En lærebok om svimmelhet som alle bør lese!

Noen ganger leser man bøker som bare føles riktige. Riktige i form, og ikke minst riktige i innhold. Dette er følelsen jeg sitter igjen med etter å ha lest boken; «Fra Svimmelhet til Balanse». Boken er redigert og medforfattet av tre fysioterapeuter med meget god faglig tyngde innen forskning og vestibulær rehabilitering, og de har fått god hjelp av andre fagpersoner med tyngde innen respektive fagfelt.

Boken er tematisert på en måte som loser leseren gjennom fagfeltet svimmelhet og vestibulær rehabilitering slik at enhver vil kunne ha nytte av den, uavhengig av forkunnskap. Vaskeseddelen og forordet sier hvilken målgruppe de har siktet seg inn mot; «helsefagstudenter og klinikere i kommune- og spesialisthelsetjenesten». Her treffer de meget godt. Det blir gjennomgått historie, anatomi, fysiologi og patofysiologi samt rehabiliteringsteknikker/-tanker på en gjennomgående enkel og forståelig måte. Alle områder av prosessen blir adressert, fra den tidvis kinkige diagnostiseringen til de mange forskjellige måtene å angripe rehabiliteringen på.

Det jeg likte spesielt godt med boken er de kliniske eksemplene, og at det blir gjort et poeng ut av at spesielt øvelsesdosering hele tiden er en dynamisk prosess der kliniker og pasient gjennom dialog finner frem til den formen som best passer den enkelte kasus.

Ved siden av tradisjonell vestibulær rehabilitering og otonevrologisk kunnskap, har redaktørene funnet rom for at andre former for rehabilitering blir beskrevet. Dette anser jeg igjen som nyttig, da det sjelden er slik at helsepersonell til enhver tid har full oversikt over alle metoder som er tilgjengelige for å hjelpe den enkelte pasient. Selv jeg med min spesialiserte kunnskap innen svimmelhet finner det enkelte ganger vanskelig å matche noen pasienter med andre tiltak enn mine egne i de tilfellene der dette kanskje kunne passet vedkommende bedre.

Bokas struktur er stram og med tydelige rammer, noe som gjør det enkelt for meg som leser å se hva som kan være viktig å legge merke til. Det er hyppig bruk av tegninger og tabeller, spesielt i bokas andre del, der beskrivelsen av undersøkelses- og behandlingsteknikker og det vestibulære apparatets form beskrives, kan være vanskelig å forstå uten en visuell pekepinn.

Så hvilke ting kan jeg peke på som ikke optimale med boken? Ikke så mange - heldigvis. Det har dessverre sneket seg inn tydelige og unødvendige skrivefeil og enkelte feilbenevninger av tegninger. Dette er unødvendig, og burde ha blitt plukket opp i feilrettingsprosessen. Heldigvis er feilene små og få, så dette endrer ikke totalinntrykket av boken.

Av en annen og kanskje viktigere debatt er det faktum at det ikke er gitt noe rom i boken for hvordan man går frem med diagnostisering og behandling av pasienter som ikke har en fullt fungerende kropp. Jeg møtte en av redaktørene, Anne-Lise Tamber, på Geilo i 2019, og spurte da om det vil være rom i boken for behandling av f. eks blinde eller døve, noe hun håpet på at de kunne få rom til. Dessverre har dette ikke skjedd, det blir heller ikke nevnt i forordet der det adresseres at de pediatriske- og geriatriske populasjonene ikke har blitt prioritert. Dette gjør at fysioterapeuter som møter en populasjon med et ikke fullt fungerende sanseapparat og/eller andre fysiologiske mangler (lammelser, manglende underekstremiteter etc.) har en utfordring i å tenke alternativt på hvordan denne populasjonen best skal kunne møtes i klinikken. Så vidt meg bekjent er det heller ingen andre bøker som tar for seg vestibulær undersøkelse og behandling av nevnte populasjon.

Det gjør ikke boken noe dårligere, men er en gjentakende trend i faglitteratur, at den delen av befolkningen som har kroppslige «mangler» ikke blir tatt med. De utgjør ikke så mange pasienter, men det er allikevel i mine øyne viktig å ha gjort seg noen tanker om hvordan man går frem når man møter pasienter med en eller flere av de nevnte sanse-/bevegelsesinnskrenkningene, og svimmelhet som symptom.

Avslutningsvis vil jeg si at boken, som er den første av sitt slag i Norge skrevet på norsk, er et meget godt stykke arbeid. Jeg applauderer redaktørene for de timene de har lagt ned i å sette sammen en bok som inviterer leseren til å komme inn i den vestibulære rehabiliteringens verden. For studentene bør den være selvskreven, og jeg anmoder på det sterkeste våre utdanningsinstitusjoner om å inkludere den på pensumlisten. For klinikerne er den et meget hendig oppslagsverk når den svimle pasienten først dukker opp. Dette vil sikre at flere pasienter får den oppfølgingen de faktisk fortjener. Forhåpentligvis vil boken være med på sikt til å gjøre redaktørenes mål mtp. samhandlingsreformens «rett behandling på rett sted til rett tid» mantra til en sannhet også for den svimle pasienten.

Boken er sterkt anbefalt! God lesning.

Narve Bjørneseth, fysioterapeut, Apexklinikken.