Pasienters egeninnsats: En vennlig dult er vel greit?
At effekten av fysioterapibehandling ofte står og faller på pasientens egeninnsats, er velkjent. Så da er det vel greit å gi pasienten en dult i riktig retning?
- I samtale med pasienten vil en kliniker fortelle hvilke elementer behandlingen inneholder og hvilken effekt den vil ha. Dulter og insentiver er konkrete virkemidler for å få pasienten til å gjennomføre etter planen, gjerne som en del av en større behandlingsprosess, sier fysioterapeut og PhD student Joar Røkke Fystro.
Han er stipendiat ved Avdeling for helseledelse og helseøkonomi ved Universitetet i Oslo. Sammen med Simon Thomsen, PhD student ved Aalborg universitet, er han forfatter av fagartikkelen «Whose motivation? A conceptual and ethical analysis of nudges and incentives in physiotherapy treatment», publisert 16. august i år på fysioterapeuten.no.
Utnytter kognitiv skjevhet
- Kan du definere begrepene «dult» og «insentiv» slik dere bruker dem i fagartikkelen?
- I artikkelen bruker vi begrepet «dult» når behandler utnytter kunnskap om kognitive skjevheter hos pasienten for å påvirke pasientens oppførsel på en forutsigbar måte. En kognitiv skjevhet oppstår når hjernen forenkler informasjonen den sorterer og tolker, slik at vi tar en avgjørelse uten å reflektere rundt fordeler og ulemper.
- Hva er en dult, helt konkret?
- En typisk dult kan være å referere til treningsopplegget du forslår som «standardvalget» eller «det programmet de fleste har effekt av». En annen metode er å utnytte at vi mennesker ofte lar oss påvirke av det som presenteres først eller sist, og så velge rekkefølgen på ulike alternativer der etter. Disse kognitive prosessene fungerer automatisk og ikke-frivillig ved å omgå det bevisste og resonnerende selvet hos pasienten, forklarer Fystro.
Insentivet appellerer til bevisstheten
Et insentiv kjennetegnes ved at en person tilbys en ytre fordel, for eksempel penger, for å opptre på en bestemt måte. Tilbudet gir en grunn til å utføre en handling, uten at grunnen er relatert til verdien personen tilskriver den spesifikke atferden. Personen står fritt til å ta imot tilbudet eller takke nei. Insentivet som taktikk for å endre adferd er gjennomsiktig for pasienten, men kan likevel påvirke en pasient upassende og virke manipulerer hvis årsaken til å bruke metoden holdes tilbake.
- Der dulten som oftest har en ugjennomsiktig karakter og rettes mot de «grunne kognitive prosessene», appellerer insentivet til de bevisste og resonnerende tankeprosessene. Ved å ta imot tilbudet fra et insentiv kan pasienten for eksempel få redusert treningsavgiften, få en kul t-skjorte, eller unngå en økonomisk ulempe i form av fraværsgebyr ved å møte til time. Et fraværsgebyr vil være et negativt intensiv, der en bestemt adferd leder til en ulempe, sier Fystro.
Bør kunne svare offentlig
- Dere konkludere med at både dulter og insentiver kan være etisk problematiske?
- Pasient- og brukerrettighetsloven slår fast at helsepersonell som hovedregel kun kan gi helsehjelp etter at pasienten har gitt sitt informerte samtykke, og at informasjonen som gis skal gi et forsvarlig beslutningsgrunnlag. Som behandler bør man reflektere over hvilke metoder man bruker for å påvirke pasienter og hvorfor, og også vurdere å involvere pasienten i måten man bruker metodene på. En god regel tenker vi er å være såpass bevisst på teknikkene som brukes at man kan svare for dem offentlig, og være sikker på at de anvendes i tråd med formålet og pasientens preferanser, sier Fystro.
- Tittelen antyder at motivasjonen for adferdsendring ikke alltid ligger hos pasienten, men hos noen andre. Hvem, og hvorfor bør det problematiseres?
- Her byr vi opp til en større samtale om ulike perspektiver på helsevesenets rolle. Skal helsevesenet først og fremst produsere mest mulig helse i befolkningen, og av den grunn dulte og insentivere pasienter i retning av dette målet, eller skal behandlingen først og fremst skreddersys den enkelte pasientens preferanser, også når helse kommer i konflikt med andre verdier? Siden dulter og insentiver påvirker pasienter i en bestemt retning, tenker vi det er viktig å problematisere bruken av slike virkemidler hvis pasientene ikke involveres i tilstrekkelig grad, sier Fystro.
Har du tanker om saken du nettopp har lest? Vi i Tidsskriftet Fysioterapeuten setter pris på din tilbakemelding på våre saker. Er det andre temaer du ønsker å lese mer om? Har du forslag og gode tips? Du er velkommen til å ta kontakt med oss ved å sende en epost til Fysioterapeuten@fysio.no.
