Berit Heir Bunkan – Minneord

Skrevet av Kirsten Ekerholt og Eline Thornquist. 

Berit Heir Bunkan født 17. juli 1929 gikk ut av tiden 17. januar 2025, 95 år gammel. Med hennes bortgang har vi mistet en av pionerne i Norsk psykomotorisk fysioterapi.

Berit ble utdannet som fysioterapeut – den gang kalt sykegymnast – i 1949. Hun ble magister i psykologi i 1977 og godkjent psykolog i 1982. I 2003, 74 år gammel, disputerte hun for dr. philos-graden med avhandlingen «The Comprehensive Body Examination». Hennes avhandling viser hvordan nøyaktig skalering av ulike kroppsfunn hos pasienter med likelydende diagnoser kan si noe om lidelsenes alvorlighetsgrad, og hvilken behandlingstilnærming som den enkelte pasient vil kunne profitere mest på.

 Berit startet sitt virke som fysioterapeut på Rikshospitalets lungeavdeling. Grunnlaget for hennes interesse for pasientenes pustemønster ble dannet i disse årene. Hun hadde gjennom sin kontakt med fysioterapeut Aadel Bülow Hansen blitt oppmerksom på hvordan pasientenes pustemønster kunne sees i sammenheng med og hadde betydning for både kroppslige og følelsesmessige symptomer og plager. Aadel Bülow Hansen og psykiater Trygve Braatøy var de som dannet grunnlaget for det som i dag er kjent som Norsk psykomotorisk fysioterapi, og der Berit ble en av pådriverne i arbeidet med å gjøre denne kunnskapen kjent blant andre fysioterapeuter. Hennes selvpålagte mandat var å skape forståelse for sammenhenger mellom kroppslige og psykiske forhold, og hun var utrettelig i sin formidling av fysioterapeuters betydning i fagfeltet psykiatrisk og psykosomatisk fysioterapi. 

1968 ble hun ansatt som lærer ved Statens fysioterapiskole Oslo, som nettopp var blitt statlig etter mange år som en privatdrevet institusjon eid og ledet av leger. Med sin interesse for og kunnskap i fagfeltet psykiatrisk og psykosomatisk fysioterapi ble hun straks en lærer som preget undervisningen med sin entusiasme og sine kunnskaper i anatomi, fysiologi og sykdomslære. Samtidig med undervisning på Statens fysioterapiskole, studerte Berit psykologi på Blindern og ble magister i psykologi i 1977. 

På 1960- og 70-tallet fantes ingen formaliserte videreutdanninger for fysioterapeuter i Norge, men Norske fysioterapeuters forbund, (NFF) arrangerte ulike kortere etterutdanningskurs. Etter hvert ble det utviklet en videreutdanning i psykomotorisk fysioterapi som besto av en rekke kortere kurs som bygget på hverandre. Berit var primus motor i systematiseringen og utviklingen av denne videreutdanningen. Kursrekken var todelt, to «grunnkurs» var rettet mot bredden i det psykiatriske og psykosomatiske fagfeltet, mens to påfølgende «behandlingskurs», veiledet praksis og egenbehandling siktet mot kvalifisering og egen takst kompetanse i psykomotorisk fysioterapi.

På 1980-tallet skjedde det store forandringer på utdanningsfeltet, og kravene til formalisert kompetanse økte generelt i samfunnet. Samtidig ble fysioterapeuter og annet helsepersonell møtt med økende krav til dokumentasjon av egen virksomhet.

Etter mye debatt og omfattende utredningsarbeid i løpet av 1980 årene ble videreutdanningen i psykomotorisk fysioterapi (da kalt psykiatrisk og psykosomatisk fysioterapi) overført til fysioterapiutdanningene, og den ble dermed en del av høyskolesystemet. Berit var aktivt med i planlegging og gjennomføring av det første kullet med offentlig videreutdanning som startet i 1994 ved Høgskolen i Oslo. Undervisningen omfattet flere metoder og tilnærmingsmåter med hovedvekt på Psykomotorisk fysioterapi og Basal kroppskunnskap.

I årene som fulgte ble videreutdanninger utviklet og etablert flere steder i landet, og neste steg i utviklingen var mastergradstudier som vi i dag har på tre offentlige institusjoner: OsloMet, Høgskulen på Vestlandet og UIT - Norges arktiske universitet.

Berit var æresmedlem av Faggruppen for psykomotorisk fysioterapi. I 2005 ble hun utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden for sin «banebrytende innsats innen fysioterapifaget».

Berit trakk psykologiske perspektiver inn i fysioterapi, men hun sluttet aldri å være fysioterapeut. Berit var en aktiv og engasjert fagperson i 75 år, og hun forble opptatt av konkrete ferdigheter og muligheter for nye behandlingstilnærminger så lenge hun levde.

Sammen med mange andre fysioterapeuter er vi takknemlig for å ha hatt Berit Heir Bunkan som lærer, veileder, egenbehandler, kollega og venn. Hun har utfordret, irritert, oppmuntret og støttet, hun var kunnskapsrik, strategisk, utholdende og kreativ. Minnet om hennes engasjement og faglige kompetanse er tydelig for mange fysioterapeuter også i andre land der hun har presentert sin faglighet med stor entusiasme.