«Helseisme» i barnehager?

Helene Nilsen, ph.d., Senter for vitenskapsteori (SVT), Universitetet i Bergen (UiB).

Hovedveileder: Jan Reinert Karlsen, SVT, UiB.

Biveildere: Matthias Kaiser, SVT, UiB og Merle Jacob, Research Policy, Lund Universitet.

Originaltittel: ‘Healthism’ and public health in the Norwegian welfare state – A discursive theory of science approach to the translation of public health science and policy into practice

Digital disputas fant sted den 19.02.2021

Ikke-smittsomme sykdommer som hjerte-kar-sykdommer, diabetes, slag, kreft, etc. har i økende grad blitt et fokusområde for folkehelsearbeid i Norge og verden. Dette innebærer at forebygging som kosthold og fysisk aktivitet har fått en fremtredende plass i dette arbeidet. Samtidig er det bred enighet om at forskjeller i helse korresponderer med klasseforskjeller. Forholdet mellom livsstil som ‘risikofaktor’ på den ene siden og levekår på den andre siden, gjør folkehelse til et komplekst felt. I et sosialdemokrati som Norge finnes det videre tydelige spenninger mellom statens ansvar for befolkingens helse på den ene siden. På den andre siden - retten til autonomi – til å leve som vi selv vil.

Avhandlingen tar for seg et folkehelseprosjekt i barnehager i Groruddalen som kasus for å undersøke forholdet mellom folkehelsepolitikk, -kunnskap og -praksis. Intervensjonen er underlagt Groruddalssatsingen – en massiv, tverssektoriell innsats med sikte på å forbedre levekår i Groruddalen. Folkehelseprosjektet retter seg mot fysisk aktivitet og kosthold hos barnehagebarn, blant annet gjennom bruk av akselerometre – aktivitetsmålere som festes på kroppen for å måle intensitetsnivå på fysisk aktivitet. Avhandlingen undersøker folkehelsearbeid som kunnskapspraksis gjennom nærlesninger av prosjektrapporter, samt styringsdokumenter og kunnskapsbasen som er sitert og referert til i disse rapportene.

Den overordnede metodologiske tilnærmingen i de tre artiklene som avhandlingen består av er diskursanalytiske nærlesninger. Et sentralt formål er å undersøke hvordan konsepter gir seg utslag i praksis. De viktigste konseptene som undersøkes i avhandlingen er ‘helseisme’ (artikkel 1), ‘sosial ulikhet i helse’ (artikkel 2) og ‘evidensbasert praksis’ (artikkel 3). På den måten kan underliggende antagelser som informerer denne typen arbeid bli gjenstand for diskusjon snarere enn premisser for diskusjon. Avhandlingen søker altså å legge til rette for en utvidet og kontekstualisert debatt om folkehelsearbeid som et komplekst felt, og er i bunn og grunn ment som et demokratiserende prosjekt.

Artikkel 2 finner at refleksiviteten og kompleksiteten som ligger i ‘sosial ulikhet i helse’ ikke blir overført til det praktiske folkehelsearbeidet, og heller ikke blir plukket opp i evalueringer. Artikkel 3 finner at prosjektet på samme tid blir fremstilt som ‘evidensbasert praksis’ og som ‘kunnskapsproduksjon’. Dette er problematisk, fordi det gjør det vanskelig å vurdere prosjektets gyldighet, etterprøvbarhet og legitimitet. Avhandlingen inkluderer også en inngående diskusjon av begrepet helseisme som en kritisk inngang til å analysere hva som skjer når ‘helse’ blir redusert til én gitt størrelse, som når mat blir ‘kosthold’ og lek blir ‘fysisk aktivitet’ (Artikkel 1 og ‘kappen’)

Det vitenskapsteoretiske fokuset på gyldighet, etterprøvbarhet og legitimitet kan til en viss grad sies å avkreve refleksivitet hos andre kunnskapspraksiser. Derfor går avhandlingens kappe også inn i vitenskapsteoriens egne forutsetninger i en selvrefleksiv redegjørelse om den akademiske kritikkens rolle i folkehelsearbeid.

Artikler:

1. Nilsen H, Karlsen JR. (2021) “Towards an analytics of healthism – An epistemological discussion of a critical concept”

2. Nilsen H. (2021) The Unstable Meaning of ‘Social Inequity in Health’: a study of a Norwegian public health intervention from political outline to implementation and evaluation

3. Nilsen H, Jacob M, Karlsen JR, (2021) To what extent are interventions addressing physical activity in children evidence-based? – A frame analysis of a Norwegian public health project in kindergartens

Artiklene er p.t. ikke publisert, men avhandlingen i sin helhet er tilgjengelig på https://bora.uib.no/bora-xmlui/handle/11250/2725574