Hver sjuende gutt og hver sjette jente i åtteårsalderen er overvektig, viser tall fra Folkehelseinstituttet (2015). I Tromsø kommune har 26 barn vært med på et pilotprosjekt om overvekt hos barn og unge, i regi av Forebyggende helsetjenester.
Gjennom ti uker har barnefysioterapeut Ina Ekker og helsesøster Lajla-Merethe Knutsen i Overvektsteamet ført fire grupper med barn i alderen seks til 13 år og deres foreldre gjennom fysisk aktivitet, råd om kosthold og endring av levevaner. Ina Ekker understreker at dette temaet er omfattende og komplekst å jobbe med.
– Enkelte barn har aldri tatt seg ut fysisk, og noen ble redde når de ble andpustne – de føler de ikke får puste. Komfortsonen er veldig ulik. Mange av barna hadde ulik erfaring med bevegelse når de startet i pilotprosjektet. Her erfarte familiene at vi ikke tok hensyn til dårlig vær, mørketid og kulde. Den fysiske aktiviteten ble gjennomført uansett, noe som kanskje var litt uventet for noen, sier Ekker.
Barnefysioterapeuten sier at for å lykkes med overvektsproblematikk må man jobbe tverrfaglig med ulike fagblikk mot felles mål for barnet og familien.
Les mer i e-bladet.
Håper på bevegelsesglede
I gymsalen ved Alfheim svømmehall i Tromsø pusher Ekker barna til å gi jernet i ulike tester. En tjukkasmadrass i hjørnet faller ned på gulvet. Ungene jubler og klatrer opp i ribbeveggen før de kaster seg ned på madrassen. Ekker stanser dem ikke.
– Vi jobber veldig for at de skal oppdage gleden ved å bevege seg, finne aktiviteter de liker og føle mestring. Håpet er at de da blir motivert til å holde seg fysisk aktive videre også etter endt prosjektperiode, sier hun.
Nederst i saken kan du lese hvordan fysioterapeuten og de andre involverte fagpersonene la opp det ti uker lange opplegget, med både kartlegging, fysisk test og retest, fysisk aktivitet to ganger i uka, råd om kosthold og jevnlige samtaletimer med barnegruppa og foresattegruppa. Gruppesamtalene ble holdt av både helsesøster, psykolog, klinisk ernæringsfysiolog og fysioterapeut.
– I timene med fysisk aktivitet har jeg fokusert på styrketrening av store muskelgrupper, balanse, koordinasjon og utholdenhet. Det har også vært fokus på pust og kroppsbevissthet, blant annet gjennom barneyoga, forteller Ekker.
Kunne ikke ha alvorlig fedme
Under Fysioterapeutens besøk testes barna blant annet i å løpe seks minutter i strekk. Mange brenner opp kruttet i starten, og må gå litt. Én legger seg sliten ned på gulvet før de seks minuttene er omme. Ekker går bort og motiverer.
Inklusjonskriteriene var at barna hadde en iso-KMI på 25 (overvekt) eller iso-KMI 30 (fedme). Barna i kategorien iso-KMI 35 (alvorlig fedme) ble ikke inkludert.
– De med alvorlig fedme skal ifølge de nasjonale retningslinjene følges opp av spesialisthelsetjenesten, sier Ekker.
Hun understreker at de ikke har hatt som mål at barnet skal slankes:
– Målet er å stoppe videre økning i vekt. Når da barnet vokser i høyden, medvirker det til at iso-KMI vil stabiliseres når vekta stabiliseres. Stabiliseres ikke vekta, vil barnet etter pubertetstiden måtte trenge vektnedgang på lik linje med voksne.
Barna har heller ikke blitt veid barna før og etter:
– Noen barn har selv ønsket det, og har på eget initiativ veid seg hos helsesøster i etterkant. Fast helsesøster veide også barnet ved henvisning, forteller barnefysioterapeuten.
Foreldre måtte være motivert
39 barn ble henvist til prosjektet via helsesøster. Noen ble oppfordret via fysioterapeut eller ved at foreldre hadde lest om prosjektet i avisen. Enkelte ble ekskludert på grunn av for høy vekt, sammensatte utfordringer i hjemmet eller praktiske utfordringer. Totalt sto det igjen 26 barn som gjennomførte.
– For at barna skulle få bli med, måtte minst en av foreldrene også stille opp. Ellers ville det bli utfordrende å endre vaner hjemme. Studier viser at varige endringer er mer sannsynlig dersom man tilnærmer seg hele familien barnet lever sammen med, sier Ekker.
Ekker forteller at noen av foreldrene ble overrasket over at også de måtte gradere sin egen motivasjon for å endre kostholds- og aktivitetsvaner. De trodde fokuset kun var på barnet.
– Flere foreldre opplevde det som positivt å få råd om hvordan de kunne snakke med barna om det vanskelige temaet som overvekt er. Fokuset vårt er å snakke om at fysisk aktivitet og sunn mat er godt for kroppen og helsa, og på å ta gode valg som vil være bærekraftige på sikt, sier hun.
Overvektsteamet snakket blant annet med både foreldre og barn om hvordan potensiell tid med fysisk aktivitet kan gå «tapt», ved at for eksempel mamma kjører barnet til skolen, pappa går tur med hunden istedenfor barnet, og at barnet tilbringer mye tid foran ulike skjermer på ettermiddagene.
Varierende resultater
Når teamet nå skal oppsummere hvordan det har gått, har de flere suksesshistorier. Samtidig ser fysioterapeuten at resultatene varierer veldig fra familie til familie, og at det ikke finnes enkle løsninger for alle.
– Flere har allerede fått til endringer som teamet tror kan bli varige. Men vi når ikke gjennom til alle. Noen har veldig sammensatte utfordringer, og trenger oppfølging av flere instanser. Motivasjonen er også varierende, sier Ekker.
Barnefysioterapeuten forteller at mange foreldre har gitt tilbakemelding om at det hjalp å få satt konkrete mål. Noen ser at barnet har fått økt selvtillit og er blitt mer sosial.
– Enkelte foresatte ønsket mer individuell oppfølgning. Flere sa at det var godt å snakke med andre foreldre i samme situasjon, og en av foresattegruppene har avtalt å fortsette å møtes etter prosjektet, sier Ekker.
Vil ha permanent opplegg
Ekker sier at å arbeide tverrfaglig i overvektsteamet har vært veldig effektivt og fordelaktig. Samtidig trengs det ofte et veldig bredt samarbeid med mange instanser.
– I prosjekttiden har vi også avdekket samarbeidsutfordringer og mangler. Vi har erfart at det har vært vanskelig for helsepersonell å innfri anbefalinger i de nasjonale retningslinjene for forebygging, utredning og behandling av overvekt og fedme hos barn og unge, forteller hun.
Prosjektet ble satt i gang med midler fra Helsedirektoratet. Nå håper Ekker og resten av teamet at det kan bli et permanent opplegg i kommunen.
– Disse barna har vi jo ansvaret for, uansett om vi har et systematisk tilbud å tilby eller ikke, sier fysioterapeuten før hun legger ut på sin sju kilometer lange sykkeltur hjem i snøværet i Tromsø.
Slik har de jobbet i prosjektet:
Ti ukers varighet med 40 plasser fordelt på fire grupper.
- Oppstartsamtale med barn og foresatte. Helsesøster og fysioterapeut kartlegger kosthold og aktivitet, motivasjon og mestringstro. Sammen med foreldrene settes konkrete mål. For eksempel: «... skal spise frokost hver tirsdag før han drar på skolen» og «….skal ha kun to timer skjermtid lørdager og søndager».
- Fysisk form-test og retest av barna ved start og slutt.
- Fysisk aktivitet for barna to ganger i uka, innendørs og utendørs.
- Samtalerekke med barnegrupper og foreldregrupper. Barnegruppa har temaer som å bruke kroppen, hverdagsaktivitet, enkel treningsfysiologi, søvn, matlaboratorium og tanker/følelser. Foresattegruppen har tema om overvekt og helseopplysning, kosthold, å snakke med barn om vanskelige tema, livsstilsendring og ny identitet.
- Midtveissamtale med barnet og de foresatte; erfaringer så langt, evaluering av målsetningene, evt. legge til nye mål. Hva fungerer og hva fungerer ikke?
- Avslutningssamtale med barnet og de foresatte: evaluering av barnet, veien videre, eventuelle behov for ekstra oppfølging.
Foreldrene oppfordres blant annet til å:
- Planlegge mer og sette konkrete mål.
- Belønne med aktivitet, og ikke med mat.
