Registrering av belastningsskader
Tirsdag 20. Januar forsvarer fysioterapeut Ben Clarsen sin doktorgradsavhandling ”Overuse injuries in Sport – Development, validation and application of a new surveillance method” på Norges idrettshøgskole.
Belastningsskader er sjelden like alvorlige som akutte skader, men omfanget er gjerne mye større. I noen idretter trener og konkurrerer så mange som halvparten av utøverne med smerter som følge av belastningsskader. Derfor har Clarsen og medarbeidere utviklet en nye metode for å registrere belastningsskader i idrett.
Den nye metoden, som henter informasjon gjennom regelmessige elektronisk spørreskjemaer, gjør det enkelt for idrettsutøvere å registrere smerter og treninger de ikke har kunne delta på. Akutte idrettsskader oppstår plutselig, men belastningsskader kommer gjerne gradvis. Da er historikken viktig.
Skjemaet har vist seg å være mer egnet til å avdekke konsekvenser av belastningslidelser innen idretten og avdekker flere idrettsrelaterte skader enn hva som blir funnet med tradisjonell metodikk.
Registreringen fungerer
– Lav terskel er essensielt for at denne registreringen skal fungere. Det er stor forskjell på kulturen i forskjellige idretter. Noen utøvere er vante til å rapportere mye, mens andre ikke er vant til å prioritere det, sier Clarsen til www.nih.no.
- Vi ser at denne måten å registrere skader på faktisk fungerer på alle. Også innenfor de idrettene der vi har hatt problemer med å gjennomføre forskning på tidligere.
Fra e-post til mobil-app
Resultatet av forskningen er et system der toppidrettsutøvere enkelt kan registrere hvis de har vondt noe sted, og om de må stå over treninger.
Hittil har de fått et ukentlig spørreskjema tilsendt elektronisk med epost, men nå har Senter for idrettsskadeforskning utviklet en mobil-app, der utøverne kan registrere dagsform og deltakelse på trening.
Har man ingenting å registrere, tar det hele bare 20 sekunder. Har man vondt et sted, tar det et par minutter å registrere sin tilstand.
Stor interesse internasjonalt for metoden
Metoden anvendes nå i en rekke nasjonale og internasjonale prosjekter og ser ut som å egne seg for både toppidrettsutøvere og utøvere på lavere nivå.
Kilde: Norges Idrettshøgskole