Kvinnehelse: Opplever at behandlingstilbudet er lite synlig

- Det er mange som går og plages, og som ikke får den hjelpen de skal ha, forteller spesialfysioterapeut Heidi Hanevold.

I 12 år har hun arbeidet ved Hammerfest Sykehus, som fagansvarlig ved føden/gynekologisk avdeling og ved barneavdelingen. På poliklinikken møter hun pasienter med smerteproblematikk, urin- og analinkontinens, fødselsrelaterte skader, endometriose og underlivsprolaps.

- De siste årene har vi også mottatt en del pasienter med bekkenleddsmerter. Dette er egentlig en kommunal oppgave, men det er ingen i området her som føler seg trygge på problematikken, så pasientene ender opp med å bli henvist til sykehuset, forteller Hanevold.

Blir ikke henvist

Ifølge Hanevold er det langt fra alle med behov for behandling som henvises til spesialisthelsetjenesten. Hennes opplevelse er at det er for liten kjennskap til hvilke behandlingsmuligheter som finnes blant henvisende instanser i fylket.

- Jeg har internundervisning for gynekologer, og har inntrykk av at de har blitt mer oppmerksomme på at muskulære forhold også kan føre til en del problemer. Det har kommet flere henvisninger herfra, forteller hun.

At pasientens fastlege skal henvise pasienten videre, tar hun derimot ikke for gitt.

- Mange forteller at de på fastlegekontoret har blitt møtt med veldig vage løsninger, med mindre de har en fastlege som er oppmerksom på at det faktisk går an å gjøre noe med underlivssmerter og plager etter fødsel. Flere har fått beskjed om "gå hjem og knipe" eller at «det er ikke noe å gjøre da man ikke finner noe». De opplever at de ikke har blitt tatt på alvor.

Hanevold tror også at en stor "gjennomtrekk" av leger i Finnmark bidrar til utfordringene med henvisning.

- Mange av legene er her bare en kort periode før de skal videre. Skal man informere legene om behandlingstilbudet må man gjøre dette et par ganger i året, ellers vet de ikke om det.

Mangel på henvisning fører til at behandlingen kommer sent i gang. Ifølge Hanevold, må mange pasienter vente på time hos gynekolog, for så å bli henvist videre til fysioterapeut. Når pasientene først kommer til behandling, er frustrasjonen ofte stor. I årevis har pasientene trodd at problemer deres ikke har kunnet la seg behandle.

- De har tenkt at plagene har vært innbilte, og de blir overrasket når vi kan forklare sammenhengen til blant annet stram muskulatur i underlivet.

Mangel på synlighet

Hanevold opplever at behandlingstilbudet i spesialisthelsetjenesten er lite synlig for dem som trenger det.

- Jeg hadde senest i går en pasient som sa: Hadde jeg visst at dette tilbudet fantes, hadde jeg tatt kontakt for lenge siden. Det er synd. Jeg tror økt synlighet kunne ført til at flere fikk hjelp.

Selv blant kolleger på eget arbeidssted opplever Hanevold at kunnskapen om hva fysioterapeuter kan bidra med, er begrenset.

- Ved interundervisning er det mange som blir overrasket over hvor mye vi kan og gjør når det kommer til undersøkelse og behandling

- Jeg bruker mye tid på å forklare hvilke pasienter vi hjelper og hva vi fysioterapeuter spesielt kan bidra med, også her på sykehuset, forteller hun.

Hanevold tror ikke problemet begrenser seg til Finnmark, og sier hun tror at mange fysioterapeuter som jobber innenfor kvinnehelse opplever å måtte kjempe for å synliggjøre deres behandlingstilbud og -kompetanse.

- Samtidig er det nok forskjeller på hvor i landet man arbeider, og om det finnes et etablert tilbud. For eksempel finnes det tre offentlige vulvaklinikker i Tromsø, Trondheim og Oslo der man jobber tverrfaglig, så synligheten er nok noe bedre der.

Langt mellom spisskompetansen i fylket

Store avstander kan gjøre det enda vanskeligere for kvinner å komme seg til en fysioterapeut med den riktige spesialkompetansen. I Finnmark er det lange kjøreavstander, og noen pasienter må også benytte flytransport for å komme seg til timen.

- Jeg har pasienter som har takket nei til behandling på grunn av for lang reisevei. Å kjøre fire timer hver vei for å komme til en enkelt time, det er belastende for en smertepasient.

Hanevold forteller at det i spesialisthelsetjenesten ikke finnes anledning til å tilby pasientene tett oppfølging, og alternativene er begrenset innenfor primærhelsetjenesten. Ifølge henne, finnes det få privatpraktiserende fysioterapeuter med spisskompetanse innenfor kvinnehelse i Finnmark.

- I Hammerfest er det ingen. I Alta, som er nærmeste "storby" er det flere som har noe kompetanse, men ingen som arbeider kun med kvinnehelse. Jeg kjenner kun til en behandler, og det er en osteopat.

Værforhold og språkbarrierer

Også vær- og vindforhold kan utgjøre ytterligere hinder for å komme til behandling.

- Noen ganger får jeg høre fra pasientene "Jeg kommer når snøen har gått". Da blir det fort litt ventetid, ler Hanevold.

- Særlig i månedene desember, januar og februar utgjør vær en hindring. Hammerfest flyplass er faktisk den i landet som hyppigst må stenges på grunn av "vær og vind".

Hun forteller også om stengte fjelloverganger på vinterstid.

- Det blir en del avbestillinger i denne perioden.

- Finnmark er et flerkulturelt fylke, kan språk og kommunikasjon også være et hinder?

- Språk kan helt klart bli en barriere for å få kvinner inn til behandling. For den samiske befolkningen er det jo så klart viktig å få informasjon ut på samisk, både til samarbeidspartnere og pasienter.

Etterlyser kurstilbud rettet mot overgangsproblematikk

Hanevold forteller at hun har tatt samtlige av Norsk Fysioterapeutforbunds kurs innen kvinnehelse. I vår har hun tilmeldt seg siste del av en kursrekke om anorektal dysfunksjon og smerter i halebensområdet. Hun savner likevel mer fokus på noen spesifikke områder innenfor fagfeltet.

- Det siste halvåret har jeg snakket med mange godt voksne kvinner som etterlyser behandlingstiltak for plager relatert til overgangsalder. Dette er et område det hadde vært veldig interessant å sette seg mer inn i.

Hun tror fysioterapeuter kan bidra med mye innenfor denne problematikken.

- Problemer knyttet til hormonelle endringer, lekkasjeplager, underlivssmerter og seksualliv er ikke uvanlig. Det er god dokumentasjon på at trening virker.

- Likevel opplever mange kvinner at hormonbehandling er det eneste tilbudet de får, hevder hun.

Hanevold ønsker seg et kurs som retter seg spesifikt til overgangsaldersrelaterte plager.

Vi setter pris på å høre fra deg!

Har du tanker om saken du nettopp har lest? Vi i Tidsskriftet Fysioterapeuten setter pris på din tilbakemelding på våre saker. Er det andre temaer du ønsker å lese mer om? Har du forslag og gode tips? Du er velkommen til å ta kontakt med oss ved å sende en epost til Fysioterapeuten@fysio.no.