Skal den biopsykososiale modellen følges ukritisk? Og hvordan skal fysioterapeuter etterleve den? Spørsmålene reises i den nyeste episoden av Fysioterapeutens podkast «Lateralt og medialt».
I hvor stor grad snakkes det om modellen på fysioterapiutdanningen i dag? Vi har spurt en ung fysioterapeut og en nåværende student.
Explain pain
Kristin Bakkeli var ferdig med grunnutdanningen ved OsloMet i 2015. Hun jobber i dag i privat praksis i Lørenskog og er leder av Nyutdannede fysioterapeuter (NUF) i Norsk Fysioterapeutforbund (NFF).
– Det begynner å bli litt for lenge siden jeg studerte til å huske når i forløpet vi ble introdusert for den biopsykososiale modellen, men jeg kan godt huske at det var en del av undervisningen og tankesettet. Det var også mye fokus på den biopsykososiale modellen i forskning og medier, Explain pain og lignende, som det ble pratet mye om i den tidsperioden jeg var student og nyutdannet, forteller Bakkeli.
– Får en virkelighetssjekk i praksis
Marita Hagerup studerer fysioterapi i Bergen.Foto: Privat
Marita Hagerup (23) begynte på fysioterapiutdanningen ved Høgskolen på Vestlandet høsten 2019. Den biopsykososiale modellen er ikke et begrep som har vært brukt mye på studiet hittil, forteller hun.
Fakta: Biopsykososial tilnærming
Teoretisk modell lansert av indremedisiner og psykiater George Engel i 1977.
Ved å ta et biopsykososialt perspektiv ser du pasientens plager, symptomer og funksjonssvikt både som følge av kroppslige forandringer og i lys av personlighet, atferd, relasjoner til andre og livssituasjon.
Modellen tar utgangspunkt i at det er et samspill mellom kropp, sjel og omgivelser.
Den omtales ofte som en helhetlig eller holistisk tilnærming til pasienten.
Ifølge en artikkel i Tidsskrift for Den norske legeforening sa Engel at han legger stor vekt på kommunikasjon med pasienten, og at biopsykososial tilnærming dreier seg om å forstå pasientenes perspektiv og opplevelse, men også å sette pasienten i stand til å løse egne problemer, hvis mulig.
Hovedpoenget med den biopsykososiale modellen er å få fram at en lidelse, tilstand og opplevelse arter seg ulikt fra person til person og henger sammen med tidligere erfaringer, ressurser, kompetanse og levesett.
På papiret kan to pasienter ha lik diagnose, men ha ulik opplevelse av konsekvensene av diagnosen.
– Vi blir introdusert for dette første år ved innlæring av ICF-modellen (WHOs helseklassifikasjonssystem med utgangspunkt i funksjon). Det blir også nevnt i en «bisetning» i forbindelse med at vi skal kunne gjennomføre en generell fysioterapeutisk undersøkelse, og at det er viktig å se «hele» pasienten. I det praktiske arbeidet vi gjør, er ikke dette en modell vi bruker aktivt, sier Hagerup.
Hun minner om at mye av utdanningen er delt inn i bolker.
– Det er vanskelig å sette sammen de ulike bolkene i det kliniske arbeidet. Du får en virkelighetssjekk når du kommer ut i praksis og ser hvordan alt henger sammen. Det er ikke slik at du stiller alle spørsmålene i anamnesen eller gjennomfører alle undersøkelsene listet opp i journalmalen. Det er først i praksis at en skjønner den biopsykososiale modellen og hvordan pasientens biologiske, psykologiske og sosiale sider virker inn på funksjonsproblemet, sier 23-åringen.
– Et vondt kne påvirke så mye mer enn bare treningsmengden
Kristin Bakkeli er enig:
– Det er ofte vanskelig å skjønne ulike modeller før man får prøvd det ut i praksis, men jeg føler kombinasjonen av undervisning og praksis, og sikkert også flinke praksisveiledere, ga meg forståelse for at vi mennesker er biopsykososiale.
– Hvilke erfaringer har du gjort deg som kliniker knyttet opp mot denne modellen?
– Som kliniker får jeg veldig ofte positiv tilbakemeldinger fra pasienter når man anerkjenner at «kropp og sinn» henger sammen.
Hun gir et eksempel:
– For en aktiv mosjonist kan et vondt kne påvirke så mye mer enn bare treningsmengden, som for eksempel treningsglede, motivasjon, selvfølelse og lignende. Trener man mindre eller annerledes grunnet smerter, kan rutiner i hverdagen endres. Man sover dårligere og føler seg mindre uthvilt, som igjen kan forsterke smertene. Mange setter pris på at dette snakkes om under en konsultasjon, og at det ikke kun er snakk om det mekaniske rundt smertene som har oppstått.
Samtidig må en fysioterapeut kunne forklare mekanikken bak en skade for at pasienten skal forstå situasjonen, mener Bakkeli.
– I noen tilfeller er det kanskje «bare» snakk om et vondt kne, men det å kunne se hele mennesket bak og tilrettelegge rehabiliteringen etter den enkeltes behov og verdier gjør at de føler seg sett og forstått, sier fysioterapeuten.
