En single subject design studie: Ponseti-metoden – med eller uten intensive manuelle tøyninger

Camilla Nordgaard Brodtkorb, MSc., barne- og ungdomsfysioterapi. Spesialfysioterapeut, Akershus universitetssykehus, seksjon for fysioterapi. cmbo@ahus.no. 

Ingvild Aurdal, cand.med., spesialist i ortopedisk kirurgi, fagansvarlig overlege ved barneortopedisk seksjon, Akershus universitetssykehus.

Britt Elin Øiestad, førsteamanuensis, Fakultet for helsevitenskap, institutt for fysioterapi, OsloMet – storbyuniversitetet.

Denne vitenskapelige artikkelen ble akseptert 9. desember 2019, og er fagfellevurdert etter Fysioterapeutens retningslinjer. Studien er godkjent av Regionale komiteer for medisinsk og helsefaglig forskning (saksnr. 2015/1278) og av personvernombudet ved Akerhus universitetssykehus. Ingen interessekonflikter oppgitt.

Sammendrag

Bakgrunn: Mange norske sykehus har integrert intensive manuelle tøyninger i tillegg til Ponseti-metoden i behandlingen av klumpfot, men det er lite dokumentasjon på om tøyningene har effekt.

Hensikt: Hensikten var å undersøke om en periode uten disse manuelle tøyningene reduserer ankel- og fotbevegelighet i klumpføtter som blir behandlet med Ponseti-metoden.

Metode: Single subject design (SSD). Tre babyer mellom tre og 12 måneder født med totalt fem klumpføtter ble inkludert i studien. Utfallsmålene var grader av dorsalfleksjon, plantarfleksjon, totalt bevegelsesutslag i ankelleddet og forfotsadduksjon. Intervensjonen varte i fire uker. Hyppige målinger med goniometer ble gjort før, under og etter intervensjonen.

Resultater: Resultatene viser en trend mot redusert dorsalfleksjon og totalt bevegelsesutslag i hele perioden uten noen tydelige forandringer i intervensjonsperioden.

Fortolkning: En periode på fire uker uten intensive manuelle tøyninger så ikke ut til å ha innvirkning på ankelbevegeligheten i klumpføtter som ble behandlet med Ponseti-metoden. Randomiserte kontrollerte studier er nødvendige for å evaluere effekten av manuelle tøyninger på klumpføtter.

Nøkkelord: Klumpfot, Ponseti-metoden, manuelle tøyninger, bevegelsesutslag.

The Ponseti Method: With or Without Intensive Manual Stretching. A Single Subject Design Study.

Abstract

Background: Several Norwegian hospitals include manual stretching exercises in addition to the Ponseti Method in the treatment of clubfoot, but there is sparse evidence documenting the efficacy of manual stretching.

Objective: To evaluate whether a period without manual stretching reduces ankle joint and foot mobility in clubfeet treated with the Ponseti Method.

Methods: A single subject design study (SSD) was conducted. Babies between 3 and 12 months born with clubfeet were eligible. The outcome measures were angles in ankle dorsiflexion, ankle plantarflexion, total range of motion (ROM) in the ankle joint and forefoot adduction angle. Outcome measures were taken frequently before, during and after the intervention by goniometer. The outcome measures are illustrated graphically in order to evaluate changes over time.

Results: Five clubfeet were included. The results showed a trend towards reduced dorsiflexion and total ROM for the whole period without any visual changes in the intervention period.

Conclusion: A period of 4 weeks without manual stretching seemed to not influence ankle joint mobility in babies born with clubfoot who were treated with the Ponseti Method.  Randomized controlled trials are needed to evaluate the efficacy of manual stretching.  

Key words: Clubfoot, the Ponseti Method, manual stretching, range of motion.

Read the full-text article (Open Access) in Fysioterapeuten eblad.