Fødselsomsorg: Et helt nødvendig opprør

Av Kari Bø, fysioterapeut, dr.scient, professor Norges idrettshøgskole/ Ahus, Ingeborg Hoff Brækken, fysioterapeut, dr.scient, leder av Faggruppen for Kvinnehelse, NFF og Britt Stuge, fysioterapeut, dr.philos, Ortopedisk klinikk, OUS.

Artikkelen stod på trykk i Dagbladet 17.3.22, og gjengis med tillatelse.

Som vanlig på Kvinnedagen 8. mars har vi sett en rekke paroler angående manglende oppfølging av typiske kvinnehelse problemer. Høyt forekommende sykdommer og tilstander som kun rammer kvinner er blant annet svangerskaps- og fødselskomplikasjoner, endometriose og vulvodyni.

Mangelfull undersøkelse, forebygging og behandling av disse er derfor et likestillingsspørsmål.

I de senere årene har en rekke kvinner som har født, protestert på det de mener er mangelfull oppfølging av svangerskapsrelaterte problemer etter fødsel (Barselopproret.no). I Norge og mange vestlige land er det en sterk anmodning fra myndighetene om å føde flere barn. Etter fødsel er det regelmessig og årlig oppfølging av barnet på helsestasjon, men ingen oppfølging av mor utover en kort samtale med lege / jordmor seks uker etter fødsel.

Det kan synes å være en uheldig taushet rundt de utfordringene som et høyt antall kvinner opplever i forbindelse med svangerskap og fødsel. Særlig fødselsrelaterte endringer og skader på muskel og skjelett kan skape problemer. Uten adekvat og tidlig hjelp kan disse plagene medføre problemer med å fungere i hverdagen som kvinne, mor og partner på både kort og lang sikt, noe som er en stor samfunnsøkonomisk kostnad.

Hvorfor er kvinnehelseplager hos barselkvinner omgitt med så mye taushet og manglende oppfølging? Tas ikke kvinners smerter og funksjonsproblemer på alvor? Blir disse plagene sett på som normale i forbindelse med svangerskap og fødsel? Mange av disse tilstandene kan faktisk forebygges og behandles. La oss se på noen tall:

Bekkenbunnsplager: Styrke og utholdenhet i bekkenbunnsmusklene er 50 prosent dårligere seks uker etter fødsel enn under graviditeten, og opp mot 35 prosent av kvinner får muskelskader i bekkenbunnsmusklene under fødsel. Disse har 47 prosent lavere muskelstyrke og utholdenhet enn de som ikke har muskelskader. En belgisk studie fant at 54 prosent av førstegangsfødende kvinner ikke klarte å trekke sammen bekkenbunnsmusklene korrekt, og 45 prosent av de som var overbevist at de gjorde det riktig, gjorde feil.

Opplæring utført av fysioterapeut førte til at 74 prosent fikk det til. Overriving av området mellom skjede og inn i endetarm er en annen alvorlig skade som kan forekomme etter fødsel, og hvor 50 prosent antas å ha avføringslekkasje. Velfungerende bekkenbunnsmuskler er avgjørende for å unngå urinlekkasje, avføringslekkasje og nedfall av urinrør, blære, tarm og livmor.

En irsk undersøkelse blant 872 førstegangsfødende kvinner ett år etter fødsel fant at 54 prosent hadde urininkontinens, 49 prosent avføringsproblemer, 14 prosent fremfall/underlivsprolaps og 44 prosent smerter under samleie.

71 prosent av kvinnene hadde flere enn en av disse tilstandene. Kvinner som trener bekkenbunnen under graviditet, har 62 prosent mindre risiko for å ha urininkontinens sent i svangerskapet og 29 prosent mindre risiko for urinlekkasje 3-6 måneder etter fødsel. Bekkenbunnstrening kan også behandle urininkontinens etter fødsel, men kvinnen må få hjelp til riktig utførelse av treningen.

Med opp mot 60000 fødsler i året i Norge vil 12000 kvinner oppleve bekkenleddsmerter under graviditet og opp mot 4000 av disse vil være så plaget at det påvirker gangfunksjon, stillingsendring, søvn og generell deltakelse i arbeid, hjem og fritidsaktiviteter.

Heldigvis blir de fleste bedre eller helt bra etter fødsel, men ca. fem prosent får vedvarende smerter og funksjonsproblemer som kan vare mange år etter barseltiden. Tidlig undersøkelse og tilpasset trening hos fysioterapeut har vist seg å lindre smerte, bedre funksjon og forebygge langvarige smerter.

Delte magemuskler (rectus diastase): Mange barselkvinner er plaget av delte magemuskler, og en norsk studie har funnet en forekomst på 32 prosent, ett år etter fødsel. På dette feltet er det manglede forskningsbasert kunnskap, men desto større aktivitet på sosiale medier med til dels feil-informasjon og skremselspropaganda fra ulike aktører.

Det hevdes at tilstanden er årsak til bekken- og ryggsmerter og bekkenbunnsproblemer uten at dette er underbygget av forskning.

I mangel av kvalifisert fysioterapitilbud til barselkvinner fra det offentlige, søker kvinnene ulike kommersielle aktører, hvor de betaler dyrt for ulike udokumenterte øvelsesprogrammer og misvisende informasjon. Mange kvinner med svært liten eller normal diastase, oppgir å være redde for å trene eller være fysisk aktive, med alle de negative følgene dette får for barselkvinnens helse.

Fysisk aktivitet: Verdens helseorganisasjon anbefaler alle kvinner å være fysisk aktive under graviditet og etter fødsel for å oppnå en rekke helsegevinster, men hvordan skal kvinner som har født og med de overnevnte muskel- og skjelett- problemene kunne være fysisk aktive? Barsel kvinner trenger et bedre tilbud fra det offentlige, gjerne helsestasjoner, som baserer seg på dokumentert kunnskap.

Det finnes i dag god forskning som viser at kvinnene kan få hjelp og mange fysioterapeuter har spesialkompetanse innen kvinnehelse.

Vi foreslår følgende strakstiltak for å bedre situasjonen for kvinner som har født; JA til:

• Forslag om lovpålagt tilbud til alle barselkvinner om en kontrolltime hos en kvinnehelse fysioterapeut for å undersøke muskel- og skjelett- plager og andre svangerskapsrelaterte forhold (fedme, diabetes, svangerskapsdepresjoner etc).
• Kvinnehelseportal.no med forskningsbasert informasjon (foreslått av Norske Kvinners Sanitetsforening).
• Eget program for forskning innen kvinnehelse i Norges Forskningsråd.