Forskerne slår også fast at video som dokumentasjonsmetode innen fysioterapi har et
stort potensial, men at teknologien og utstyret i større grad må tilpasses fysioterapeuters
arbeidshverdag.
Studien fulgte
fysioterapeuter i primær- og spesialisthelsetjenesten i arbeid med barn og
ungdom over en treårsperiode. Fysioterapeutene fikk tilgang til kamera
og programvare for lagring, redigering og avspilling av video.
Nøyaktig beskrivelse
Initiativtaker og en av medforfatterne av studien er barne-
og ungdomsfysioterapeut Wencke Aase. De siste to årene har hun jobbet som
rådgiver for velferds- og helseteknologi i Modum kommune og KS/DigiViken.
- Jeg synes det er utfordrende å
skrive journal. Det kan være vanskelig å beskrive funnene nøyaktig. Dessuten
vil en fysioterapeut med 20 års erfaring bite seg merke i noe annet enn en som
er nyutdannet, sier Aase.
Hun mener at oppfølgingen av pasientene vil bli bedre med
videodokumentasjon.
Barne- og ungdomsfysioterapeut Wencke Aase.Foto: Privat
- Når jeg skal følge opp en pasient flere måneder senere,
skal jeg ha beskrevet funnene fra forrige gang veldig godt for å kunne oppdage små
forandringer. Da er det mye enklere å kunne gå tilbake å se på en video fra den
tidligere konsultasjon. Bilder og film vil også gjøre det enklere å samarbeide
og diskutere på tvers av profesjoner i samme journalsystem, sier Aase.
Vil spare tid
Ifølge Aase, vil videodokumentasjon i tillegg kunne gjøre det
enklere for brukere og pårørende å beskrive helseproblemer, og gjøre oppfølgingen i primærhelsetjenesten mindre personavhengig. Ved henvisning til spesialisthelsetjenesten vil
informasjonen om pasienten bli mer grundig og nøyaktig.
Hun understreker at teknologiske løsninger vil være en stor
del av fremtidens helsevesen, og ønsker mer digitalisering av tjenestene velkommen.
- Behovet for helse- og omsorgstjenester øker, og vi har
ikke mange nok hender til å ta unna. For å spare tid og ressurser må vi satset
på teknologi der det er mulig og hensiktsmessig, sier hun.
Motiverte for video
Førsteforfattere på studien er MSc Silje Bechmann Granås og
forsker Ingrid Konstanse Ledel Solem, begge ved SINTEF Digital, avd. Helse.
De
forteller at fysioterapeutene i studien oppga et ønske og behov for å benytte
video for bedre dokumentasjon og kommunikasjon i klinisk praksis.
- Alle så nytteverdien og var motiverte for å kunne bruke
video på best mulig måte. Størst nytte så de i å kunne dele videodokumentasjon
mellom primær- og spesialisthelsetjenesten, men også fra skole til barnehage.
Den muligheten finnes ikke i dag, sier Granås.
Ifølge er ny studie har videodokumentasjon innen fysioterapi et stort potensial.Foto: Wencke Aase
Innledningsvis i prosjektet oppdaget forskerne at få av fysioterapeutene brukte video i sitt daglige virke fra før.
- Et av problemene er at personvernreglene kun tillater oppbevaring
av video i inntil tre måneder. Da faller poenget bort hvis hensikten er å
sammenlikne når pasienten kommer til ny konsultasjon seks måneder senere, sier Granås.
Flere par øyne
Fysioterapeutene som var med i studien, erfarte at
videodokumentasjon også er svært nyttig med tanke på «second opinion».
- Det å kunne dele objektiv informasjon med andre
fagpersoner gjennom en video, fører til at flere par øyne får mulighet til å
vurdere hvilke tiltak som bør settes inn. For barnet eller ungdommen det
gjelder, kan det også bety færre reiser og undersøkelser, sier Solem.
Hun legger til at det også kan være verdifullt å ha en video
å sjekke i etterkant av at et barn har vært til konsultasjon.
- For fysioterapeuten kan det være vanskelig nok i seg selv
å få et barn til å gjøre spesifikke øvelser. Når man i tillegg skal skåre og
evaluere/beskrive den faktiske bevegelsen samtidig, kan det bli ekstra
utfordrende, sier Solem.
Må tilpasses ny teknologi
Solem forteller at det er mange som ønsker mer forskning på
implementering av teknologi i helsetjenesten, men at det ennå ikke ligger til
rette for at forskerne kan iverksette teknologien fullt ut.
- Den definitivt største barrieren er personvernreglementet.
Reglene er vanskelige i seg selv, og ofte kan ulike instanser ha ulike
tolkninger. I dette prosjektet kunne programvaren kun benyttes på en lokal PC
som måtte være innelåst når den ikke var i bruk, sier hun.
Ingrid Konstanse Ledel Solem og Silje Bechmann Granås, SINTEF Digital, avd. Helse.Foto: Privat
Til tross for at programvaren har en svært god skyløsning,
måtte fysioterapeutene laste opp videoene til et sikkert område på
arbeidsplassen. Personverneglementet satte også en stopper for deling av videoene.
Alt dette bidro til at bruk av video ble ekstraarbeid, og
mindre attraktivt å bruke.
I rask endring
- Teknologien endrer seg raskt, men reglementet er ikke
tilpasset nye løsninger. Det fører også til at innovasjonsprosjekter innen
helseteknologi må ty til semi-implementering uten å få testet det i den
virkelige virkeligheten. Det hindrer forsknings- og kunnskapsfeltet i å gå
fremover, sier Solem.
Hun mener det må legges til rette slik at det blir enklere å ta i bruk video i den
kliniske arbeidsdagen.
- Lagringsløsningen må bli enklere, og selve programvaren må
være mer tilpasset bruken for å bli integrert del av fysioterapeutenes
arbeidshverdag, sier Solem.