Økt fysisk aktivitetsnivå i en pandemi, er det mulig? Erfaringer fra benprotesebrukere

Mirjam Mellema, stipendiat, OsloMet-storbyuniversitetet. mirjamme@oslomet.no.

Terje Gjøvaag, førsteamanuensis, OsloMet-storbyuniversitetet.

Fagkronikker vurderes av fagredaktør. Ingen interessekonflikter oppgitt.

Hvordan har nedstenging av samfunnet påvirket aktivitetsnivået hos personer med nedsatt mobilitet?

Tall fra en spørreundersøkelse fra FHI viser at 34 prosent av den norske befolkningen oppgir at de har vært mindre aktive enn før pandemien (1). I et forskningsprosjekt ved OsloMet-storbyuniversitet om aktivitetsnivå og livskvalitet hos mennesker med en benamputasjon, har vi fulgt opp 20 benprotesebrukere som gikk med en aktivitetsmåler og svarte på spørreskjemaer om livskvalitet (2). Vi sammenlignet data fra før pandemien og ett år senere under pandemien. Resultatene var ikke som forventet; pandemien hadde ingen negativ effekt på protesebrukernes livskvalitet, og deres aktivitetsnivå viste faktisk en betydelig økning.

En endret hverdag

Restriksjoner for å hindre spredning av koronaviruset i samfunnet vårt førte til endrede levevaner og en mer passiv hverdag for mange av oss. I og med at vi er mer hjemme, og fritids- og treningsaktiviteter er blitt kansellert, fører dette naturligvis til en nedgang i aktivitetsnivå med mindre en tar et ekstra initiativ for å motvirke dette. Inaktivitet over lengre tid øker imidlertid risikoen for å utvikle en rekke livsstilsykdommer, noe som er bekymringsfullt. Regelmessig fysisk aktivitet er viktig for helsen, og har positive effekter på både kropp og psykisk velvære. Dessuten styrker fysisk aktivitet immunforsvaret og gir en opplevelse av livskvalitet og mestring. Dette er aspekter som er spesielt relevant under en pandemi.

Livet etter en benamputasjon

Bare 3 av 10 voksne i Norge oppfyller anbefalingene om fysisk aktivitet (3), og andelen er betraktelig lavere hos benprotesebrukere (4). Å miste et bein har store konsekvenser for mobilitet i hverdagen og gir nye og ekstra utfordringer når det gjelder å forflytte seg. Protesebrukere opplever ofte problemer knyttet til smerter, manglende tillit til protesen og økt risiko for fall, men også eksterne faktorer som vanskelige vei og føreforhold er årsaker for at protesebrukere ofte har et lavere aktivitetsnivå. På tross av dette fant vi i vår undersøkelse en økning på 8 prosent i antall skritt per dag i forhold til før pandemien. I gjennomsnitt gikk protesebrukerne omtrent 5300 skritt per dag før pandemien og omtrent 5750 skritt per dag under pandemien, noe som tilsvarer omtrent 1 time ekstra gangaktivitet per uke. Enda mer overraskende var at en høyre andel skritt var tatt i en moderat til høy ganghastighet, noe som tyder på utendørs aktivitet og ikke hjemme. I kontrast til at over en tredjedel av befolkningen i Norge har redusert sitt aktivitetsnivå under pandemien, så er det relevant å spørre hvilken drivkraft disse protesebrukere har til å øke sitt aktivitetsnivå til tross for dagens situasjon med fysiske og sosiale begrensninger.

Hva er protesebrukernes motivasjon?

Intervjuer med studiens deltagere ga oss anledning til å tolke disse uventede funn. Det viste seg at indre motivasjon til å holde seg aktiv var en primær faktor for å bevare eller øke aktivitetsnivået. Indre motivasjon oppstår når en person gjør en aktivitet på grunn av interesse for selve aktiviteten, og denne aktiviteten er belønning nok i seg selv. Vi oppdaget at protesebrukerne hadde en høy bevissthet rundt betydningen av fysisk aktivitet for å opprettholde god protesefunksjon og generell fysisk og mental helse. Andre personlige egenskaper som evne til å være fleksibel og løsningsorientert var avgjørende for å finne på alternative aktiviteter, og mer fritid på grunn av kansellerte aktiviteter eller mindre reising til/fra jobb gjorde dette mulig. Denne ekstra tiden ble benyttet til å ta seg en ekstra spasertur, eller en treningsøkt hjemme. Den positive effekten av fysisk aktivitet, samt motivasjon og muligheter til egenaktivitet, kan antageligvis forklare hvorfor livskvaliteten hos protesebrukerne ikke viste en utvikling under pandemien.

Verdien av å gjøre aktiviteter sammen

Livskvalitet handler imidlertid ikke bare om helse, men også om et godt sosialt liv. Deltagere som i mindre grad var motivert for å være aktiv alene, opplevde større hindringer til å aktivere seg da fritidsaktiviteter ble stanset på grunn av restriksjonene. Den sosiale dimensjonen med for eksempel deltagelse i et idrettslag kan være en god stimulans og motivasjon for deltagelse, og når den forsvinner, er det en høyere terskel for å fortsette å trene alene. Det er også slike organiserte aktiviteter som legger til rette for sosialt samvær med mennesker som er i en sammenlignbare situasjoner og opplever samme type utfordringer. Med hensyn til at en del protesebrukere er engasjert i treningsformer som ofte utføres sittende, kan det også være vanskelig å finne gode alternativer når dette tilbudet forsvinner. Noen deltagere i studien opplevde smerte ved langvarig belastning av protesebeinet, og dermed var gåturer som kompensasjon for en mer stillesittende hverdag ikke en opplagt mulighet.

Denne studien belyser at erfarne protesebrukere har god motivasjon og tillit i kroppens evner, slik at de holder seg fysisk aktive, og at de har god kunnskap om positive effekter av fysisk aktivitet på kropp og helse. Kunnskap fra denne studien understreker betydningen av å fokusere på egne muligheter og ikke på begrensninger. Dette gjelder ikke bare under en pandemi, men også i fremtiden.

Referanser

1. FHI. Pandemien har hatt størst utslag på fysisk aktivitet og kosthold hos yngre voksne. https://www.fhi.no/nyheter/2021/pandemien-har-hatt-storst-utslag-pa-fysisk-aktivitet-og-kosthold-hos-yngre-/. Avlest 15.12.2021.

2. Mellema M, Risnes M, Mirtaheri P, Gjøvaag T. Impact of the COVID-19 restrictions on physical activity and quality of life in adults with lower limb amputation. Prosthet. Orthot. Int.: December 2021. DOI: 10.1097/PXR.0000000000000078

3. FHi. Kommunen kan legge til rette for mer fysisk aktivitet. https://www.fhi.no/hn/folkehelse/artikler/kommunen-kan-legge-til-rette-for-mer-fysisk-aktivitet/. Avlest 15.12.2021.

4. van den Berg-Emons RJ, Bussmann JB, Stam HJ. Accelerometry-based activity spectrum in persons with chronic physical conditions. Arch Phys Med Rehabil 2010;91(12):1856-61. DOI: 10.1016/j.apmr.2010.08.018