Boligens betydning for deg

Skrevet av Martin Moum Hellevik, fysioterapeut, Tønsberg kommune. 

Innlegget ble først publisert i Tønsbergs Blad den 3.2.25, og gjengis med tillatelse.

Jeg jobber som fysioterapeut ved en kommunal rehabiliteringsenhet.

Pasientene som kommer hit er stort sett 75 år eller eldre, og flesteparten av disse er i behov av et tidsavgrenset rehabiliteringsopphold etter at de har vært innlagt på sykehus grunnet sykdom eller skade. De befinner seg i en mellomfase. Man er frisk nok til å skrives ut fra sykehus, men ikke frisk nok til å kunne reise hjem.

Disse pasientene representerer en av gruppene som vi vet vil øke betydelig i årene som kommer. Er du en av dem som snart bikker 75 år? Da må du sannsynligvis belage deg på å oppleve en funksjonssvikt over de neste fem, ti eller 15 årene som vil medføre behov for ett eller flere slike rehabiliteringsopphold.

Heldigvis bor du i et land hvor rehabiliteringsfeltet innehar tilstrekkelig kompetanse til å hjelpe deg. Gjennom rehabiliteringsforløpet tilrettelegges tverrfaglig behandling slik at du kan gjenvinne funksjon. Funksjon som gjør at du kan fungere så selvstendig som mulig i hverdagen. Og da, forhåpentligvis, leve et liv fylt av verdi, glede og tilhørighet.

Det er dessverre mørke skyer på horisonten. Mengden eldre pasienter med behov for rehabilitering øker raskt. Såpass raskt at dersom vi ikke evner å bedre forutsetningene for rehabilitering, så blir trykket så stort at vi ikke lengre kan yte den helsetjenesten som er nødvendig for at du skal få den hjelpen du trenger.

Her føler jeg på en plikt til å belyse dette problemet. Og peke på en løsning. Løsningen finnes, finurlig nok, ikke i helsevesenets hender, men i stedet i dine og dine pårørendes hender.

En av de store flaskehalsene

Dette høres kanskje rart ut, men det som i dag skaper en av de største flaskehalsene innen rehabilitering av eldre pasienter er pasientens egen bolig.

Din bolig.

Det er nemlig boligen som ofte legger rammene for hva et rehabiliteringsopplegg skal inneholde. Dette kommer av at rehabiliteringsopphold er tidsavgrenset (som regel fra én til fire uker), og du må på ett eller annet tidspunkt reise videre. I og med at det i dag er overfylte ventelister på kommunale langtidsplasser (sykehjem) og tilrettelagte omsorgsboliger kan du ikke bare ta en tur dit.

Derfor må du som oftest hjem til din egen bolig.

Da blir uvesentlige ting plutselig vesentlige: Har inngangstrappen rekkverk? Hvor høy er dørtersklene? Hvor lav er senga? Er det flere etasjer? Kan man snu en rullator inne på badet? Kan man feste støttehåndtak i veggene? Er det plass til sykeseng? Lista med slike spørsmål er lang, og i overraskende mange boliger er svarene på spørsmålene bemerkelsesverdig nedslående. Boligenes utforming gjør ofte at rehabiliteringen ikke strekker til.

Rehabilitering hjelper, men kun til en viss grad

Vi kan oppnå mye gjennom rehabilitering. Du kan for eksempel gjenvinne evnen til å forflytte deg, lage mat, stelle deg selv, og gå turer. Det er givende å være del av et opplegg som muliggjør dette.

Men som fysioterapeut blir man også vitne til hvor begrenset gevinsten av rehabilitering kan bli dersom du må reise hjem til en lite tilrettelagt bolig.

Hvis du som nå leser dette tenker at "boligen min kan da umulig være et så stort problem?", prøv følgende: Ta på briller med feil synsstyrke, teip balanseputer under fotsålene, ta på en ryggsekk med 15 kg i, kanskje kombinere disse, alle samtidig? Forsøk så å ta en spasertur rundt i boligen.

Høy alder kombinert med nedsatt muskelstyrke og svekket balanse gjør at bortimot enhver forflytning er forbundet med fallfare. En fallfare som øker betydelig om boligen i tillegg er full av hindre. Bor du derimot i en tilrettelagt bolig med alt på ett plan, lave dørterskler, brede døråpninger, ingen trapper, god plass til manøvrering av rullatoren, ja da øker med en gang mulighetene for at rehabilitering etter funksjonssvikten kan gi så god gevinst som mulig.

Ta valget før det er for seint!

I de aller fleste kommunene i Norge er det lang ventetid på alle tilrettelagte boliger som disponeres av kommunen: Søker du for eksempel på en langtidsplass (sykehjemsplass) er ventetiden ofte opptil, og enkelte ganger over, ett år. I tiden framover vil nok ventelistene øker desto mer.

Og man trenger ikke lese mange nyhetsartikler for å finne ut at Kommune-Norge ikke akkurat sitter på en enorm pengesekk til å bygge flere slike boliger. Kanskje du bør ta stilling til boligens egnethet i forkant av en fremtidig funksjonssvikt, og tilrettelegger slik at livet kan leves selv om du må gå med rullator eller sitte i en rullestol?

Det kan være lurt!

For ordens skyld: Martin Moum Hellevik er også programvert for podcasten "Lateralt og medialt - en podcast om fysioterapi", som utgis av Fysioterapeuten.