– Bevegelse binder all læring sammen

– Å ta mageplask fra ribbeveggen er veldig kjekt, sier Jacob (6) og løper mot veggen for å hoppe en gang til.

I Auglend barnehage hinker, hopper og løper en gruppe barn fra tre til seks år rundt i aktivitetsrommet i andre etasje. For mange av barna er dette favorittrommet innendørs. Her er ribbevegg, madrasser, baller, fargerike hindre og balanseutfordringer.

– Tar du imot eller, spør pedagogisk leder Morten Waage og kaster en ball mot det neste barnet som kommer løpende.

Fulgte over 1000 barn
Stavangerprosjektet har fulgt over tusen barn i Stavanger kommune fra de er 2,5 år og frem til de er ti år. Noen av barna som ble fulgt gikk her i Auglend barnehage. Alle ansatte i barnehagene og skolene ble kurset i hvordan de skulle observere barna. Det var de ansatte som kjente barna som rapporterte videre til forskerne. Målet med prosjektet er å utvikle kunnskap om de ulike alderstrinnene, se utvikling hos barn over tid og blant annet finne sammenhenger mellom tidlig mestring innen motorikk, matematikk og språk.

– Funn fra studien viser at det er sterke sammenhenger mellom motorikk og matematikk. God motorikk har for eksempel sammenheng med gode matematikkferdigheter hos små barn. Vi holder også på å se på sammenhengen mellom motorikk og språk, men disse resultatene er ikke publisert ennå, sier Elin Reikerås, prosjektleder for Stavangerprosjektet ved Universitetet i Stavanger.

Kropp og læring
Funnene viser også at barn som er svake motorisk, kan få utfordringer når det gjelder matematikk og kan trenge ekstra hjelp.

– Vi tror at bevegelse er grunnlag for mange utviklingsområder. Vi kan se på bevegelse som det som binder alle ulike læringsområder sammen. Hvordan vi bruker kroppen, påvirker hvordan vi lærer, sier professor Thomas Moser ved Universitetet i Stavanger.

Forskerne så på om barna mestret følgende motoriske ferdigheter: Kle på seg, pusle, spise med skje og gaffel, bruke saks, gå rundt i rommet uten å dulte bort ting, bruke lekeplassutstyr og ta imot en ball.

Trappeskryt
– Så kjekt at det er trapper her. Dette liker vi. Det er mye god trening i trappelek som blant annet fremmer balanse og styrke. Det er få barnehager som har trapper tilgjengelig for barna, sier fysioterapeut Tone Hammer når hun er på besøk hos Auglend barnehage. Hun er spesialist i barne- og ungdomsfysioterapi, jobber i Stavanger kommune og har deltatt i referansegruppen til Stavangerprosjektet.

Hun og fysioterapeutkollega Helene Westrum Gundersen oppfordrer fysioterapeuter i andre kommuner til å motivere barnehager til å tilrettelegge for mye bevegelse.

– For å fremme bevegelse blant barn er det veldig viktig at de voksne er bevisst på det å bevege seg, og for å hjelpe barn som strever er det viktig å vite hva man skal se etter. Stavangerprosjektet økte den bevisstheten. Alle må tenke bevegelse i det daglige, sier Gundersen.

Hun skrev sin mastergradsoppgave om motorikk i førskolealder, og jobber i barne– og ungdomshabiliteringen ved Stavanger universitetssjukehus.

Vannrom og aktivitetsrom
Auglend barnehage har rundt 120 barn i alderen ett til seks år. Hver gruppe har turdag én dag i uken. I tillegg får barna lekt og beveget seg i både vannrom og aktivitetsrom inne, og over et stort areal ute.

– Når barna er på tur ser vi at de hopper fra stein til stein. De trives veldig godt når de er i aktivitet. En del barn har det i seg, mens noen trenger et push, sier Waage. Barnehagen har både fri og organisert fysisk aktivitet.

Moser viser til at fri lek ofte blir prioritert i barnehager. Dette kan være positivt, men det kan også være vanskelig for de mest inaktive å bli mer aktive dersom alt skal styres av barna selv.

– De barna som er minst aktive, kan falle utenom dersom det er veldig mye fri aktivitet. Derfor er det viktig at noe av aktiviteten er voksenstyrt. Vi skal også huske på at barn har forskjellig personlighet og at det ikke er naturlig for alle å være like utadvendte. Det kan igjen påvirke hvordan de deltar i fysisk lek, uten at det betyr at de er på et lavere motorisk nivå enn andre barn, sier Moser.

Ny kunnskap til alle
I prosjektperioden fikk alle ansatte i skoler og barnehager som deltok i prosjektet, verdifull opplæring. De lærte blant annet hvordan de skulle kartlegge barna innen de ulike feltene. De ansatte i Auglend barnehage bruker fortsatt skjemaene for å finne ut hva som er vanlig for de ulike alderstrinnene.

– I samarbeid med barna ser vi på hva som er vanlig å kunne når man for eksempel er seks år. Det kan for eksempel være å stå i femten sekunder på ett bein, sier Waage.

Fysioterapeut Helene Westrum Gundersen har utarbeidet en norsk brukermanual for sjekklisten  EYMSC (Early Years Movement Skills Checklist) som skal kunne identifisere og vurdere motoriske vansker hos barnehagebarn. En slik sjekkliste har tidligere aldri eksistert på norsk. 

Helt ny
Målet med sjekklisten er at det skal være lettere for de ansatte i barnehagen å få oversikt over hvem som trenger videre hjelp. Det er et nyttig verktøy for fysioterapeutene, som allerede før første møte med barna vil vite mer om barnets ferdigheter enn hva som er vanlig i dag.

Resultatet på sjekklisten vurderes i forhold til forventet prestasjon for alder. Er skåren dårligere enn grensen for de fem prosent svakeste, bør man vurdere å henvise til videre utredning hos fysio- og ergoterapitjensten. Skårer barnet bedre enn grensen for de 15 prosent svakeste, kan man være ganske sikker på at barnet ikke har motoriske vansker.

– Det aller viktigste for å få mer fokus på bevegelse i barnehagene, er en økt bevisstgjøring hos de ansatte og ledelsen i den enkelte barnehage. Vi må tørre å gi råd til de ansatte om hvor viktig bevegelse er og hvordan man enkelt kan få det til å bli en del av hverdagen, sier Hammer.

Et enkelt råd for mer daglig aktivitet kan for eksempel være at barn hinker når de skal ut og vaske hendene, eller på vei til bordet for å spise.

Tilbake i aktivitetsrommet er det mye smil og latter.

– Ungene blir veldig glade av å være her, sier Morten Waage.