Behandling av akutte idrettsskader

En akutt idrettsskade er en skade som oppstår med klart og plutselig skadetidspunkt i forbindelse med utøvelse av idrett. Det skilles mellom kontaktskader og ikke-kontaktskader. Den akutte skaden oppstår i ett eller flere av kroppens ulike vev, skadens størrelse og omfang kan variere. Type vev, størrelse og omfang er vesentlig å ta med i betraktning når skaden skal vurderes og behandles. 

Hva skjer med de skadde vevene?

Smerter og nedsatt funksjon er som regel det første som treffer utøveren etter skadedebut. Den skadde kroppsdelen vil ikke lenger fungere optimalt, og i mange tilfeller må utøveren avbryte idrettsutøvelse øyeblikkelig eller kort tid etter skaden er inntruffet. Enten det er muskel, sene, knokler eller bindevev som er skadet oppstår det en lokal inflammatorisk prosess med hevelse, rødme, varme, smerte og nedsatt funksjon. Den inflammatoriske prosessen er kroppens egen 113-mekanisme mot skaden som er oppstått, og en naturlig del av tilheling av skadet vev i en tidlig fase. Inflammasjon er altså ønskelig. 

Selv om inflammasjon er en naturlig og nødvendig del av vevstilheling etter skade, er det i mange tilfeller nødvendig å redusere inflammasjonens størrelse og varighet. Årsaken til dette er å bevare den skadde kroppsdels funksjoner i størst mulig grad, og å redusere utøverens opplevelse av smerte. Dette kan bidra til raskere og tryggere retur til idrett. 

PRICE vs. POLICE

Når det gjelder behandling av akutte idrettsskader er det mange som følger det tradisjonelle PRICE- prinsippet, hvilket står for Protection, Rest, Ice, Compression og Elevation. I det følgende avsnittet presenteres POLICE-prinsippet, hvilket er en fornyet strategi for behandling av akutte idrettsskader. 

P- Protection. Den første bokstaven står for beskyttelse. Det må vurderes om den skadde kroppsdelen har bruk for beskyttelse. Er det for eksempel åpne og blødende sår, må blødningen stoppes og infeksjonsrisiko reduseres. Er det mistanke om benbrudd, luksasjoner eller skadetilstander som kan forverres må det håndteres og beskyttes deretter. 

OL- Optimal Loading. Ett nytt begrep med stor verdi. Optimal belastning er vesentlig for skadens videre forløp og utfall. Hvor mye kan den skadde kroppsdelen mobiliseres og belastes uten at utøvers smertegrense overskrides? Hvor mye belastning er for mye? Belastes den skadde kroppsdelen optimalt fra debut, kan skadetiden reduseres, og retur til idrett kan skje fortere med bedre forutsetninger enn hvis utøver hviler kroppsdelen for lenge eller belaster den for mye. 

I- Ice. Is og kuldebehandling brukes for å redusere smerter. Is og kulde er et godt alternativ til smertelindring, da medikamentell behandling kan gi bivirkninger. Spesielt bruk av NSAIDs (for eksempel Ibuprofen) kan øke eventuelle blødninger i det skadde vevet, som ikke er ønskelig.

 C- Compression. Kompresjon er vesentlig for å redusere hevelser, og kan være gunstig å bruke de første dagene etter skaden er oppstått. Ved å redusere hevelse kan også smertene reduseres, samtidig kan kompresjonen gi utøveren en god opplevelse av støtte rundt det skadde vevet, slik at belastning bedre kan optimaliseres i en tidlig fase. 

E- Elevasjon. Å heve den skadde kroppsdelen kan også være effektivt for å redusere hevelser, og en god metode for å redusere den dunkende smerten som ofte oppstår etter at en akutt skade har oppstått. 

Å vurdere alvorlighetsgrad

Å vurdere alvorlighetsgrad av skader kan være en vrien sak. Større og mer alvorlige skader kan i mange tilfeller påvirke utøveren systemisk, i slike tilfeller kan utøveren bli uvel, blek, kvalm og svimmel. Situasjoner som dette kan bedres med inntak av raske karbohydrater/sukker. Har utøveren slike systemiske symptomer bør han/hun vurderes av kyndig helsepersonell. Alle typer skader bør tas alvorlig, og er en usikker på omfang og hvordan skaden bør behandles, anbefales det å kontakte helsepersonell med idrettsmedisinsk kompetanse. Riktig vurdering og veiledning i den akutte fasen kan ha positiv innvirkning på skadens videre forløp, og utøverens retur til idrett. 

Regine Bjarnoll, fysioterapeut