Livet etter turnus
Vil bli ridefysioterapeut - men først må hun få fast jobb
Så mange som 4.048 autoriserte norske fysioterapeuter jobber ikke med fysioterapi. Hvert år får over 600 nye autorisasjon. Flere av dem går rett ut i arbeidsledighet og en usikker fremtid. Burde de heller blitt sykepleiere?
I Ringebu kommune har fysioterapeut Kaja Flyen Øyen et vikariat. Det gikk i utgangspunktet ut 1. januar, men er nå forlenget.
- Vikariatet er bare en 30 prosent stilling. Jeg jobber derfor som personlig trener i tillegg, samt at jeg har en jobb på café, sier Flyen Øyen.
Hun bestemte seg tidlig for å bli fysioterapeut. Farmoren var fysioterapeut og Kaja ønsket det samme. 25-åringen har klare mål, og vil bli både ridefysioterapeut og barnefysioterapeut. Men først må hun ha en fast jobb.
- Jeg kunne selvsagt utdannet meg til sykepleier, men det er fysioterapeut jeg er og det er det jeg vil jobbe som. Aller helst vil jeg jobbe i Gudbrandsdalen, og jeg har bestemt meg for at her blir jeg, sier Flyen Øyen.
Vurderte å starte eget
Hun har også vurdert å starte for seg selv, men da trenger hun egenkapital. Og det har hun foreløpig ikke.
- Jeg er innstilt på å jobbe beinhardt for å kunne få jobb som fysioterapeut eller starte for meg selv. Men jeg vil helst ikke flytte. Jeg har slått meg ned på Ringebu og stortrives her. Ikke minst har jeg blitt en del av hestemiljøet, sier Oslo-jenta.
Startet studier som godt voksen
Jan Egil Andresen var en av Norges beste langrennsløpere og danket blant annet ut Petter Northug da landslagstrener Krister Sørgård tok ut laget før OL i Torino i 2006.
De store medaljene uteble, og dermed også ære og berømmelse. Da Jan Egil var i midten av 30-årene la han skiene på hylla og startet i sportsbutikk.
Men han ville noe mer. Han kjente på lysten etter å gjøre noe for andre. En augustdag i 2014 sto han som førsteårsstudent utenfor døra til fysioterapistudiet i Tromsø. Veien var valgt. Han gledet seg til å ta fatt.
- Jeg valgte fysioterapi på grunn av idrettsbakgrunnen min, og jeg elsket studiet og turnustjenesten. Og jeg elsker å jobbe som fysioterapeut. Men hadde jeg visst at det er så vanskelig å få jobb, er det ikke sikkert jeg hadde valgt det samme en gang til.
42-åringen har akkurat avsluttet arbeidsdagen som fysioterapeut for voksne i Åsnes kommune. Snart tre år etter at han var ferdig med turnustjeneste, har han tilbakelagt tre svangerskapsvikariater.
Før jul hadde ingen av vikariatene gitt fast jobb. Nå har det snudd, og Andersen har nå fått fast jobb på Unicare Landåsen.
60 søkere på én jobb
Parallelt med vikariatene, søkte han på en rekke jobber hvor det var opptil 60 søkere til hver stillling.
- Det er frustrerende å gå fra vikariat til vikariat. Jobbene jeg har hatt har vært kjempespennende, og jeg vet jeg vil jobbe som fysioterapeut, sier Andresen.
Han kunne ha startet for seg selv, men det frister ikke. Spesielt ikke nå. Det må store investeringer til.
Dessuten er han usikker på om pasientene er villig til å betale full pris for fysioterapi, når de heller kan gå til en fysioterapeut med driftsavtale og kun betale egenandel.
Slik virker driftstilskudd
Hvem og hvor mange driftstilskudd som opprettes, er opp til hver enkelt kommune. Tall fra Helfo, som registrerer alle fysioterapeuter med driftstilskudd, viser at det er bortimot 4.000 fysioterapeuter i Norge med driftstilskudd.
Et driftstilskudd er verdt 453.720 kroner årlig etter de nye takstene som ble presentert av Helse- og omsorgsdepartementet i november 2020. I tillegg utløser driftstilskudd automatisk rett til hele 50 ulike takster; så som takster for å skrive epikriser, for å ha gruppetrening og videokonsultasjoner, for å nevne noen.
- Det er vanskelig for oss ferske å få driftstilskudd. De som har det, gir det sjelden fra seg og de få nye som utlyses går til dem med lang ansiennitet. Kanskje burde driftstilskuddet fulgt hver enkelt pasient, og ikke hver enkelt fysioterapeut. Da hadde vi alle stilt på lik linje, og det var opp til pasienten hvem fysioterapeut de vil bruke, sier Andresen.