Behandling av belastningsskader i idrett

Belastningsskader forekommer hyppig i utholdenhetsidretter, hvor treningsbelastningen ofte er høy, langvarig og monoton, og i tekniske idretter og lagidretter hvor en bevegelse gjentas mange ganger. I løp av en utøvers treningssyklus vil belastningen variere, det vil si at i perioder trener utøveren hyppigere, lengre, oftere og med høyere intensitet. For eksempel under konkurranse eller på treningsleir. I disse periodene er det større risiko for å utvikle belastningsskader. Belastningsskader kan også oppstå som følge av at en akutt skade ikke håndteres og behandles på riktig vis. 

Restitusjon og forebyggelse

Før vi går inn på behandlingsstrategier for belastningsskader, nevner jeg litt om restitusjon og forebyggelse som er viktige begreper for å unngå at belastningsskader oppstår og utvikler seg. Vi vet jo at det er lettere å forebygge en skade enn å behandle den. 

Restitusjon handler om å gi kroppen de riktige forutsetninger for å bygge seg opp igjen etter en hard og tøff treningsøkt. Dersom kroppen ikke får tilstrekkelig med tid, søvn, hvile og næring til å bygge seg opp brytes vevene gradvis ned, og det kan på sikt oppstå belastningsskader.

Belastningsstyring er en viktig del av å forebygge. Det å utsette kroppen for den riktige mengde og intensitet er meget viktig for å unngå skader. Det er også viktig å korrigere og tilpasse de ulike fasene i en utøvers treningssyklus. Husk det er forskjell på belastning «off-season», «on-season», «pre-season» og på treningsleirer.

Behandling av belastningsskader

Rehabilitering og behandling av belastningsskader kan deles inn i tre faser:

1. Akuttfasen
2. Rehabiliteringsfasen
3. Treningsfasen

Akuttfasen varer i noen dager opp til uker. I denne fasen pågår det ofte en aktiv inflammatorisk tilstand i vevet, og skaden er smertefull. Det skal lite til for å provosere smertene. I denne fasen er hovedmål å dempe inflammasjonen og unngå at skaden utvikler seg. Utøveren bør unngå å utøve den provoserende idretter og øvelser. I tilfeller hvor smertene er tilstede også i hvile bør utøveren avlaste fullstendig, og det kan vurderes medikamentell behandling i samråd med lege. I mange tilfeller kan relativ avlastning være tilstrekkelig, det betyr at utøveren reduserer belastningsmengde, og unngår det spesifikke bevegelsesmønsteret som provoserer skadetilstanden. Etter hvert som det oppnås bedring kan utøveren gradvis øke belastning og bevege seg over i den neste fasen, rehabilitering.

Rehabiliteringsfasen har som mål å få utøveren klar til idrett igjen. Ved starten av denne fasen kan kapasitet og styrke være redusert, målet vil derfor være å bygge opp de nødvendige egenskaper som trengs for å utøve den aktuelle idrett. Her er det viktig å dosere riktig for å unngå tilbakefall, trening bør utføres uten smerter. Det er viktig å tenke på å trene opp hele kroppen, og ikke bare den kroppsdelen og de vevene som er skadet. Grunnen til dette er at totalbelastning på hele kroppen reduseres i skadeperioden. Det kan også grunnet skaden ha oppstått kompensatoriske bevegelsesmønstre, som bør korrigeres for å unngå nye skader, og utvikling av varige kompensatoriske mønstre som er lite hensiktsmessig for den aktuelle idretten. Når smertene er borte og den skadde kroppsdelen fungerer, kan utøver bevege seg over i den siste fasen, treningsfasen.

Treningsfasen har som mål å ta utøveren tilbake til sitt normale prestasjonsnivå, idrettsutøvelse, treningsmengde og konkurranse. I denne fasen er det viktig å være idrettsspesifikk, og å gjenskape de belastningene som utøveren kommer til å møte i konkurransesituasjon med gradvis tilnærming. En del av denne fasen handler også om det mentale aspekter. Det er viktig at utøver stoler på den kroppsdelen som tidligere i prosessen var skadet. Mange utøvere utvikler frykt for reskade og kan holdes tilbake av denne frykten.

Behandler, veileder og motivasjon

Å komme tilbake til idrett etter belastningsskade kan være en komplisert og langvarig prosess. Å knytte seg til en behandler med god kompetanse og idrettsforståelse kan være vesentlig og avgjørende for resultatet og returen. I hele skadeperioden følges utøver tett opp av behandler, og kan se på behandleren som en veileder og mentor i skadesituasjonen. Motivasjon for bedring hos utøver er viktig hos både utøver og behandler.

Regine Bjarnoll, fysioterapeut