Bokanmeldelse

Alt har en sammenheng

Sammensatte lidelser - Et samfunnsspeil

Forfatterne er opptatt av at boken skal gi praksisnær innsikt. Sentralt er pasienthistoriene. Anne Luise Kirkengen intervjuet åtte pasienter ved en smerteklinikk - seks kvinner og to menn. Målet var å finne en mulig sammenheng mellom livshistorie og helseplager hos disse pasientene.

Erfarne forfattere

Eline Thornquist er fysioterapeut og spesialist i psykomotorisk fysioterapi. Hun er dr. philos. og professor emerita, og har undervist studenter både i Tromsø og Bergen i mange år. Samtidig med dette har hun drevet klinisk praksis. Hun har også skrevet en rekke fagbøker og artikler.

Anne Luise Kirkengen er lege, dr.med. og professor emerita ved Allmenn medisinsk forskningsenhet ved NTNU. Hun har bred klinisk erfaring innen allmennmedisin, i tillegg til undervisning og skriving av faglitteratur.

Et samfunn i endring

Forfatterne er opptatt av samfunnsperspektivet. De beskriver samfunnsendringer over tid. Stadig færre arbeider i primærnæringer og industri. Flere i servicenæringer og innen IKT. Dette har medført endrede arbeidsoppgaver og endret bruk av kroppen. Vi sitter mer, beveger oss mindre og er offer for ensidig muskelbruk – med helseplager som følge. Et økende krav om effektivitet og lønnsomhet, ofte i sammenheng med globalisering, representerer også økt grad av stress for den enkelte arbeidstaker, med tiltakende helseplager som resultat.

Et helsevesen i endring

Sammensatte lidelser - Et samfunnsspeil

Thornquist, Eline og Kirkengen, Anna Luise

Fagbokforlaget 2020

166 sider

329 kr

ISBN 9788245034066

Helsevesenet har også opplevd store endringer. Teknologi spiller en stadig større rolle både i primær- og spesialisthelsetjenesten. Kliniske undersøkelser tillegges ofte mindre verdi. Billeddiagnostikk og blodprøver står i førersetet. Krav om innsatsstyrt finansiering ved sykehus med stykkprisfinansiering har resultert i at kvantitet er blitt et viktig mål for effektivitet. Antall operasjoner telles og måles. Forfatterne skriver at lønnsomhet og kvalitet har skilt lag.

Mange pasienter krever stadig mer av helsevesenet, gjerne med en forventning om at helsevesenet skal holde dem friske. Fastleger kan komme i skvis mellom å forvalte samfunnets økonomi og pasienters krav om undersøkelser, som ikke nødvendigvis vurderes som nødvendig, og som i tillegg medfører ekstra unødige kostnader. Økt fokus på trening, kosthold og utseende kan være med på å forsterke slike uheldige forventninger til helsevesenet.

Helsevesenet har også blitt stadig mer spesialisert. Kroppen er delt opp i en rekke organer og funksjoner som undersøkes og behandles hver for seg. I tillegg er det en rekke behandlere med ulik bakgrunn og innfallsvinkel til behandling, hver med sitt ståsted. Ofte vil en helhetlig og samarbeidende behandlingsstrategi være fraværende. Forfatterne setter ikke spørsmål ved den medisinske fagkunnskapen, men de beklager at pasientenes kropp er undersøkt og behandlet stykkevis og delt uten noen helhetlig forståelse av pasientenes problemer.

Stykkevis og delt – eller helt?

De åtte pasientkasusene i boken har alle prøvd mange ulike behandlingsformer, ofte med svært begrenset virkning. Et menneskesyn med en oppdeling i kropp og i sjel har vært ødeleggende. ALK kartla gjennom intervjuer pasientenes oppvekst, familieforhold og seinere voksenliv. Det kom frem at flere hadde opplevd store traumer som seksuelle overgrep i oppveksten, misbruk av alkohol hos pårørende, omsorgssvikt, fysisk vold i oppvekst og ekteskap - for å nevne noe. Disse forholdene ble i liten grad etterspurt av helsevesenet og tillagt betydning for plagene. Kirkengen har valgt en tilnærming med en pågående intervjuform, noe som er godt dokumentert i boken. Gjennom disse intervjuene ble pasientenes egen forståelse av sammenhengene mellom levd liv og kroppslige plager tillagt stor betydning.

Vanskelige forhold i oppvekst og voksenliv hos flere av pasientene førte ofte til et kort utdanningsløp, og dermed begrensede jobbmuligheter. Pasientene i boken har vært sykemeldt i flere perioder, og mange endte opp med uføretrygd etter langvarige smerter.

Fra traume til langvarige smerter

Jeg nøyer meg med å referere fra en av historiene, som viser hvor viktig pasientens egen forståelse av sammenhengen mellom kropp og sjel er:

Eli hadde gjennomgått en operasjon i venstre skulder på grunn av langvarige smerter og artrose. Under behandling i seinere år oppdaget hun at hun holdt venstre arm anspent inntil kroppen - med hånden knyttet. Dette har hun i boken satt i sammenheng med måten seksuelt overgrep hadde skjedd fra hun var 10 til 12 år gammel (side 76 -80 i boken). Siden smerter i skulder er intimt bundet sammen med pasientens traume, vil terapeuten måtte ta hensyn til pasientens anspenthet/utrygghet som skyldes overgrepet.

Barndom, voksenliv og helseplager

Utviklingspsykologien viser hvor viktig en god relasjon mellom spedbarn og omsorgsperson er - fra første øyeblikk. Betydningen av at barnet blir møtt med hensyn til sine fysiske behov og får anerkjennelse for sin måte å uttrykke seg på, for videre å utvikle seg til et harmonisk og trygt menneske med en god porsjon selvtillit.

Det vises til sosiologen Erving Goffmans beskrivelse av stigma, og hvordan skam kan prege et voksenliv. Videre trekkes nevrovitenskapelige perspektiver og stressforskning inn, for å vise hvordan mange sykdommer påvirkes og forverres av stress. Langvarig stress og psykisk belastning kan for eksempel gi hormonelle forandringer, påvirke immunsystemet, muskeltonus, blodtrykk og blodsukker - og føre til sykdom.

Bokens store styrke er forfatternes forklaring av sammensatte lidelser i sammenheng med levd liv. Samfunnets verdier og strukturer, og helsevesenets forståelse av sykdom, tillegges også stor vekt. Boken gir en overbevisende forklaring på hvorfor vi som behandlere i langt større grad bør fokusere på oppvekst og miljø.

Einar Hafsahl, spesialist i psykomotorisk fysioterapi (MNFF)

Dette er en revidert versjon av anmeldelsen «Alt har en sammenheng», først publisert i fagbladet Psykomotorisk fysioterapi (nr. 1/21).