Må legge bedre til rette for bruk av video
Dagens personvernregler og journalløsninger står i veien for at fysioterapeuter skal kunne nyttiggjøre seg alle fordelene ved videodokumentasjon.
Det er konklusjonene i den vitenskapelige artikkelen «Video som dokumentasjonsmetode: En kvalitativ studie av fysioterapeuters erfaringer».
Forskerne slår også fast at video som dokumentasjonsmetode innen fysioterapi har et stort potensial, men at teknologien og utstyret i større grad må tilpasses fysioterapeuters arbeidshverdag.
Studien fulgte fysioterapeuter i primær- og spesialisthelsetjenesten i arbeid med barn og ungdom over en treårsperiode. Fysioterapeutene fikk tilgang til kamera og programvare for lagring, redigering og avspilling av video.
Nøyaktig beskrivelse
Initiativtaker og en av medforfatterne av studien er barne- og ungdomsfysioterapeut Wencke Aase. De siste to årene har hun jobbet som rådgiver for velferds- og helseteknologi i Modum kommune og KS/DigiViken.
- Jeg synes det er utfordrende å skrive journal. Det kan være vanskelig å beskrive funnene nøyaktig. Dessuten vil en fysioterapeut med 20 års erfaring bite seg merke i noe annet enn en som er nyutdannet, sier Aase.
Hun mener at oppfølgingen av pasientene vil bli bedre med videodokumentasjon.
- Når jeg skal følge opp en pasient flere måneder senere, skal jeg ha beskrevet funnene fra forrige gang veldig godt for å kunne oppdage små forandringer. Da er det mye enklere å kunne gå tilbake å se på en video fra den tidligere konsultasjon. Bilder og film vil også gjøre det enklere å samarbeide og diskutere på tvers av profesjoner i samme journalsystem, sier Aase.
Vil spare tid
Ifølge Aase, vil videodokumentasjon i tillegg kunne gjøre det enklere for brukere og pårørende å beskrive helseproblemer, og gjøre oppfølgingen i primærhelsetjenesten mindre personavhengig. Ved henvisning til spesialisthelsetjenesten vil informasjonen om pasienten bli mer grundig og nøyaktig.
Hun understreker at teknologiske løsninger vil være en stor del av fremtidens helsevesen, og ønsker mer digitalisering av tjenestene velkommen.
- Behovet for helse- og omsorgstjenester øker, og vi har ikke mange nok hender til å ta unna. For å spare tid og ressurser må vi satset på teknologi der det er mulig og hensiktsmessig, sier hun.
Motiverte for video
Førsteforfattere på studien er MSc Silje Bechmann Granås og forsker Ingrid Konstanse Ledel Solem, begge ved SINTEF Digital, avd. Helse.
De forteller at fysioterapeutene i studien oppga et ønske og behov for å benytte video for bedre dokumentasjon og kommunikasjon i klinisk praksis.
- Alle så nytteverdien og var motiverte for å kunne bruke video på best mulig måte. Størst nytte så de i å kunne dele videodokumentasjon mellom primær- og spesialisthelsetjenesten, men også fra skole til barnehage. Den muligheten finnes ikke i dag, sier Granås.
Innledningsvis i prosjektet oppdaget forskerne at få av fysioterapeutene brukte video i sitt daglige virke fra før.
- Et av problemene er at personvernreglene kun tillater oppbevaring av video i inntil tre måneder. Da faller poenget bort hvis hensikten er å sammenlikne når pasienten kommer til ny konsultasjon seks måneder senere, sier Granås.
Flere par øyne
Fysioterapeutene som var med i studien, erfarte at videodokumentasjon også er svært nyttig med tanke på «second opinion».
- Det å kunne dele objektiv informasjon med andre fagpersoner gjennom en video, fører til at flere par øyne får mulighet til å vurdere hvilke tiltak som bør settes inn. For barnet eller ungdommen det gjelder, kan det også bety færre reiser og undersøkelser, sier Solem.
Hun legger til at det også kan være verdifullt å ha en video å sjekke i etterkant av at et barn har vært til konsultasjon.
- For fysioterapeuten kan det være vanskelig nok i seg selv å få et barn til å gjøre spesifikke øvelser. Når man i tillegg skal skåre og evaluere/beskrive den faktiske bevegelsen samtidig, kan det bli ekstra utfordrende, sier Solem.
Må tilpasses ny teknologi
Solem forteller at det er mange som ønsker mer forskning på implementering av teknologi i helsetjenesten, men at det ennå ikke ligger til rette for at forskerne kan iverksette teknologien fullt ut.
- Den definitivt største barrieren er personvernreglementet. Reglene er vanskelige i seg selv, og ofte kan ulike instanser ha ulike tolkninger. I dette prosjektet kunne programvaren kun benyttes på en lokal PC som måtte være innelåst når den ikke var i bruk, sier hun.
Til tross for at programvaren har en svært god skyløsning, måtte fysioterapeutene laste opp videoene til et sikkert område på arbeidsplassen. Personverneglementet satte også en stopper for deling av videoene.
Alt dette bidro til at bruk av video ble ekstraarbeid, og mindre attraktivt å bruke.
I rask endring
- Teknologien endrer seg raskt, men reglementet er ikke tilpasset nye løsninger. Det fører også til at innovasjonsprosjekter innen helseteknologi må ty til semi-implementering uten å få testet det i den virkelige virkeligheten. Det hindrer forsknings- og kunnskapsfeltet i å gå fremover, sier Solem.
Hun mener det må legges til rette slik at det blir enklere å ta i bruk video i den kliniske arbeidsdagen.
- Lagringsløsningen må bli enklere, og selve programvaren må være mer tilpasset bruken for å bli integrert del av fysioterapeutenes arbeidshverdag, sier Solem.
