Mobilitetstrening ved hjerneslag

Den sjette nasjonale konferansen om hjerneslag ble arrangert i Oslo 9. og 10. februar. Som eneste fysioterapeut på programmet delte Hamre sine erfaringer fra Seksjon for hjerneslag, Geriatrisk avdeling/avdeling for klinisk service ved Oslo universitetssykehus - Ullevål. 

Hamre er for tiden også doktorgradsstipendiat, og gjennomfører en studie på mobilitet og skjulte utfall etter hjerneslag.  

Klare mål

Hamre understreket at tidlig mobilisering er første steg på rehabiliteringsveien etter hjerneslag.

- Vi setter mål for treningen, noe som er viktig. Mange av pasientene har det å kunne forflytte seg som første målsetting etter hjerneslag, fortalte fysioterapeuten.

Målsettingen utarbeides i samarbeid mellom pasient og personale.

- Resultatene viser at 80 prosent av dem som kunne gå før slaget, gjenvinner gangfunksjon innen tre måneder, sa Hamre.

Oppgaverelatert trening med høy intensitet, og i tilstrekkelig mengde, er avgjørende for å oppnå resultater, ifølge Hamre.

Skaper forbindelser

- Repeterte oppgaver skaper forbindelser i hjernen, og disse forsterkes også ved repetisjon. Skal man skape enda sterkere forbindelser må man legge til variasjon i treningen.

Hamre understreket at treningen hele tiden skal være utfordrende i forhold til den enkelte pasients funksjonsnivå.

- Det er viktig at pasienten får hjelp til treningen av kvalifisert personale, uavhengig av hvor han eller hun befinner seg i behandlingsforløpet, sa Hamre.

Stimulering til egentrening er også avgjørende, ifølge fysioterapeuten.

Kritisk tidsperiode

Den akutte fasen etter hjerneslaget er viktig for veien videre.

- Det er i de første ukene etter slaget det skjer mest, kanskje til og med de første fire-fem dagene. Pasienten kommer gjerne opp på et visst nivå etter tre til seks måneder, men det kan fremdeles oppnås forbedring etter dette, fortalte Hamre.

I kombinasjon med den oppgaverelaterte treningen er styrketrening et viktig element.

- Den øker selvsagt styrken, men bidrar også til å forbedre aktiviteten. Styrketrening påvirker blant annet ganghastighet og -distanse, og her kan sirkeltrening være et godt alternativ, sa Hamre.

Hun fortalte at man har fjernet seg fra synet om at styrketrening kan øke spastisiteten hos pasienten, men understreket at man må gjøre individuelle vurderinger.

Kondisjon

Neste steg i behandlingen er kondisjonstrening.

- For pasienter med ingen eller nedsatt funksjon er tredemølle med oppheng et alternativ. Da kan man også komme i gang med treningen tidligere, påpekte Hamre.

I tillegg er elektromekanisk-assistert trening noe som er på fremmarsj, ifølge fysioterapeuten, men her trengs det flere studier.

- Tiltak ved droppfot kan forbedre gangfunksjon i både akutt og kronisk fase. Musklene blir stimulert selv ved bruk av skinne, og man får bedre kvalitet på gangen.

Balansetrening

- 30 prosent av hjerneslagrammede opplever fall i løpet av de første tre månedene. Om lag halvparten av disse skader seg som følge av fallet, fortalte Hamre.

Balansetrening på ulike nivåer er derfor avgjørende.

- Styrket muskulatur og balansetrening kan motvirke fall, og også her må man gjøre individuelle vurderinger, sa Charlotta Hamre.