Debatt om fysisk aktivitet og kroppsøving i skolen
- Jeg tror ikke det er realistisk å nå målet om en time fysisk aktivitet om dagen gjennom flere kroppsøvingstimer, skriver Lisbeth Rugtvedt i en kronikk.
Rugtvedt er generalsekretær i Nasjonalforeningen for folkehelsen, og var tidligere statssekretær i Kunnskapsdepartementet. I kronikken på forskning.no legger hun til at elevene ville ha godt av å ha mer fysisk aktivitet også i andre timer.
Dette er et innlegg i en debatt mellom Jorunn Spord Borgen og Gunn Engelsrud ved Norges Idrettshøgskole og redaktør Nina Kristiansen i forskning.no. Debatten gikk på NRKs Her og Nå tidligere i høst, etter et innlegg Kristiansen skrev i Aftenpostens spalte Uviten.
- Debatten dreide seg om hvor vidt vi har et tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag for å si at barn er mindre fysisk aktive enn før, og for anbefalingen om å sikre en times fysisk aktivitet for alle barn i skolen. I debatten var jeg opptatt av å presisere at mer fysisk aktivitet ikke nødvendig må bety flere kroppsøvingstimer, skriver Rugtvedt.
Formell kompetanse i kroppsøving?
- Som statssekretær i Kunnskapsdepartementet var jeg med på å innføre egne timer i fysisk aktivitet på 5-7 trinn fra 2009. Det ble ikke stilt krav til formell lærerkompetanse i disse timene, og de nye timene ble derfor billigere enn hva for eksempel nye kroppsøvingstimer ville vært. Det er slett ikke sikkert dette har blitt en ordning som sikrer god nok kvalitet for alle elever, og det kan hende at timene heller burde konverteres til vanlige lærertimer, enten til kroppsøving eller andre fag.
Hvor skal timene komme fra?
- Flere kroppsøvingstimer må enten tas fra andre fag eller tilføres i form av nye timer slik at skoledagen blir lenger. Dette er avveininger som både handler om hvor lenge vi ønsker at barna skal være på skolen, og om hvor mye ekstra penger kommunene vil trenge for å utvide timetallet, skriver Lisbeth Rugtvedt.
