Kostbar ungdomsidrett

Sammen med Ungdatasenteret (NOVA) er Seksjon for kultur og samfunn ved NIH i gang med en studie om idrettens plass i ungdommers liv: Gjennom Ungdata-undersøkelsen får man kunnskap om mer enn 300.000 norske ungdommers deltakelse i idrett og fysisk aktivitet. Et tema vil være om idrettsbevegelsen klarere å favne bredt, eller om noen grupper er i ferd med å bli ekskludert fra idretten.

Klassebakgrunn og rekruttering

Artikkelen Ungdom, idrett og klasse ble nylig publisert i Norsk sosiologisk tidsskrift. Her tar forfatterne for seg hvordan rekrutteringen til ungdomsidretten har endret seg de siste 60 årene. Tolv norske landsrepresentative ungdomsundersøkelser som dekker både klassebakgrunn (målt på flere vis) og idrettsdeltakelse ble studert. Den første publikasjonen er Alfred Morgan Olsens rekruttundersøkelse "Aktiv ungdom" fra 1952, som viste store forskjeller i idrettsaktivitet etter rekruttenes yrke og utdanningsnivå. I foreningsundersøkelsene fra begynnelsen av 1980-tallet var det derimot ingen sammenhenger mellom klassebakgrunn og idrettsdeltakelse. Heller ikke i "Ung i Norge"-undersøkelsen fra 1992 er det ifølge forskerne tydelige klasseforskjeller i idrettsdeltakelse. I "Ung i Norge"-undersøkelsene fra 2002 og 2010 er det svake sammenhenger, mens det er tegn til tydeligere klasseforskjeller i senere studier, som i Ungdataundersøkelsen 2014-16.

Sammenlikninger av studier med ulike spørsmålsformuleringer er heftet med usikkerhet. Mye tyder likevel på at klassebakgrunn har fått større betydning for om ungdom driver med organisert idrett eller ikke de siste årene. Forfatterne foreslår at tre forhold spiller inn; økende kostnader knyttet til idrettsaktivitet, profesjonalisering av idretten og krav om mer intensiv foreldreinvolvering.

30.000 kroner for å spille fotball

Gode studier av kostnader knyttet til idrettsdeltakelse - og særlig endringer i disse kostnadene mangler, ifølge NIH. En gjennomgang av informasjon fra flere klubber gjort av Dagens Næringsliv konkluderte med at når alle utgifter inkluderes (klubbmedlemskap, treningsavgift, lisens, utstyr, reiser til kamper og cuper med mer) er kostnadene for en aktiv 14-åring som spiller håndball eller fotball mellom 20.000 og 30.000 kroner årlig. Altså langt mer enn medlemskap i et kommersielt treningssenter. Det er godt dokumentert at ungdom i familier med dårlig økonomi har begrensede muligheter til å delta i fritidsaktiviteter som koster mye penger. Hvis utgiftene øker ytterligere kan også andre enn de som regnes som fattige få problemer med å delta.

Kilde: Norges idrettshøyskole.