Korsryggsmerter: Prognostiske og assosierte faktorer i et biopsykososialt rammeverk

Anne Lovise Nordstoga, ph.d., forsker ved Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie, NTNU.

Hovedveileder: Monica Unsgaard-Tøndel, ph.d., førsteamanuensis ved Fakultet for medisin og helsevitenskap, Institutt for nevromedisin og bevegelsesvitenskap, NTNU.

Biveileder: Ottar Vasseljen, professor ved Fakultet for medisin og helsevitenskap, Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie, NTNU.

Originaltittel: Low back pain: Prognostic and associated factors within a biopsychosocial framework.

Korsryggsmerter er en av de ledende årsakene til nedsatt funksjon og arbeidsevne både i Norge og globalt, og fører til utstrakt bruk av helsetjenester og trygdeytelser. Personer med korsryggsmerter har ofte tilleggsplager innenfor de biopsykososiale områdene, som utbredt smerte, depresjon, angst og dårlig generell helse. Under bevegelse kan man ofte identifisere et avvikende bevegelsesmønster og mange har nedsatt arbeidsevne på grunn av ryggsmertene. Personer med slike tilleggsplager responderer dårligere på behandling og har økt forbruk av helsetjenester. For å bedre forståelsen om hvordan korsryggsmerter forløper, forbedre tilpasning av behandling, og å forebygge forverring, tilbakefall og funksjonstap hos personer med korsryggsmerter, er det derfor viktig å øke kunnskapen om i hvilken grad biopsykososiale faktorer påvirker både prognose og smerte- og funksjonsnivå hos personer med korsryggsmerter. Det overordnede formålet med doktorgradsarbeidet var å undersøke hvordan biopsykososiale faktorer som antall smertepunkt, psykologiske symptomer, funksjonsnivå, arbeidsevne og bevegelsesmønster påvirker prognosen og de funksjonelle følgene av korsryggsmerter. I tillegg ønsket vi å se om bevegelsesmønsteret hos pasienter med korsryggsmerter samvarierte med ‘fear-avoidance beliefs’.

Første artikkel (1) i avhandlingen er en populasjonsbasert prognostisk studie som inkluderer 7523 personer med langvarige korsryggsmerter fra Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT). I denne studien undersøkte vi om antall smertepunkter, nedsatt funksjon, psykologiske symptomer og selvopplevd helse påvirket sannsynligheten for å bli kvitt korsryggsmertene ved 10-11 års oppfølging. I tillegg ønsket vi å undersøke om personer med fire eller flere smertepunkt i kombinasjonen med andre tilleggsplager ytterligere påvirket sannsynligheten for å bli smertefri.

Andre (2) og tredje (3) artikkel er kliniske, prognostiske studier av pasienter som fikk behandling av fysioterapeut på grunn av korsryggsmerter. Artikkel 2 inkluderte 165 pasienter. I denne studien undersøkte vi om antall smertepunkter, psykologiske symptomer og arbeidsevne, samt endring i disse variablene over en periode på tre måneder, hadde sammenheng med smerte, funksjon og livskvalitet. I artikkel 3 gjennomførte vi objektive målinger av ryggfleksjon/-ekstensjonsbevegelser samt innhentet spørreskjemadata på 44 pasienter med korsryggsmerter.

Testingen ble gjennomført før oppstart av et fysioterapiforløp, og etter tre og ni måneder. Vi undersøkte om utslag og hastighet ved en ryggfleksjon/-ekstensjon og frykt for bevegelse i forbindelse med fysisk aktivitet og arbeid var relatert til selvrapportert funksjon, arbeidsevne og smerteintensitet over tid gjennom et behandlingsforløp. I tillegg undersøkte vi om det var en sammenheng mellom frykt for bevegelse og utførelse av ryggfleksjon/-ekstensjon.

Hovedfunnene i doktorgradsarbeidet var at tilleggsplager som utbredt smerte, psykologiske symptomer, nedsatt funksjon og dårlig generell helse reduserte sannsynligheten for å bli kvitt langvarige korsryggsmerter etter 10-11 år. Hos pasienter som oppsøkte fysioterapibehandling fant vi at flere smertepunkter, mer psykologiske symptomer og dårligere arbeidsevne var assosiert med dårligere funksjon, mer intense smerter og lavere livskvalitet over en tre måneders periode. Videre fant vi at bedring i arbeidsevne ved tre måneder var eneste faktor assosiert med klinisk betydningsfull bedring i både funksjon, smerte og livskvalitet ved tre måneder. Vi fant ingen klare sammenhenger mellom bevegelsesmønster og selvrapportert smerte- og funksjonsnivå. Redusert bevegelsesutslag ved ryggfleksjon/-ekstensjon hadde svak sammenheng med redusert funksjon, og lavere bevegelseshastighet i startfasen av en ryggfleksjon hadde svak sammenheng med økt ‘fear-avoidance beliefs’ for fysisk aktivitet.

Resultatene i dette prosjektet bidrar til økt forståelse om hvordan antall smertepunkt, psykologiske symptomer, funksjonsnivå, arbeidsevne og bevegelsesmønster påvirker prognosen hos personer med korsryggsmerter. Å undersøke mulige modifiserbare tilleggsplager hos personer med korsryggssmerter, som for eksempel psykologiske symptomer, fear-avoidance beliefs, samt vurdering av arbeidsevne, kan ha en betydning for klinisk resonnering og planlegging av behandlingsforløp til disse pasientene. For eksempel kan de modifiserbare faktorene brukes som spesifikke mål i et behandlingsforløp.

Basert på resultater fra tredje artikkel i dette prosjektet kan vi ikke anbefale spesifikk undersøkelse og evaluering av bevegelsesmønster hos alle personer med korsryggsmerter. Selv om bevegelsesmønsteret hos personer kan påvirkes som følge av smerter, er det store individuelle forskjeller i hvordan man beveger seg. Ryggbevegelsene vi undersøkte i denne studien hadde ikke vesentlig betydning for smertenivå eller prognose.

Artikler:

1. Nordstoga AL, Nilsen TIL, Vasseljen O, Unsgaard-Tøndel M, Mork PJ. The influence of multisite pain and psychological comorbidity on prognosis of chronic low back pain: Longitudinal data from the Norwegian HUNT Study. BMJ Open 2017. 7(5)

2. Nordstoga AL, Vasseljen O, Meisingset I, Nilsen, TI, Unsgaard-Tøndel M. Improvement in work ability, psychological distress and pain sites in relation to low back pain prognosis: A longitudinal observational study in primary care. Spine (Phila Pa 1976) 2019. 44(7)

3. Nordstoga AL, Meisingset I, Vasseljen O, Nilsen, TI, Unsgaard-Tøndel M. Longitudinal associations of kinematics and fear-avoidance beliefs with disability, work ability and pain intensity in persons with low back pain. Musculoskeletal Science and Practice 2019. 41