Bokanmeldelse
Et kraftfullt varsko
Fra lærerautoritet til elevdiktatur. Lærernes lille røde
Dette er en bok i et lite format, men med et kraftfullt varsko. I det første kapittelet, ”Voksne rollemodeller”, trekker forfatteren fram den generelt endrete oppdragelsen av barn og ungdom, fra 1940-1960 årene og til i dag. Enhver som er født i disse ti-årene, kan kjenne seg igjen i beskrivelsen. Det var klart hva som var god og dårlig oppførsel, de voksne var voksne, barn var barn. Grensesettingen var tydelig. Kapittelet danner innledningsvis noe av bakgrunnen for bokens fire hovedtemaer:
1. Den økende elev-volden i skolen rettet mot læreren, spesielt i Oslo.
2. Den senere tids sterke økningen i elevenes rettigheter når det gjelder å stille krav og å klage på en lærer, også anonymt. Som en følge av dette, mange elevers synkende respekt for læreren, og de utslag det gir.
3. Skolens manglende sikkerhetssystem og ansvarsfølelse når det gjelder vern av lærere som utsettes for vold, og hvordan de skal ivaretas.
4. 30 av bokens sider handler om lektoren Clemens Saers sak fra 2014, som skulle være kjent av mange. (Øverst i høyre hjørnet på boken står det: 50 kroner av hver solgte bok går til Clemens Saers)
Forfatteren har arbeidet i skolen i 45 år, på alle skoletrinn, som lektor og som rektor. Han sier: ”Boken er ment å gi enhver uinnvidd leser en lettfattelig oversikt over ulike utviklingstrekk i samfunnet, som i sin tur har satt sitt preg på skolen generelt, og den videregående spesielt.”
Det er en dekkende karakteristikk. Han beskriver situasjoner både fra egen og andres skolehverdag. Noen handler om uforskammete og frekke elever, andre om kverulerende foreldre. De vil ha seg frabedt at deres pode ikke får den karakter han fortjener. De kan true med advokat. Andre episoder er direkte skremmende. Disse virker utrolige, er likevel uten tvil sanne. Flere av dem kan få en til å spørre om hvordan slikt som dette i det hele tatt kan forekomme i Norge? Enda mer alvorlig blir det, når eksempler på skolers mangelfulle håndtering av sakene beskrives. Dette eskaleres ytterligere, når det kommer fram hvordan Oslo Handelsgymnasium, Oslo kommune som arbeidsgiver, Utdanningsetaten og til slutt domstolene behandler Clemens Saer`s sak. Hvordan det gikk i domstolene til slutt nådde ikke denne boken: til tross for at Saers fikk medhold i sin sak i Tingretten og Lagmannsretten, kom han ut med en gjeld på kr. 1 691 175. Den er Oslo kommunes saksomkostninger inkl. moms og, i tillegg, Saers egne kostnader til advokat. Denne utgangen har opprørt de fleste. Av mange oppleves den som et alvorlig angrep på den allmenne rettsbevisstheten i Norge.
Skjæveland skriver, med et sterkt engasjement, gode beskrivelser og uten omskrivninger. Boken har ingen referanseliste. Noe frister meg til å si at den er ”velsignet uakademisk”. På en eller annen måte føles den befriende. Som et friskt pust.
Til dags dato har ingen aviser eller andre media omtalt boken, selv ikke Utdanningsforbundets eget tidsskrift ”Utdanning”. Mange utgivelser går under radaren, det er ikke uvanlig. Noen passer kanskje ikke inn i et konsept. Likevel: er det virkelig så tilfeldig når det gjelder denne boken? Mange instanser er involvert: Domstolene, Utdanningsetaten, Oslo kommune, politikere, skoleledere. Det kan være mange som har mye å tape. Spørsmålet er der og lar seg ikke skyve helt vekk. Mistanken kan være ubegrunnet, men er den det?
Anne Brit Brodal, pensjonert fysioterapeut