Bokanmeldelse: Bak teknologiens vesen

Hva er teknologi og kunstig intelligens, og hvordan fungerer digital teknologi? Hvilke muligheter og begrensninger ligger i bruken av kunstig intelligens? Kan kunstig intelligens utvikle seg til å bli en kunstig person? Kan avansert digital maskin erstatte et menneske? Dette er noen av de spørsmål Einar Duenger Bøhn stiller og utforsker i boken «Teknologiens filosofi». Mot slutten av boken omtaler han også transhumanismens idéom at mennesket som vesen er ufullkomment og kan forbedres via teknologi. Som filosof går han grundig til verks med å klargjøre ord og begreper som brukes. Metafysikk omhandler det som ligger til grunn for virkeligheten, som alt annet er bygd opp av, eller som hviler på sin eksistens.

Forfatteren er professor i filosofi ved Universitetet i Agder. Han har skrevet flere bøker. Han er dessuten ofte med i programmer som Verdibørsen og Abels tårn. Disse programmene ligger ute på NRK og kan anbefales.

Når mange snakker om teknologi, er forståelsen ofte begrenset til gjenstander/maskiner som for eksempel datamaskiner og biler. Ordet teknologi er av gresk opprinnelse og består av to ord. Techne, som betyr dyktighet i, kunnskap om, og logos, som betyr læren om. Teknologi er like mye kunnskap om å bruke gjenstanden/utføre handlinger. Bokens omslag viser to vedpinner og ild som stiger opp. Kunsten å gjøre opp ild er uttrykk for teknologi.

I første kapittel avklarer boken forskjellen mellom analog og autonom teknologi. Analog teknologi kan være å banke inn en spiker med en hammer. Bruker jeg en spikerpistol, er dette autonom teknologi fordi en del av handlingen skjer uavhengig av meg som person. Forfatter refererer til grader av autonomi, altså hvor selvstendig maskinene virker uavhengig av personer. Dette innebærer ofte at personen blir fremmedgjort for handlingene og forstår mindre av hvordan de virker. Ansvaret kan også pulveriseres. Maskinen kommer mellom oss og handlingen. Eksempelvis droner som utfører militære oppdrag og skyter mot militære mål. Personen er på avstand fra handlingen. Hvor blir ansvaret av? Skjer det noe galt som skyldes teknologien, blir ikke personen gjort ansvarlig.

Duenger Bøhn forklarer hva digital lagring og datateknologi er ved at informasjon kodes, lagres, prosesseres og dekodes. Slik tar informasjonen mindre plass. Samtidig er ikke en digitalt lagret bok tilgjengelig på samme måte. Den er ikke synlig i bevisstheten, slik den er når man passerer en bokhylle og kan ta boken fysisk ut og holde den.

Hvordan fungerer datateknologi i praksis? Et eksempel er algoritmisk informasjon. Dette er informasjon om hvordan noe skal utføres, slik som med en kalkulator.

Bevissthet er en erfaring med å være i en tilstand, sier Duenger Bøhn, og han skriver at denne egenskapen ikke innehas av maskiner. Man kan heller ikke føre samtaler med datamaskiner. De kan løse komplekse oppgaver, noe som kjennetegner intelligens, men de mangler absolutt rasjonalitet. Maskiner har instrumentell rasjonalitet, som innebærer at de finner den mest effektive veien til et mål. Absolutt rasjonalitet handler om å oppnå et godt mål på en god måte.

Maskiner handler i samsvar med en regel, mens en person følger en regel. Det er bevisst berettigelse for at personen gjøre det han/hun gjør.

Det er også vanskelig å tenke seg at en datamaskin kan gjøre gode moralske beslutninger fordi maskinen ikke kan utøve skjønn. Maskinen kan programmeres med at visse kriterier ikke skal telle med ved en søknadsprosess, slik at kjønn, hudfarge med mer ikke har betydning.

Maskiner kan utvikle kunstig intelligens ved å bli matet med opplysninger. Den kan mates med å vise hvilke bilder av føflekker som er kreft og ikke. Så kan maskiner læres opp til å skjelne hurtigere enn mennesker hva som er føflekkreft og ikke.

Datamaskiner tar i stadig større omfang avgjørelser på vegne av oss. Det kan være en lege som vil ha færre pasienter. En datamaskin fjerner da et tilfeldig antall pasienter. Skjønn som krever bevissthet, er fraværende i en slik prosess. Er dette nødvendigvis mer rettferdig enn at legen selv velger? (Dette siste eksempelet er ikke hentet fra boken).

Våre liv forandres gjennom teknologi. Vi kan heller ikke frivillig velge å være uten visse typer teknologi. Velger vi å ikke ha smarttelefon eller e-post, blir tilværelsen mye vanskeligere for oss. Forfatteren skriver: «I våre dager opplever vi smarttelefonen som en egen kroppsdel med tilgang til informasjon verden over i sanntid.»

Dette er en viktig bok fordi våre liv er så involvert i teknologi - og blir det i stadig større grad. Vi tillegger resultater fra teknologi større betydning enn subjektive vurderinger. Slik som ved undersøkelse av ryggplager, der kliniske undersøkelser lett kan bli undervurdert hvis ikke resultater støttes av blodprøver eller billeddiagnostikk. Denne boken har fått meg til å tenke mer over hvordan vi interagerer i teknologi. Vi formes i vårt bevegelsesmønster gjennom datamaskiner. I sittende stilling formes ryggen vår av stolens utforming. Bruken av hendene formes gjennom arbeidet med tastaturet og ved at blikket og hodet/nakken fikseres mot skjermen.

Jeg har pasienter som har jobbet først med skrivemaskin og deretter med datamaskin frem til pensjonsalder. De har sittet. Dag etter dag. Jeg vurderer deres plager og nedsatt funksjon i nakke, skuldre og armer til å henge sammen med det ensformige arbeidsmønsteret de har vært presset inn i. Valgene var små og få. Uansett ble det ensformig.

Einar Hafsahl, spesialist i psykomotorisk fysioterapi