-Den biomedisinske sykdomstradisjonen preger fortsatt utdanningene og klinisk praksis
- Sykdom og symptomer forstås og håndteres best innen rammene av en helhetlig, biopsykososial sykdomsmodell, skriver barne- og ungdomspsykiater Helene Helgeland i en kronikk i Dagens Medisin.
Et økende antall av barn og unge sliter i dag med «uforklarlige» kroppslige symptomer. Selv om de fleste blir bra, utvikler noen langvarige symptomer, funksjonstap og skolefravær.
Blir sykere av legebesøk
-I håp om å få en forklaring, oppsøker de legen sin som ofte igangsetter utredning for å avklare om det dreier seg om påvisbar sykdom. Noen barn blir sykere av at det iverksettes altfor mange legebesøk og undersøkelser, skriver Helgeland i kronikken.
En uegnet praksis
Psykosomatiske tilstander betegner kroppslige symptomer der medisinsk utredning ikke avdekker noen kjent fysisk forklaring. Eksempler kan være langvarige smerter, kramper, lammelser og utmattelse. Alvorlige tilstandsbilder synes å være relatert til belastning, stress og traumer.
-Selv om mange fagmiljøer innen norsk helsevesen anerkjenner at psykososiale faktorer er av betydning for utvikling og forløp av sykdom, preger fremdeles den biomedisinske, dualistiske, sykdomsorienterte tradisjonen både utdanning og klinisk praksis. En slik praksis er uegnet til å håndtere pasienter med tilsynelatende uforklarlige kroppslige symptomer, skriver hun videre.
Les hele kronikken i Dagens Medisin.
Helgeland er ph.d. ved Nasjonal kompetansetjeneste for psykosomatiske tilstander hos barn og unge/overlege ved avdeling for Nevrofag på Barne- og ungdomsklinikken ved OUS Rikshospitalet.
