– Fysioterapi på dagtid kan undergrave systemet

– Jeg håper fysioterapeuter er klar over at dette kan være gull verdt for andre selvstendig næringsdrivende fysioterapeuter, om de ikke gjør jobben selv, sier Hilde Rofstad Døhl, fysioterapeut ved HMS-Senteret på Melhus i Sør-Trøndelag.

Hun understreker at både leger, fysioterapeuter og arbeidsgivere kan bli mer bevisste på mulighetene som ligger i NAV-systemet og bedriftshelsetjenesten når det gjelder arbeidsplassvurdering. Døhl mener også at bedriftshelsetjenesteaktører som tilbyr bedrifter behandling hos fysioterapeut på dagtid, kan komme til å undergrave systemet.

SINTEF-rapport

HMS-Senteret AS, der hun jobber, har sju ansatte. Fire, to bedriftssykepleiere og to fysioterapeuter, har fast stilling, mens tre, psykolog, bedriftslege og yrkeshygieniker, er tilknyttet på deltid. Bedriften var en av respondentene som SINTEF-forskere intervjuet for å finne ut hvordan det står til med norske bedriftshelsetjenester. Studien resulterte i rapporten «Evaluering av bedriftshelsetjenesten i Norge», som ble publisert tidligere i år. Funnene i rapporten harmonerer med det man opplever ved HMS-senteret.

Leder Solveig G. Moen slår fast at de merker en omstilling i bransjen. Hun etablerte bedriften i 2009, og hadde allerede da 30 års fartstid i bedriftshelsetjenesten.

– Mens det før dreide seg mye om sittestilling, løfteteknikk og pauser, har psykososialt arbeidsmiljø nå kommet mer og mer i fokus. Alt tyder på at dette feltet vil bli enda viktigere i årene som kommer. Det er ingen forutsigbar tilværelse å drive en bedriftshelsetjeneste. Det er stadig endringer, og vi må være fleksible og kreative, sier Moen

Fikk to store kunder

I 2010 kom en forskrift som påla nye bransjer, som frisører, helse- og omsorgssektoren og utdanningssektoren, å ha bedriftshelsetjeneste.
– Pålegget resulterte i at vi fikk flere store kunder, blant annet kommunene Melhus og Klæbu, forteller Moen.

De to kommunene hadde til sammen 1.700 ansatte. HMS-Senteret bisto med oppfølging innen sykefraværsoppfølging, risikovurderinger, arbeidsmiljøutviklingsprosesser, arbeidsplassvurderinger, stressmestringskurs og forflytningskurs. Men offentlige aktører må ha anbudsrunde ca. hvert fjerde år. Og i 2014 skjedde det noe som ble dramatisk for bedriften på Melhus. 

Stor konkurranse

– Melhus og Klæbu forhandlet sammen, og de valgte en annen bedriftshelsetjeneste enn oss etter anbudsrunden. Det førte til at vi mistet en stor del av kundemassen vår. Det var tøft, selv om det hjalp noe å tenke på at valget ikke skyldtes dårlig kvalitet på det vi leverte. Prisen på enkelttjenester ble det avgjørende, forteller Moen.

SINTEF-rapporten peker på at det er stor konkurranse mellom aktørene i bedriftshelsetjenestebransjen, noe Melhus-firmaet fikk merke. Nå måtte de tenke nytt: Hva kunne de gjøre for å videreutvikle eksisterende tjenester, og få i gang nye produkter og tjenester? Hvordan kunne de jobbe for å få nye kunder?

Tøffe tider

2015 ble et tøft år, men de klarte å omstille seg.
– Vi justerte bemanningen noe, og så potensialet i å spisse oss mer på det psykososiale området. Vi ønsket også å jobbe mer med ledere og lederutvikling, forklarer Moen.

– Dessuten ønsket vi å videreutvikle bistanden knyttet til muskel- og skjelettplager. Vi utvidet tilbudet om individuell treningsveiledning, og satset på å gi kundene våre et enda bedre treningstilbud, konstaterer hun videre.

På dette feltet har HMS-Senteret god kompetanse, både gjennom de to fysioterapeutene, og ved at Moen selv har 30 års erfaring som treningsinstruktør. I dag har de 70 bedrifter som kunder. Arbeidsstokken de hjelper teller rundt 2.500 hoder. Noen bedrifter er de inne i en gang i uka, andre et par ganger i året.
– Vi har klart å komme oss videre, og har fått en økning i kundemassen i år igjen. Det er viktig for oss å være fleksible og ha god kvalitet på det vi tilbyr, sier Moen.

Tilbud til ledere

HMS-Senteret har satset på å nå bedriftsledere på ulike måter, og arrangerer blant annet frokostmøter fire ganger i året.
– Noen ganger leier vi inn eksterne foredragsholdere. Deltakerne får en god frokost, samtidig som de får fagkunnskap om hvordan man kan skape gode arbeidsplasser, sier Moen.

Temaer de har tatt for seg har vært blant annet sykefraværsoppfølging, konflikthåndtering, sosiale mediers plass i krisehåndtering – og kjennetegn ved et psykisk helsefremmende arbeidsmiljø. Bedriften har også utviklet kurs, med temaer som blant annet medarbeidersamtaler og lederopplæring.

Når det gjelder utviklingen av de psykososiale tilbudene, er også fysioterapeutene viktige aktører. Selv har Døhl mensendieck-bakgrunn, og synes det er nyttig i denne jobben.
– Vi har et godt samarbeid med psykologen som er tilknyttet HMS-Senteret. Når det er noe som «brenner», kan vi konferere med ham umiddelbart, slik at kundens problem kan bli tatt tak i med en gang, sier Døhl.

Praktiske yrker

Hilde Rofstad Døhl mener at enkelte yrkesområder som har kommet litt i bakleksa når det gjelder fokus på tilrettelegging av arbeidsplassen og individuell arbeidsteknikk.

– Det har vært mye fokus på ergonomi og arbeidsstilling på kontor i mange år. Men så har vi alle disse praktiske yrkene, som snekkere, maskinkjørere, mekanikere, entreprenører og rørleggere. Noen er gode på dette selv, men mange har nytte av bevisstgjøring og veiledning, sier hun.

Hun oppfordrer arbeidsgivere, leger og andre behandlere til å fokusere mer på den praktiske utøvelsen av arbeidet i slike yrker. Dette må komme i tillegg til den individuelle funksjonsundersøkelsen, når arbeidstakere kommer med muskel- og skjelettplager.
– En uhensiktsmessig arbeidsoperasjon eller arbeidsstilling kan være med å opprettholde muskulære plager over år, sier hun.

Som toppidrettsutøvere

Døhl synes det er viktig å formidle at kunden har et ansvar for å sette seg selv i stand til å stå i en jobb over tid, enten det er på et kontor, et verksted eller på en byggeplass.

– Mange fysiske yrker krever både styrke og smidighet, teknikk og utholdenhet. Å jobbe som snekker i et helt yrkesliv, for eksempel, krever sitt. Vi tenker at de som driver tungt fysisk arbeid må være like godt rusta som toppidrettsutøvere. Det var også tema på et av frokostmøtene våre i høst. Skal de stå i jobben, må de ha en kropp som takler det, sier Døhl, og påpeker at styrketrening kosthold og tid til restitusjon er viktige faktorer.

Behandling inn bakveien

Hilde Rofstad Døhl er litt skeptisk til hvordan bedriftshelsetjenestene har utviklet seg.

– Jeg mener at bedriftshelsetjenesteaktører som tilbyr bedrifter behandling hos fysioterapeut på dagtid kan komme til å undergrave systemet. Ifølge Arbeidsmiljølovens forskrift om organisering, ledelse og medvirkning (kap.13) er bedriftshelsetjenestens oppgave å forebygge. Jeg skjønner at det kan være fristende for bedriftshelsetjenester å ha tilbud om behandling, og at det kan gi dem mer inntjening. Men vi er ikke her for å behandle. Blir det normalen å tilby bedriftene behandling, kan det resultere i at det primærforebyggende fokuset etter hvert forsvinner, sier Døhl.

Satser på trening

Som en del av den nye strategien har HMS-Senteret etablert et samarbeid med en treningskjede, som de bruker for å veilede kundene om trening. I samarbeid med treningskjeden kjører de også en rygg- og nakkegruppe for en av sine samarbeidspartnere, Trønder Energi AS.
– Når jeg gir treningsveiledning, utarbeider jeg et individuelt treningsprogram som skal være knyttet til en funksjonsvurdering og de fysiske kravene arbeidstakeren står overfor, sier Døhl.

Moen, på sin side, leder Pilatestreninger i klubbhuset Gruva, fotballanlegget til Melhus idrettslag. Her er alle velkommen, både kunder og folk ellers.
– Det er et populært tilbud, som henger sammen med det andre vi gjør. Treningstilbudene våre er viktige i konkurransen med de store bedriftshelsetjenesteaktørene. Vi har nok et større fokus på trening enn mange andre bedriftshelsetjenester, sier Solveig G. Moen. 

Viktigste funn i SINTEF-rapporten:

Målet har vært å undersøke hvordan bedriftshelsetjenesten fungerer som virkemiddel i det forebyggende arbeidsmiljøarbeidet. Oppdragsgiver er Arbeids- og sosialdepartementet.

• Et flertall mener at BHT bidrar i utviklingen av virksomhetenes HMS-rutiner, til å styrke fokus på arbeidsmiljø og til å skape gode arbeidsforhold.
• Det er relativt godt samsvar mellom virksomhetenes behov på mange lovpålagte områder, og tjenestenes omfang.
• Det er likevel en utbredt oppfatning blant BHTene at de i for liten grad jobber forebyggende.
• Kontakten og dialogen mellom BHTene og virksomhetene i utvalget fremstår som relativt begrenset. Over halvparten oppgir at fysiske besøk forekommer «sjeldnere enn hvert halvår» eller «årlig eller sjeldnere».
• BHT oppleves som god støtte for verneombud og ansattrepresentanter.
• Det er forskjeller i bruk og nytte av BHT på tvers av bransje og virksomhetsstørrelse, og i opplevelsen av at BHT bidrar positivt.
• Det er etterspørsel etter tjenester som BHT ifølge forskriften ikke skal dekke, men likevel ser seg nødt til å levere.  Både for å holde på eksisterende kunder og for å tiltrekke seg nye.
• Det varierer i stor grad om BHT er tilgjengelig for de ansatte ved behov.
• Daglig leder og verneombud vurderer spørsmålet om BHT har en fri og uavhengig stilling svært likt. Nesten 60 prosent i begge grupper er helt enig i påstanden, mens henholdsvis 81 og 75 prosent er helt eller delvis enig.
• Godkjenningsordningen vurderes som viktig, men mange BHTer mener det er for lett å tilpasse seg kravene og at praksisen har vært for romslig.
• Arbeidstilsynet vurderes jevnt over som en god samarbeidspartner for BHT.
• Bedriftshelsetjenesten er i endring, og det er økt fokus på psykososialt arbeidsmiljø. Det må jobbes mer med å definere hva «BHT-faget» skal være, og regelverket på arbeidsmiljøområdet må i større grad ses i sammenheng med dagens arbeidsliv og nye utfordringer i arbeidsmiljøet.

KILDE: gemini.no og fysioterapeuten.no