevegelser som er innebygd i hverdagsaktiviteter. I stedet for et foreskrevet sett med øvelser som gjennomføres flere ganger i uken, oppstår LIFE-aktiviteter når muligheten byr seg på dagtid (17). På den ene siden kan dette resultere i en høyere treningsfrekvens av trening gjennom uka, hvorav de eldre kan oppnå høyere funksjonell kapasitet. På den andre siden krever det en stor mengde tid og motivasjon for å etablere en ny vanemessig atferd i utvalgte situasjoner. Likevel vil det å sette seg på huk i en knebøy i stedet for å bøye seg i livet for å lukke en skuff, sannsynligvis gi mer effekt. Imidlertid kan det diskuteres hvorvidt slike små endringer vil gi økt muskelstyrke og balanse hos eldre over tid.

Når det gjelder målgruppen i «Sterk og stødig» kan det trolig være utfordrende å sikre at tilbudet når ut til dem det faktisk er beregnet for. Spreke eldre, det vil si funksjonsfriske eldre uten gange- og/eller balanseutfordringer vil ha behov for mer utfordrende trening, samtidig som eldre med brått funksjonsfall og/eller eldre som ikke innfrir kriteriene for «Sterk og Stødig», bør sannsynligvis tilbys individuell vurdering av fysioterapeut, eventuelt anbefales å ta kontakt med fastlege (23). Inkludering av en befolkning som ikke har tydelig risiko for fall eller frykt for å falle kan dermed være mulig forklaring for manglende effekt på kombinasjon av ulike treningsformer (20). Innholdet i «Sterk og stødig» er utarbeidet spesielt for målgruppa, og vil således ikke nødvendigvis være overførbar til bruk i fallforebyggende trening rettet mot andre målgrupper (23).

Det er rapportert at treningsprogram for fallforebygging bør inneholde en komponent av utholdenhet for at den eldre skal ha krefter til å gjennomføre dagens aktiviteter, og fordi fysisk tretthet påvirker balansekontroll (14). Samtidig er det rapportert at treningsprogrammer for å forebygge fall som inneholder oppfordring om å gå turer som en del av tiltaket, er vist å være mindre effektive enn opplegg uten gåturer (5). Dette betyr nødvendigvis ikke at vi skal oppfordre eldre til ikke å gå tur, men heller gradere rådene i takt med at vedkommende bedrer funksjonen sin. Utholdenhetstreningen i «Sterk og stødig» er lagt opp som intervalltrening med moderat til høy intensitet i arbeidsperiodene. Ulike variasjoner av gange samt sving- og sviktøvelser benyttes samtidig i denne delen av treningen. På denne måten vil ulike variasjoner av gange gi positiv effekt på balanse, koordinasjon, reaksjonstid og effektivitet i gange (ganghastighet) (23). Dette viser for øvrig til et sentralt prinsipp i trening, hvorav flere komponenter kan bli utfordret gjennom en kombinasjon av treningsformer. For eksempel kan en kombinasjon av styrketrening og utholdenhet øke smidighet, statisk og dynamisk balanse, og styrke i underekstremiteten (15).

Clemson et al., viser til at antallet eldre som rutinemessig deltar i styrketrening er under 10%, og muligens enda lavere for aktiviteter som utfordrer balansen. Studien understreker også at for menneskene over 70 år er det de mer sunne og funksjonsdyktige som driver med balanse- og styrketrening (17). Sett under ett kan dermed «kombinasjon» ses på som et nøkkelord i denne studien. Implementering av et egentreningsprogram eller LIFE-programmet, kombinert med et strukturert gruppetreningstilbud som «Sterk og stødig», kan tenkelig gi best effekt på fallforebygging for eldre. På denne måten kan eldre trenes under strukturerte forhold hvor de ulike komponentene som utholdenhet, styrke og balanse blir ivaretatt, samtidig som egentreningsprogrammet bidrar til økt frekvens og opprettholdelse av Helsedirektoratets anbefalinger om styrke- og balansetrening tre eller flere ganger i uken (19).

Konklusjon

Litteraturstudien peker på at balanse- og styrketrening i kombinasjon med tilstrekkelig dosering (total arbeidsbelastning) er av stor betydning med henblikk på å vurdere de mest effektive tiltak. «Sterk og stødig» som et praksisnært kommunalt lavterskeltilbud samsvarer med oppdatert forskning på feltet, og tilbyr derav trening som kombinerer utholdenhet, styrke og balanse. Tilbudet bidrar på denne måten til at flest mulig eldre kan leve selvstendig med minst mulig hjelpebehov – lengst mulig.

Litteraturliste

1. Helbostad JL, Østerås H. Fysisk aktivitet og trening som helsefremming, forebygging og behandling. In: Helbostad J, Granbo R, Østerås H, editors. Aldring og bevegelse : fysioterapi for eldre. 2 ed. Oslo: Gyldendal akademisk; 2016. p. 62-78.

2. Ranhoff AH, Johannessen T. Fall og falltendens hos eldre. 2019. In: Legehandboka. Available from: https://legehandboka.no/handboken/kliniske-kapitler/geriatri/symptomer-og-tegn/fall-og-falltendens-hos-eldre/#fagmedarbeidere.

3. Salkeld G, Cameron ID, Cumming RG, Easter S, Seymour J, Kurrle SE, et al. Quality of life related to fear of falling and hip fracture in older women: a time trade off study. BMJ (Clinical Research Ed). 2000;320(7231):341-6.

4. Hektoen LF. Kostnader ved hoftebrudd hos eldre. HiOA; 2014.

5. Sherrington C, Fairhall N, Wallbank G, Tiedemann A, Michaleff ZA, Howard K, et al. Exercise for preventing falls in older people living in the community: an abridged Cochrane systematic Review. British journal of sports medicine. 2019. http://dx.doi.org/10.1136/bjsports-2019-101512

6. Lexell J, Frändin K, Helbostad JL. Fysisk aktivitet for eldre. In: Bahr R, editor. Aktivitetshåndboken: fysisk aktivitet i forebygging og behandling. IS-1592. Oslo: Helsedirektoratet; 2009. p. 62-72.

7. Aveyard H. Doing a literature review in health and social care : a practical guide. 3 ed. Maidenhead: McGraw-Hill/Open University Press; 2014.

8. Grønseth R, Jerpseth H. Bacheloroppgaven i sykepleie : praktiske råd i skriveprosessen. 1 ed. Bergen: Fagbokforlaget; 2019.

9. Rienecker L, Stray Jørgensen P. Den gode opgave : håndbog i opgaveskrivning på videregående uddannelser. 5 ed. Fredriksberg: Samfundslitteratur; 2017.

10. Moher D, Liberati A, Tetzlaff J, Altman DG. Preferred Reporting Items for Systematic Reviews and Meta-Analyses: The PRISMA Statement. Annals of Internal Medicine. 2009;151(4):264-W64.

11. Kolle E, Grydeland M. Begrepsavklaringer. In: Torstveit MK, Lohne-Seiler H, Bertsen S, A. Anderssen S, editors. Fysisk aktivitet og helse : fra begrepsforståelse til implementering av kunnskap. Oslo: Cappelen Damm akademisk; 2018.

12. Lohne-Seiler H, Langhammer B. Effekt av trening. In: Lohne-Seiler H, Langhammer B, editors. Fysisk aktivitet og trening for eldre : betydning for fysisk kapasitet og funksjon. 2 ed. Oslo: Cappelen Damm akademisk; 2018.

13. Iwamoto J, Suzuki H, Tanaka K, Kumakubo T, Hirabayashi H, Miyazaki Y, et al. Preventative effect of exercise against falls in the elderly: a randomized controlled trial. Osteoporosis International: A Journal Established As Result Of Cooperation Between The European Foundation For Osteoporosis And The National Osteoporosis Foundation Of The USA. 2009;20(7):1233-40. https://doi.org/10.1007/s00198-008-0794-9

14. Helbostad JL. Forebygging av funksjonstap og falltendens. In: Helbostad J, Granbo R, Østerås H, editors. Aldring og bevegelse : fysioterapi for eldre. 2 ed. Oslo: Gyldendal akademisk; 2016. p. 111- 40.

15. Sousa N, Mendes R, Silva A, Oliveira J. Combined exercise is more effective than aerobic exercise in the improvement of fall risk factors: a randomized controlled trial in community-dwelling older men. Clinical Rehabilitation. 2017;31(4):478-86. https://doi.org/10.1177/0269215516655857

16. Patil R, Uusi-Rasi K, Tokola K, Karinkanta S, Kannus P, Sievänen H. Effects of a Multimodal Exercise Program on Physical Function, Falls, and Injuries in Older Women: A 2-Year Community-Based, Randomized Controlled Trial. Journal Of The American Geriatrics Society. 2015;63(7):1306-13. https://doi.org/10.1111/jgs.13489

17. Clemson L, Singh MAF, Bundy A, Cumming RG, Manollaras K, O’Loughlin P, et al. Integration of balance and strength training into daily life activity to reduce rate of falls in older people (the LiFE study): randomised parallel trial. BMJ: British Medical Journal (Overseas & Retired Doctors Edition). 2012; 345 (7870):14-. https://doi.org/10.1136/bmj.e4547

18. Langhammer B. Sammenheng mellom fysisk aktivitet og helse. In: Lohne-Seiler H, Langhammer B, editors. Fysisk aktivitet og trening for eldre : betydning for fysisk kapasitet og funksjon. 2 ed. Oslo: Cappelen Damm akademisk; 2018. p. 62- 72.

19. Helsedirektoratet. Anbefalinger om kosthold, ernæring og fysisk aktivitet. Rapport IS–2170. Oslo 2014.

20. Freiberger E, Häberle L, Spirduso WW, Zijlstra GAR. Long-term effects of three multicomponent exercise interventions on physical performance and fall-related psychological outcomes in community-dwelling older adults: a randomized controlled trial. Journal Of The American Geriatrics Society. 2012;60 (3): 437-46. https://doi.org/10.1111/j.1532-5415.2011.03859.x

21. Langhammer B. Motivasjon for fysisk aktivitet og trening hos eldre. In: Lohne-Seiler H, Langhammer B, editors. Fysisk aktivitet og trening for eldre : betydning for fysisk kapasitet og funksjon. 180-183. 2 ed. Oslo: Cappelen Damm akademisk; 2018.

22. «Sterk og stødig». Om oss 2020 [Available from: http://sterkogstodig.no/no/startside/.

23. Granbo R, Simonsen E, Helbostad JL. Forebygging av funksjosnsvikt og fall hos eldre - Hvordan implementere Sterk og Stødig i en kommune; 201