Fungerende leder Ingunn Skogseth-Stevens i NFFs faggruppe for barne- og ungdomsfysioterapi.
Fungerende leder Ingunn Skogseth-Stevens i NFFs faggruppe for barne- og ungdomsfysioterapi.

-Bør få mer kunnskap om smerter hos barn og unge

Barn og unge i alderen 0-24 år får ikke god nok smertebehandling, mener fagfolk i en rekke land i en rapport publisert i Lancet. -Det er behov for økt kunnskap om hvordan man skal forholde seg i ulike situasjoner, mener barnefysioterapeutene.

Publisert Sist oppdatert

Nesten hvert tiende barn i starten av tenårene lider av kronisk, bevegelseshemmende smerte, som artritt, annen smerte i muskler og skjelett, vedvarende magesmerter og hodepine.

Lancet Child and Adolescent Commission ga Senter for smerteforskning ved Universitetet i Bath i Storbritannia i oppdrag å hente inn synspunkter på behandling av smerter i denne gruppa fra ulike medisinske yrkesgrupper og pasienter i en rekke land. Disse mener at det burde gjøres mer for å være oppmerksomme på unges smerter, og at alt for få blir henvist til spesialist.

Gustaf Ljungman, overlege i barneonkologi på Akademiska sykehuset på Uppsala universitet i Sverige, er en av forskerne bak rapporten. Han sier i en omtale på forskning.se at det ikke er usannsynlig at mye av det vi gjør i dag, eller kanskje snarere ikke gjør, kommer til å ses på som uklokt, uakseptabelt og uetisk i løpet av de neste 40 årene.

-Smerter tas på alvor

Styret i NFFs faggruppe for barne- og ungdomsfysioterapi sier at de opplever at barn med smerter som blir henvist til 1. linjetjenesten i Norge blir tatt på alvor i forhold til sine smerter. De sier at de ikke kjenner seg udelt igjen i rapporten.

-Erfaringen tilsier at det er lav terskel for å henvise til vurdering av smerter hos fysioterapeut i 1. linjetjenesten. Ofte er barna også utredet av 2. linjetjenesten for å utelukke patologi, før de blir henviste til oss. Ved oppfølging av smertepasienter i 1.linjetjenesten handler det i stor grad om dette med å forstå smerte og tilpasninger i hverdagen ved behov. I tillegg handler det om å finne ut om andre bakenforliggende, funksjonelle og strukturelle årsaker til den uttrykte smerten, når patologi er utelukket, sier fungerende leder Ingunn Skogseth-Stevens i faggruppa.

Bruker Stopp-skilt

Faggruppelederen viser samtidig til at artikkelen handler om smertelindring av barn i veldig ulike sammenhenger, blant annet inneliggende på sykehus med akutte og kroniske tilstander.

-Det har skjedd lite i smertehåndtering av barn de siste 40 årene, og artikkelen tar for seg at dette området trenger større fokus for å sikre at vi har riktige tilnærminger. De foreslår derfor fire strategier for å bedre smerteoppfølging: å gjøre barns smerter viktig, forstått, synlig og bedre, sier Skogseth-Stevens.

Hun opplever at det nok stemmer at helsetjenesten har for lite kunnskap om hvordan ulike medisinske inngrep påvirker barn og unge med kroniske og akutte tilstander, og at det er behov for økt kunnskap om hvordan de skal forholde seg i ulike situasjoner.

-Samtidig blir barns smerte tatt stadig mer på alvor, blant annet er Stopp-skilt-praksisen innført på en del sykehus, hvor barn kan holde opp Stopp-skiltet når smertene ved behandlingen blir for store, sier hun.

Underrapporter smerter

NFFs faggruppe for barne- og ungdomsfysioterapi sier at de er kjent med studier som viser at smerte hos barn og ungdom med CP er underrapportert og underbehandlet.

-Det er en utfordring at barn med store helseutfordringer eller skader ofte ikke kan gi uttrykk for smerter verbalt. I kartlegginger rapporterer foreldre ofte om barns smerte, blant annet i det norske CPOP-programmet, mens barns egenrapporterte smerte ofte kanskje underrapporteres, sier Skogseth-Stevens.

Faggruppelederen sier yngre barn kan kommunisere smerte på en annen måte enn eldre barn og voksne.

-Førskolebarn kan for eksempel trekke seg unna lek og vil ikke delta, men sier ikke nødvendigvis at noe er vondt. I tillegg kan det være at barn med ulike syndromer underkommuniserer smerte. Det er viktig å være obs på det, sier hun.

Smerte og kultur

Skogseth-Stevens ser også at synet på behov for smertelindring kan være kulturelt betinget.

-Forskerne i denne rapporten refererer til at mange barn ikke får smertelindring ved vaksinasjon. Dette har vi ingen tradisjon for i Norge, så her er det grunn til å diskutere hva man skal regne som behandlingstrengende smerte, sier hun.