Motorisk funksjon hos spedbarn i primærhelsetjenesten

Kine Melfald Tveten, fysioterapeut, ph.d., Institutt for helse og funksjon. Fakultet for Helse- og Sosialvitenskap, Høgskulen på Vestlandet. Leder Fag- og utdanningspolitisk råd, Norsk Fysioterapeutforbund fra 1.1.2023. E-post: kint@hvl.no.

Hovedveileder: Tove Dragesund, fysioterapeut, ph.d., Høgskulen på Vestlandet.

Biveileder: Liv Inger Strand, fysioterapeut, professor emerita ,Universitetet i Bergen.

Originaltittel: Motor Function in Infants Attending Primary Care: Assessment and associations with maternal folic acid and multivitamin intake during pregnancy

Disputas fant sted den 1. desember 2022.

Utgangspunktet for dette forskningsarbeidet er spedbarns motoriske funksjon. Denne er høyst kompleks og kan vurderes på ulike måter. Man kan vurdere hvilke aktiviteter barnet kan i form av oppnådde motoriske milepæler, men også hvordan barnet utfører de ulike aktivitetene eller bevegelsene. Begge deler kan vurderes ved bruk av standardiserte måleredskaper, som videre kan indikere motoriske vansker hos barnet. Barn som strever motorisk har ofte sosiale- og emosjonelle vansker, er i større grad utsatt for mobbing og har økt risiko for overvekt og livsstilsrelaterte sykdommer senere i livet. Dette kan påvirke barnas muligheter til mestring av aktiviteter og deltakelse. Tematikken er dermed relatert til barnefysioterapeuters kliniske praksis, hvor undersøkelse og vurdering av motorisk funksjon er sentral.

For videre å kunne forstå motorisk funksjon må vi også kjenne til faktorer som kan ligge til grunn for denne. Sammenhengen mellom ernæring og motorisk funksjon er et felt vi har for lite kunnskap om i dag. Fra et klinisk perspektiv bør motorisk funksjon som utfallsmål innbefatte flere aspekter, og ikke kun fokusere på oppnåelse av motoriske milepæler. Hensikten med dette forskningsarbeidet var å øke kunnskapen om vurdering av ulike aspekter av motorisk funksjon hos barn i primærhelsetjenesten i Norge. Dette skal videre brukes til å vurdere assosiasjon mellom mors inntak av folsyreholdig tilskudd i svangerskapet og barnets motoriske funksjon.

Metode og resultat

I dette forskningsarbeidet inngår kvantitative data ved det kliniske verktøyet Infant Motor Profile (IMP) og det foreldreutfylte spørreskjemaet Ages and Stages Questionnaire second edition (ASQ-2). Data er innsamlet på helsestasjoner i Norge. Bakgrunnsdata på mor og barn er hentet fra Medisinsk fødselsregister. I to metodiske studier har utvalgte egenskaper ved måleredskapene IMP og ASQ-2 blitt vurdert. Funnene fra de to studiene danner grunnlag for gjennomføringen av en tredje, epidemiologisk studie.

Den første studien (artikkel 1) hadde følgende forskningsspørsmål: Hva er reliabiliteten til IMP blant spedbarn i primærhelsetjenesten? I denne studien fant vi tilfredsstillende verdier for både inter-rater og intra-rater reliabilitet for IMP totalskår og alle IMP domenene (ICC= 0.71;0.99) unntatt symmetri (ICC= 0.13;0.65). Studien viste generelt høye skårer på IMP som innebærer at det først og fremst er denne delen av skalaen som er undersøkt med hensyn til reliabilitet. I den andre studien (artikkel 2) lød forskningsspørsmålet: Hvordan er evnen til ASQ-2 til å indikere motoriske vansker undersøkt og stadfestet ved bruk av IMP? Her fant vi at ASQ-2 i liten grad hadde evnen til å fange opp barn med mulige motoriske vansker vurdert med IMP som referansestandard. Kun det ene domenet til IMP (performance) viste samsvar med grov og finmotorikk målt med ASQ-2, men korrelasjonen varierte i de ulike aldersgruppene (r= -0.10;0.71). Også i denne studien hadde utvalget høye skårer på motorisk funksjon, og det var få barn som skåret under grenseverdien for mulige motoriske vansker. Resultatene fra studien må sees i lys av dette.

I den tredje studien (artikkel 3), som innbefattet 503 mor-barn dyader, ble sammenhengen mellom mors inntak av folsyreholdig tilskudd før og under svangerskapet og barnets motoriske funksjon undersøkt. Vår hypotese var at barn født av mødre som hadde brukt folsyreholdig tilskudd i svangerskapet hadde høyere skår på motorisk funksjon sammenlignet med barn av mødre som ikke hadde brukt tilskudd. Resultatene fra studien viste kun en forskjell mellom barnas evner til å selektere og å tilpasse sine bevegelser (IMP domenet adaptabilitet). Funnene var signifikante i favør av barna til mødre som hadde brukt tilskudd under svangerskapet (justert β = 2.87, p= 0.04), men forskjellen ble vurdert til å være uten klinisk relevant betydning.

En egen del av avhandlingen er viet refleksjoner rundt forskningsarbeidets plassering i vitenskapsteorien. Her drøftes spørsmål som tallfesting og rangering av barnets bevegelser samt hvordan datainnsamlingen er kontekstuell og tilpasset barna som har deltatt i prosjektet.

Konklusjon

I denne avhandlingen ble IMP funnet å være et reliabelt verktøy for fysioterapeuter med god opplæring og erfaring i å bruke verktøyet. Som screeningverktøy blant barn i primærhelsetjenesten, hadde det foreldreutfylte spørreskjemaet ASQ-2 liten evne til å indikere motoriske vansker, målt ved en enkelt undersøkelse. Det ble ikke funnet klinisk relevante sammenhenger mellom mors inntak av folsyreholdig tilskudd og barnets motoriske funksjon. Det vil videre være behov for en mer presis måling av folsyreholdig tilskudd, samt et større og mer heterogent utvalg av barn for å konkludere med større sikkerhet om det kan være en sammenheng eller ei.

Artikler:

I. Tveten, K.M., Hadders-Algra, M., Strand, L.I., Van Iersel, P.A.M., Rieber, J., & Dragesund, T. (2020). Intra- and inter-rater reliability of the Infant Motor Profile in infants in primary health care. Physiotherapy and Occupational Therapy in Pediatrics. 1-11. https://doi.org/10.1080/01942638.2020.1720331

II. Tveten, K.M., Strand L.I., Riiser, K., Nilsen R.M., & Dragesund, T. (2022). The ability of the Ages and Stages Questionnaire (ASQ) to indicate motor difficulties in infants in primary care. Physiotherapy Theory and Practice. March 23;1-7. https://doi.org.galanga.hvl.no/10.1080/09593985.2022.2056553

III. Tveten K.M., Nilsen R.M., & Dragesund T. (2022). Maternal folic acid-containing supplement use in relation to offspring motor function. A prospective study of 503 mother-child dyads. Frontiers in Pediatrics. April;10. https://doi.org/10.3389/fped.2022.789158