Bokanmeldelse: Kroppen holder regnskap

Skrevet av Einar Hafsahl, spesialist i psykomotorisk fysioterapi MNFF.

Boken handler om traumer - mest om traumer som soldater i krig har gjennomgått. Men også om voksne personer som har opplevd incest/seksuelle overgrep i ung alder. Felles for dem alle er at de sliter med seinvirkninger av disse traumene.

Bessel van der Kolk har arbeidet i USA hele sitt liv og er en anerkjent psykiater innen traumeforskning. Han har mye erfaring som forsker og behandler.

Erfaring over lang tid som behandler har vært grunnleggende for bedre å forstå og hjelpe traumatiserte mennesker. Bessel van der Kolk forteller om sin personlige vei gjennom læring i møte med pasienter. Erfaringer han har gjort på egen hånd, sammen med kollegaer i arbeid og i møte med behandlere i andre sammenhenger.

Forfatteren er opptatt av hvordan de enkelte deler av hjernen fungerer i forhold til hverandre, i forhold til fornuft og følelser. Enkle og gode beskrivelser om lokalisering og funksjon av deler av hjernen, og hvordan hjernens funksjon hos en skadet traumatisert person er endret. For å forstå og behandle traumene hevder han er det viktig å forstå de ulike deler av hjernen og deres funksjon ved posttraumatiske tilstander.

Boken er enkel å lese. Den inneholder lærerike historier om traumatiserte personer og deres problemer med å leve. Historiene brettes ut over flere sider, og de gir et godt innblikk i hva personene har å stri med i livet. Triggere nevnes i den forbindelse, forhold som utløser reaksjoner som har sitt opphav i traumene. Fortiden lever videre i dem og påvirker dem i hvordan de opplever verden. De plages med sterk angst, som kan gjøre at de fungerer dårlig sosialt. De kan isolere seg av den grunn, forbli aleine og ensomme, mens andre kan stifte familie, men likevel fungere svært dårlig i relasjonelle forhold. Ekteskap kan oppløses som følge. Noen driver med selvskading, og mange ruser seg.

Disse reaksjonsmønstrene kalles posttraumatiske i denne sammenheng – for øvrig et ord som det etter min mening har gått inflasjon i. Det er ikke grenser for hva personer har opplevd og som blir omtalt som traumer. Det er hendelser som ikke er like alvorlige og går like dypt. Bessel van der Kolk reserverer det posttraumatiske til ettervirkninger av de virkelig alvorlige traumer påført personer, noe som gjør at de ikke fungerer i hverdagen. Her skiller han mellom traumer som er relatert til mellommenneskelige forhold og traumer etter blant annet ulykker. Mest alvorlig er når vold og/ eller incest blir utført av en person som skulle vært en omsorgsperson. Slike skadde relasjonelle forhold fører til vansker med å inngå trygge og relasjonelle forhold i voksen alder. Forfatteren skriver mye om hvor viktig gode oppvekstforhold er for å bli en sunn voksen person, og han støtter til seg teorier av kjente fagpersoner.

Kroppen er sentral, noe bokens tittel gjenspeiler. Bessel van der Kolk skriver om overflatisk og hurtig pust, noe som kjennetegner urolige og angstfylte pasienter. Og forsterket angst i forbindelse kroppslige fornemmelser som er forbundet med panikkanfall. Nummenhet i kroppen som en måte å stenge av vonde følelser. Han ser også en sammenheng mellom oppgitthet og en sammensunket kroppsholdning. Forfatteren anbefaler yoga som en av flere viktige tilnærminger for et bedre pustemønster og en bedre psykisk helse. Et kapitel har overskriften: «Å miste kroppen, å miste seg selv».

En annen interessant tilnærming er teater. Både det å være en deltaker, men også tilskuer i en tragedie, selv fra antikken eller fra Shakespeare, får deltakere til å kjenne seg igjen i sine konflikter og reaksjoner. Dette kan gjøre de godt gjennom en gjenkjennelse, hevder bokens forfatter.

Pasientene med posttraumatisk stress overveldes av sterke og uhåndterlige følelser, som ofte mangler forklaring for dem. De overveldes av angst. Rusmidler kan være en måte å døyve disse smertefulle opplevelsene på. Forfatteren er kritisk til at medisiner brukes aleine. Det må alltid skje i sammenheng med annen terapi. Selvregulering er en viktig del av behandling. Rusmidler og medisiner som demper symptomene lærer ikke pasienten å roe seg ned. Problemet er der når medisinene eller effekten av rusmidlene er ute av kroppen. Han argumenterer også mot et syn som reduserer følger av traumer til en kjemisk ubalanse.

Terapi med samtale ansees som viktig. Gjennom språket kan den traumatiserte få et forhold til sin historie på en sammenhengende måte. I en tidlig fase kan pasienten ha lite ord på følelser som blir overveldende. Historien om eventuelle overgrep er fragmentarisk og uten sammenheng, uten en begynnelse og uten slutt. De befinner seg i en tilstand. I den sammenheng har han gode erfaringer med gruppeterapi der de enkelte deltakerne blir dratt inn i den enkelte sin historie og problemer og kan gi støtte til hverandre. Flere andre behandlingsformer har fått egne kapitler, slik som EMDR og nevrofeedback.

Bessel van der Kolk er kritisk til bruken av diagnoser. Diagnoser kan tilsløre årsaken til plagene. I den forbindelse nevner han ADHD. I visse tilfeller kan det bak diagnosen ligge en forklaring med svært utrygge forhold i hjemmet, som forklarer personens atferd. Forfatteren har et samfunnsperspektiv på psykisk sykdom. Fattigdom fører til dårlig oppvekstforhold, noe som kan gi psykiske plager.

Boken vil være nyttig for alle fysioterapeuter, og kanskje spesielt psykomotoriske fysioterapeuter.