Om manipulasjon og segmentell testing i ny episode av Lateralt og medialt
Hva sier forskningen om reliabiliteten ved palpasjon og segmentell testing? Hvordan kan uhensiktsmessig forskningsmetodisk variasjon skape vanskeligheter når resultater skal fortolkes?
Palpasjon, berøring, manipulasjon og segmentell testing. Kjente begreper innen fysioterapi. Etter hvert har disse begrepene blitt gjenstand for mang en diskusjon, kritikk og pro et contra. For hvorfor gjør vi det? Hva gjør vi egentlig? Hvilken hensikt har det? Hva kan egentlig forskningen fortelle oss?
Når evidensen svikter
Hva gjør vi når evidensen knyttet til reliabiliteten terapeuter innehar ved palpasjon av strukturer i rygg og bekken ikke er så god som man muligens trodde eller håpet? Hva med når evidensens tyngde forkludres av forskningsmetodiske svakheter? Hva er egentlig reliabilitet? Validitet?
Er såkalte «segmentelle tester» presise? Det bør de jo være, fordi mange terapeuter velger behandling ut fra resultatene fra disse testene. Behandlingen som ikke sjelden velges, er manuelle grep – eller manipulasjon. Da er vi over på neste spørsmål: Hvilke virkningsmekanismer ligger egentlig bak disse manuelle grepene? Kan de gi mindre stive ledd? Mindre smerter?
Hvorfor velger vi hva?
Og hvorfor blir manipulasjonsbehandling av enkelte brukt på ikke-muskelskjelett-tilstander som eksempelvis spedbarnskolikk, astma hos barn, hypertensjon, manstruasjonsplager og migrene?
Lytt til episoden «Palpasjon og manipulasjon: Hvor spesifikke kan og må vi være?» Kanskje får du noen svar? Eller kanskje sitter du igjen med flere spørsmål enn du startet med?
Martin Moum Hellevik og Joakim Moestue Halvorsen fortsetter som programverter for Fysioterapeutens podcast «Lateralt og medialt – en podcast om fysioterapi».
