Dette er en meningsytring. Innholdet gir uttrykk for forfatters mening.
Samarbeid: Meningsforfatter og designer Ashis Jalote Parmar (f.v.) og kvinnehelseforsker og fysioterapeut Signe Nilssen Stafne
Begge foto: Privat
Tjenestedesign og formidling mangler når kvinnehelse skal bedres
Tre dager i uken, hver gang klokken 1230, tilbys nybakte mødre på St Olavs hospital gode råd mot underlivsplager etter fødsel. – Da skjer ikke alltid opplæringen på kvinnenes premisser. Derfor lagde vi en nettbasert animasjonsfilm med kunnskapsbasert innhold som kvinner kan se når de selv vil, skriver artikkelforfatter.
Skrevet av Ashis Jalote Parmar, førsteamanuensis ved Institutt for
design, NTNU.
Som digital produkt- og tjenestedesigner har jeg jobbet med
helsearbeidere og kvinnehelse i flere land i EU og Sør-Asia og i Norge. Det er
stort sett likt overalt: Kvinners helse er ikke prioritert.
Mangelfull informasjon
Siden 1990-tallet er det forsket mye
på hvordan bekkenbunnstrening kan forebygge og trene opp skader som kvinners
bekkenbunn utsettes for ved fødselen. Men informasjonen når ikke godt nok ut.
Selv om det årlig er født mellom 50 000 og 60 000 barn i Norge de siste ti
årene, er kunnskapen om bekkenbunnsøvelser hos kvinner mangelfull.
En velfungerende bekkenbunnsmuskulatur er viktig for å
støtte underlivsorganene og for å unngå lekkasje. Ved fødselen mer enn dobles
lengden på muskelen i bekkenbunnen, og svekkelse og skade kan oppstå. Selv om
graviditet og fødsel er naturlig, har det konsekvenser for kvinnens underliv.
Noen nøkkeltall:
Av gravide i Norge har:
• 58 prosent urininkontinens
• 24 prosent har analinkotinens (luft og avføring)
Tre måneder etter fødsel, har:
• 33 prosent urininkontinens
• 19 prosent har analinkotinens
• Opptil femti prosent har svekkelse av bekkenbunnen i form
av framfall og tyngdefølelse.
Plagene er tabu og påvirker livskvaliteten i betydelig grad.
Fire av fem blir bedre
Det positive er at 80 prosent av
kvinnene som får disse problemene blir bra eller veldig mye bedre gjennom
strukturert opptrening. Men da må kvinnen gis informasjon, og treningsøvelser
må gjøres systematisk over tid.
Da kvinnehelseforsker og fysioterapeut Signe Nilssen Stafne,
da ansatt ved NTNU – nå St. Olav Hospital, tok kontakt med Institutt for design
ved NTNU, ble det starten på et viktig samarbeid mellom fagområdene helse og
design.
Konkret hadde Stafne den viktige helsekunnskapen om
bekkenbunnsøvelser, mens jeg og min avdeling hadde kunnskap om brukersentrert utvikling
av produkter og tjenester, konseptvisualisering og historiefortelling.
Penger som skaper samarbeid
Vi søkte NTNU om
helseforskningsmidler som skal fremme samarbeid på tvers av institutter ved
universitetet. Vi fikk 120.000 kroner.
Sammen utviklet vi konseptet. Deretter involverte vi sluttbrukere
og eksperter, definerte innhold og utviklet storyboard for animasjonsfilm.
Konseptet og innholdet testet flere ganger på helseeksperter
og sluttbrukere. Hensikten var å sikre at budskapet oppfylte behovene til kvinnene
og at innholdet var vitenskapelig korrekt.
Animasjonsfilmen kan du se her.
Info og trening på 16 minutter
Vi valgte visualisering gjennom
animasjon fremfor ekte skuespillere, fordi visuelle elementer relatert til
skuespillere noen ganger kan bli utdatert i stilen.
Hvorfor animasjonsfilm som en nettbasert digital tjeneste? Å
bli foreldre er en stor endring i livet. Barnets behov settes først og det er
svært begrenset oppfølging av mors fysiske helse. Med en nettbasert, digital
tjeneste kan den lettere nå kvinnene når det passer dem.
Det finnes en rekke filmer på internett om bekkenbunnstrening,
men ikke alt er vitenskapelig basert. I animasjonsfilmen vi har laget får
seerne både vitenskapelig basert kunnskap om fordelene med bekkenbunnsøvelser,
og vitenskapelig validert teknikk for å gjennomføre disse øvelsene. Alt i løpet
av 16 minutter. I den siste delen av animasjonsfilmen ledes kvinnene gjennom
øvelsene trinn for trinn og med anbefalte tidsintervaller for knipeøvelser.
18 000 nedlastinger
Det er ikke forsket på om en slik animasjonsfilm
bidrar til å bedre kvinners helse under svangerskapet og etter fødsel. Men vi
mener den er et godt bidrag fordi informasjonen alltid er tilgjengelig for
kvinnene. Den er kunnskapsbasert. Og vi har fått til gode illustrasjoner, men
ikke for formelt innhold, og som er tilpasset målgruppen.
En suksessfaktor er at to akademiske miljøer innen helse og
design, som man kanskje tror ligger et stykke fra hverandre, her samarbeidet
tett for å levere en løsning for å møte en samfunnsutfordring.
Animasjonsfilmen er lastet ned over 18 000 ganger siden vi
la den ut på St Olav
hospitals youtube-kanal i 2022. Seerne finner den også på Helsenorge.no.
Om 18.000 er mye eller lite? Det er i hvertfall femti prosent mer enn antallet
som så «La elva leve» på Trondheim kino.
Jeg håper flere kan formidle grunnleggende og
viktig kunnskap om personlig helse for kvinner!
Design
brukersentrerte produkter og tjenester gjennom samarbeid, der både
helseeksperter og designere deltar.