Skjerpet konkurranse i bedriftshelsetjenesten

Bedriftshelsetjenesten (BHT) i Norge skal støtte opp under HMS- og arbeidsmiljøarbeidet i bedrifter. Men skjerpet konkurranse gjør at flere også tilbyr kurs i røykestopp, kostholdsveiledning og individuelle støttesamtaler. Er det riktig?

Hovedspørsmålet i evalueringen er om bedriftshelsetjenesten er et godt virkemiddel til å hjelpe bedrifter/virksomheter med forebyggende arbeidsmiljøarbeid, skriver gemini.no.

Spørreundersøkelse

SINTEF-forskerne gjennomførte en spørreundersøkelse blant alle bedriftshelsetjenestene i Norge. Det er totalt ca. 288 BHTer i Norge, og de fikk svar fra 170 (59 prosent). De har også forespurt arbeidsplasser/virksomheter som mottar tjenester fra BHT, blant annet til kartlegging av arbeidsmiljø, yrkeshygieniske målinger, helsekontroller, sjekk av ansatte og helsefarer, og generell rådgivning og bistand. Fungerer tjenesten slik den skal? Og mener bedriftene selv at de får noe igjen for pengene?

I den ferske SINTEF-rapporten kommer det fram at tilbudet fra bedriftshelsetjenesten i Norge (BHT) har blitt større og bredere og at flere «underleverandører» trekkes inn. Det er svært vanlig med innleieavtaler og samarbeid med aktører utenfor eget hus. Sju av ti BHT’er bekrefter at de har slikt samarbeid, og at dette dekker både tjenester som loven pålegger dem og andre tjenester.

- Kan utvanne BHT

– Det er tøff konkurranse mellom BHT-ene, og de må i økende grad tilby «tilleggstjenester» for å være attraktive for kundene, sier forskningsleder Roland Mandal ved SINTEF til Gemini.

– Derfor oppgir mange at de ønsker å jobbe mer med stressmestring, kostholdsveiledning, trening og røykeslutt inn mot virksomhetene. Samtidig kan man spørre om det er riktig at bedriftshelsetjenestene bruker tid på behandling av den enkelte – enten det er i form av støttesamtaler eller fysioterapi. Fokuset bør i hvert fall hele tiden ligge på det som er lovpålagt. Om trening og individuelle samtaler med psykolog tar overhånd, kan BHT som konsept bli utvannet, mener Roland Mandal.

Viktigste funn i SINTEF-rapporten:

• Et flertall av virksomhetene i utvalget opplever at BHT bidrar i utviklingen av virksomhetenes HMS-rutiner, og til å styrke fokuset på arbeidsmiljø og arbeidet med å skape sunne og trygge arbeidsforhold i virksomheten.
• Det er et relativt godt samsvar mellom de behovene virksomhetene har på mange av de lovpålagte områdene, og det omfanget tjenestene leveres i. Både virksomhetene og BHTene vurderer samsvaret mellom behov og tjenesteomfang som best for mange av de lovpålagte tjenestene.
• Det er likevel en relativt utbredt oppfatning blant BHTene at de i for liten grad jobber forebyggende, og at de skulle jobbet mer med enkelte av de lovpålagte tjenestene.
• Kontakten og dialogen mellom BHT og virksomhetene i utvalget fremstår som relativt begrenset; over halvparten av virksomhetene oppgir at fysiske besøk forekommer "sjeldnere enn hvert halvår" eller "årlig eller sjeldnere". Kontakt per epost eller telefon forekommer litt oftere.
• BHT oppleves som en god støtte for verneombudene/ansattrepresentantene i virksomhetene.
• Det er forskjeller i bruk og nytte av BHT på tvers av bransje og virksomhetsstørrelse, og opplevelsen av at BHT bidrar positivt i utviklingen av HMS-rutiner og i arbeidsmiljøarbeidet.
• Det er en etterspørsel etter tjenester BHT ifølge forskriften ikke skal dekke, men som BHT ser seg nødt til å levere – både for å holde på eksisterende kunder og for å tiltrekke seg nye. Samarbeid med eksterne aktører gjøres for å dekke både lovpålagte tjenester og tjenester som ikke er lovpålagt.
• Hvorvidt BHT er tilgjengelig for de ansatte ved behov, varierer i stor grad på tvers av virksomheter.
• Daglig leder og verneombud vurderer spørsmålet om BHT har en fri og uavhengig stilling i arbeidsmiljøspørsmål svært likt. Nesten 60 prosent i begge grupper er helt enig i påstanden, mens henholdsvis 81 og 75 prosent sier seg helt eller delvis enig.
• Godkjenningsordningen vurderes som en viktig ordning, men det er en klar tilbakemelding fra mange BHTer at det er for lett å tilpasse seg godkjenningskravene, og at praksisen har vært for romslig. Arbeidstilsynet vurderes jevnt over som en god samarbeidspartner for BHT.
• Bedriftshelsetjenesten er i endring, og det er økt fokus på psykososialt arbeidsmiljø. Det må jobbes mer med å definere hva "BHT-faget" skal være, og regelverket på arbeidsmiljøområdet må i større grad ses i sammenheng med dagens arbeidsliv og nye utfordringer i arbeidsmiljøet.

Last ned SINTEF-rapporten A27819 Evaluering av bedriftshelsetjenesten.