Velferdsteknologi kan hjelpe barn og unge

Kristin Snøan, leder i NFFs faggruppe for barne- og ungdomsfysioterapi, sier i en kommentar at jo mer tilgjengelig velferdsteknologien blir, desto mer vil det bli brukt.

Direktoratet for e-helse og Helsedirektoratets nasjonale velferdsteknologiprogram satser gjennom tilskuddsordninger på utprøving av velferdsteknologi for barn og unge med nedsatt funksjonsevne og deres familier. Målet er å identifisere og prøve ut kommersielt tilgjengelig velferdsteknologi, slik at barn og unge med nedsatt funksjonsevne enklere kan delta i og mestre fritidsaktiviteter, står det i rapporten, som Helsedirektoratet omtaler på sine nettsider.

 Kristin Snøan opplyser at barne- og ungdomsfysioterapeuter for det meste bruker produkter man kan søke om gjennom Hjelpemiddelsentralen.

– Vi opplyser foreldre og ungdommer om at det finnes mange kommersielle applikasjoner «der ute», men uten at vi i min kommune kan anbefale kommersielle produkter som private aktører kan tjene penger på, sier hun.

Tilgjengelighet gir økt bruk

Faggruppelederen forteller at de er godt kjent med kommunikasjonsverktøy, dagtavler, ulike verktøy for å strukturere dagen og hjelpemidler for å finne frem.

– Det hender også at foreldre ber om hjelp til å vurdere andre ting de selv har fått tips om på brukerforum og liknende, sier hun.

Ifølge rapporten fra Nasjonalt e-helsesenter kan det være uklare skiller mellom velferdsteknologi, hjelpemidler og teknologi den enkelte må kjøpe som privatperson og hva staten skal bidra med. 

Hennes erfaring er at jo lettere tilgjengelig slike hjelpemidler er, desto mer blir de brukt. Selv jobber Snøan med de aller yngste barna, og mener bruken av velferdsteknologi har størst nytte hos de som er litt eldre.

– Den største målgruppen for velferdsteknologi er nok skolebarn og ungdom, sier Snøan. 

Hva må til?

Basert på utprøving av velferdsteknologi i Risør, Sandnes, Horten og Drammen, har forskerne i Senter for e-helseforskning undersøkt organisatoriske forutsetninger for vellykket innføring av velferdsteknologi.

For å lykkes med velferdsteknologi i en kommune, må ledelsen sørge for en kontinuerlig prosess som tar vare på brukerne, pårørende, de ansatte og kommunens behov. Tid og ressurser til å ivareta brukernes interesser er viktig i implementeringsprosessen. Dette må følges opp med god organisering av tilbudet i kommunen.

Barn og unge med funksjonsnedsettelser har ulike behov, og de trenger bistand fra flere etater og enheter i kommunen gjennom livet. Velferdsteknologi til denne brukergruppen krever derfor samordning mellom flere etater, noe som utfordrer etablerte organisatoriske rammer, heter det i rapporten.