Psykisk og fysisk helse må ses i sammenheng

Norsk Fysioterapeutforbund (NFF) er svært positiv til at helseministeren setter lys på psykisk helse i sin kronikk i Adressa 6. november. NFF ønsker å bidra til å få til en bedre og mer helhetlig oppfølging av barn og unge både i kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Senere års kunnskap har beveget det medisinske fagfelt over i en mer helhetlig biopsykososial forståelse av helse. Dette innebærer blant annet at psykisk og fysisk helse må ses i sammenheng og at tverrfagligheten må sikres, både i somatisk og psykisk helsevern.

Kroppen er en viktig informasjonskilde, ressurs og utgangspunkt for terapi, men dette har vært lite anerkjent og benyttet i psykiatri og psykisk helsevern. Fysioterapeuter «kobler toppen med kroppen». Kompetansen og rollen fysioterapeuter har på dette området, er i stor grad ukjent for befolkningen og for beslutningstakere kommunalt og nasjonalt når bevilgninger skal gis og stillinger opprettes i psykisk helsevern. Fysioterapitjenesten for barn og unge er derfor en svært underdimensjonert tjeneste.

Barna må følges opp

Mange barn og unge er i kontakt med skolehelsetjenesten, som skal bestå av fysioterapeut, lege og helsesykepleier. Barn og unge blir henvist til fysioterapeut for blant annet diffuse smerter, skolevegring, uro, angst, anspenthet og atferdsproblematikk. Det er viktig at barn og unge som strever med kroppslige symptomer og reguleringsproblematikk, som det blir stadig flere av, får best mulig oppfølging og tilrettelegging i hverdagen.

Mye kan og bør løses tidlig, på et lavt nivå med gode tverrfaglige team, med samarbeid mellom barn og unge, foreldre, skolehelsetjenesten, skolen og fastlegen. Fysioterapeuter i skolehelsetjenesten burde hatt større ressurser til å arbeide på systemnivå, (blant annet etter modellen «Mest», som er innført i trondheimsskolen). I dag mangler mange fysioterapiårsverk inn i skolehelsetjenesten. I andre tilfeller er fysioterapeuten en uutnyttet ressurs for oppfølging av barn og unge i skolehelsetjenesten.

Manglende oppfølging

Mange barn og unge som i dag blir henvist til BUP, har allerede vært i kontakt med fysioterapeut i kommunehelsetjenesten. Barn og unge blir henvist til BUP uten at informasjon fra allerede involverte instanser følger med. På samme måte avsluttes barnas behandling i BUP uten at tverrfaglig relevant oppfølging i etterkant sikres. Dette fører til mange rådville foreldre som opplever at det blir et hull i oppfølgingen av barnet.

Vår erfaring er at BUP må vektlegge utredning, og at sakene derfor avsluttes raskt. På grunn av stor pågang i BUP-systemet er det sjelden rom for å følge barnet over tid. Barna blir da henvist til den kommunale tjenesten (PPT, ressursbaser for barn, kommunale fysioterapeuter og fysioterapeuter med driftstilskudd). Dette er tjenester som allerede er overbelastet. Dette ser vi spesielt innen psykomotorisk fysioterapi, der ventetiden rundt om i landet er over ett år.

Savner samhandling

På grunn av mindre oppfølgning ved BUP erfarer vi også at alvorligheten i sakene vi fysioterapeuter får henvist, er blitt tiltagende. Vi erfarer manglende samhandling og svært liten grad av det lovpålagte veiledningsansvaret spesialisthelsetjenesten har. Per i dag er det kun seks fysioterapeuter som er ansatt i BUP på landsbasis. Fast ansatt fysioterapeut i BUP ville bidratt til bedre samarbeid med fysioterapeut i kommunehelsetjenesten, som følger opp barna hjemme, i barnehage og på skole. Det ville sikret en bedre kontinuitet rundt pasientene og et mer helhetlig fagnettverk.

For å oppsummere: Det er behov for økt satsing på barn og unges helhetlige helse nå – og fysioterapeuter må inngå i laget som skal bidra til at barn og unges helse blir godt ivaretatt.