Tjenestedesign og formidling mangler når kvinnehelse skal bedres

Skrevet av Ashis Jalote Parmar, førsteamanuensis ved Institutt for design, NTNU.

Som digital produkt- og tjenestedesigner har jeg jobbet med helsearbeidere og kvinnehelse i flere land i EU og Sør-Asia og i Norge. Det er stort sett likt overalt: Kvinners helse er ikke prioritert.

Mangelfull informasjon

Siden 1990-tallet er det forsket mye på hvordan bekkenbunnstrening kan forebygge og trene opp skader som kvinners bekkenbunn utsettes for ved fødselen. Men informasjonen når ikke godt nok ut. Selv om det årlig er født mellom 50 000 og 60 000 barn i Norge de siste ti årene, er kunnskapen om bekkenbunnsøvelser hos kvinner mangelfull.

En velfungerende bekkenbunnsmuskulatur er viktig for å støtte underlivsorganene og for å unngå lekkasje. Ved fødselen mer enn dobles lengden på muskelen i bekkenbunnen, og svekkelse og skade kan oppstå. Selv om graviditet og fødsel er naturlig, har det konsekvenser for kvinnens underliv.

Noen nøkkeltall:

Av gravide i Norge har:

• 58 prosent urininkontinens

• 24 prosent har analinkotinens (luft og avføring)

Tre måneder etter fødsel, har:

• 33 prosent urininkontinens

• 19 prosent har analinkotinens

• Opptil femti prosent har svekkelse av bekkenbunnen i form av framfall og tyngdefølelse.

Plagene er tabu og påvirker livskvaliteten i betydelig grad.

Fire av fem blir bedre

Det positive er at 80 prosent av kvinnene som får disse problemene blir bra eller veldig mye bedre gjennom strukturert opptrening. Men da må kvinnen gis informasjon, og treningsøvelser må gjøres systematisk over tid.

Da kvinnehelseforsker og fysioterapeut Signe Nilssen Stafne, da ansatt ved NTNU – nå St. Olav Hospital, tok kontakt med Institutt for design ved NTNU, ble det starten på et viktig samarbeid mellom fagområdene helse og design.

Konkret hadde Stafne den viktige helsekunnskapen om bekkenbunnsøvelser, mens jeg og min avdeling hadde kunnskap om brukersentrert utvikling av produkter og tjenester, konseptvisualisering og historiefortelling.

Penger som skaper samarbeid

Vi søkte NTNU om helseforskningsmidler som skal fremme samarbeid på tvers av institutter ved universitetet. Vi fikk 120.000 kroner.

Sammen utviklet vi konseptet. Deretter involverte vi sluttbrukere og eksperter, definerte innhold og utviklet storyboard for animasjonsfilm.

Konseptet og innholdet testet flere ganger på helseeksperter og sluttbrukere. Hensikten var å sikre at budskapet oppfylte behovene til kvinnene og at innholdet var vitenskapelig korrekt.

Animasjonsfilmen kan du se her.

Info og trening på 16 minutter

Vi valgte visualisering gjennom animasjon fremfor ekte skuespillere, fordi visuelle elementer relatert til skuespillere noen ganger kan bli utdatert i stilen.

Hvorfor animasjonsfilm som en nettbasert digital tjeneste? Å bli foreldre er en stor endring i livet. Barnets behov settes først og det er svært begrenset oppfølging av mors fysiske helse. Med en nettbasert, digital tjeneste kan den lettere nå kvinnene når det passer dem.

Det finnes en rekke filmer på internett om bekkenbunnstrening, men ikke alt er vitenskapelig basert. I animasjonsfilmen vi har laget får seerne både vitenskapelig basert kunnskap om fordelene med bekkenbunnsøvelser, og vitenskapelig validert teknikk for å gjennomføre disse øvelsene. Alt i løpet av 16 minutter. I den siste delen av animasjonsfilmen ledes kvinnene gjennom øvelsene trinn for trinn og med anbefalte tidsintervaller for knipeøvelser.

18 000 nedlastinger

Det er ikke forsket på om en slik animasjonsfilm bidrar til å bedre kvinners helse under svangerskapet og etter fødsel. Men vi mener den er et godt bidrag fordi informasjonen alltid er tilgjengelig for kvinnene. Den er kunnskapsbasert. Og vi har fått til gode illustrasjoner, men ikke for formelt innhold, og som er tilpasset målgruppen.

En suksessfaktor er at to akademiske miljøer innen helse og design, som man kanskje tror ligger et stykke fra hverandre, her samarbeidet tett for å levere en løsning for å møte en samfunnsutfordring.

Animasjonsfilmen er lastet ned over 18 000 ganger siden vi la den ut på St Olav hospitals youtube-kanal i 2022. Seerne finner den også på Helsenorge.no. Om 18.000 er mye eller lite? Det er i hvertfall femti prosent mer enn antallet som så «La elva leve» på Trondheim kino.

Jeg håper flere kan formidle grunnleggende og viktig kunnskap om personlig helse for kvinner!

Design brukersentrerte produkter og tjenester gjennom samarbeid, der både helseeksperter og designere deltar.