Mye skjermtid kan ha indirekte innvirkning på motorisk utvikling

Margit Nikoline Langballe (24) og Sara Marie Langvatn Krumsvik (24) vant Norsk Fysioterapeutforbunds studentpris for 2024. Begge gikk ut fra UiT Norges arktiske universitet i vår.

Bacheloroppgaven «Passiv skjermtid og motorisk utvikling hjå barn i førskolealder i eit fysioterapeutisk perspektiv – ein litteraturstudie», sammenlikner forskingsbasert kunnskap om hvilken påvirkning passiv skjermtid har på motorisk utvikling hos barn i alderen 0-6 år.

– I stedet for å bygge videre på allerede etablert forsking og evidens, ønsket vi å gjøre en litteraturstudie som tilførte faget noe nytt. Det er fra før gjort lite forskning på barn i aldersgruppa 0-6 år og passiv skjermtid i forhold til motorisk utvikling. I tillegg har vi begge kjent på at vi vet lite om hvordan skjermbruk påvirker oss, forteller Margit Nikoline Langballe.

Råd til foreldrene

I arbeidet på med å kartlegge og oppdage barn som har forsinket motorisk utvikling ved helsestasjonen, gir fysioterapeuter, i samarbeid med annet helsepersonell, råd til foreldrene om hvordan de best kan legge til rette for barnet.

– Anbefalinger om skjermtid er en del av dette arbeidet. For å stå trygt i den faglige rådgivingen til foreldrene, vil det være viktig for fysioterapeuten og ha en god forståelse av sammenhengen mellom skjermbruk og motorisk utvikling, sier Langballe.

Hun kommer fra ei lita bygd på Vestlandet og har hele livet vært aktiv innen idrett og friluftsliv.

– Fysisk aktivitet har alltid vært en stor del av hverdagen min. Da jeg gikk Helse- og oppvekstfag på videregående, fant jeg ut at jeg ønsket å jobbe med mennesker. Det passer meg fint at fysioterapi tar utgangspunkt i bevegelsesapparatet i behandlingen, sier hun.

Lav sosioøkonomisk status

Gjennom arbeidet med bacheloroppgaven, oppdaget Krumsvik og Langballe at det foreligger sprikende funn på om passiv skjermtid har sammenheng med grov-motorisk og finmotorisk utvikling.

Det er derimot sterkere holdepunkt for at det er sammenheng mellom passiv skjermtid og reduserte kognitive og sosiale ferdigheter. Dette kan ha indirekte påvirkning på motorisk utvikling.

Lav sosioøkonomisk status, foreldre i jobb, og høy skjermtid hos mor, viser seg å gi høyere skjermtid hos barna.

– Studien vår viser at det kan være hensiktsmessig å samtale rundt foreldrenes egen skjermtid og hvordan den har innvirkning på venene og utviklingen til barna, samt hvilke aktiviteter barna har når foreldrene er på jobb eller hjemme. Lav sosioøkonomisk status viser seg å være en risikofaktor for høy skjermtid som er av betydning for folkehelsearbeidet, sier Langballe.

Behov for mer forskning

Hun påpeker behovet for videre forsking på området, all den stund man ikke kan konkludere med at det finnes en direkte sammenheng mellom passiv skjermtid og motorisk utvikling.

– Flere av artiklene er tverrsnittstudier. Vi ser at det er behov for flere longitudinelle studier på området som sterkere kan fastslå årsakssammenhenger og tydeligere vise langtidseffektene passiv skjermtid har på motorisk utvikling, sier Langballe.

 Selv kan hun godt tenke seg å jobbe på et rehabiliteringssenter.

– Jeg har ikke så mange preferanser når det gjelder pasientenes alder og problemstillinger. Jeg trives med variasjon, og det er mange ulike områder som interesserer meg innenfor fysioterapifaget, deriblant barn, nevrologi, psykomotorikk og folkehelse, sier Langballe.