Studie: Denne testen sier noe om forventet levetid

Stå på ett bein i ti sekunder. Hvis du holder balansen, er testen bestått. Klarer du ikke testen, har du nesten doblet risiko for å dø i løpet av de neste ti årene. Det er konklusjonen i en studie som er omtalt i det vitenskapelige tidsskriftet British Journal of Sports Medicine. Forskere fra Storbritannia, USA, Australia, Finland og Brasil står bak prosjektet.

Tre forsøk på hver fot

I en pressemelding om studien heter det at folk flest har god balanse frem til 60-årsalderen. Deretter svekkes den. Forskerne sier at balansesjekk ikke er en del av rutineundersøkelser av middelaldrende og eldre kvinner og menn, trolig fordi det ikke finnes standardiserte tester. Forskerne ønsket å finne ut om balansetester gir indikasjoner på dødsrisiko den neste tiårsperioden.

De gjennomførte en observasjonsstudie med 1702 deltakere mellom 2009 og 2020. Alle var hvite brasilianere mellom 51 og 75 år. To tredeler av deltakerne var menn. Kun personer med stabil gange deltok i studien.

Deltakerne ble bedt om å stå på ett bein i ti sekunder, uten noen form for støtte. De skulle plassere foten på det frie beinet bak på leggen, ha armene ned langs siden og blikket rettet fremover. Opptil tre forsøk på hver fot var tillatt.

Dagbladet og Forskning.no har også omtalt saken.

20 prosent mislyktes

En av fem deltakere klarte ikke testen. Manglende evne til å gjennomføre økte i takt med alderen. Over halvparten i aldersgruppen 71-75 år klarte ikke testen.

Sju år senere var 123 deltakere – 7 prosent – døde. 32 prosent døde av kreft, 30 prosent av hjerte- og karsykdommer, 9 prosent av luftveissykdommer og 7 prosent av komplikasjoner knyttet til covid-19.

Andelen dødsfall blant deltakerne som ikke klarte balansetesten, var betydelig høyere: 17,5 prosent mot 4,5 prosent.

De som ikke klarte balansetesten, så ut til å ha dårligere helse. Diabetes type 2 var tre ganger så utbredt i gruppen som ikke klarte testen, sammenlignet med de som lyktes. Det var også høyere forekomst av sykelig overvekt, høyt blodtrykk, usunne fettprofiler og/eller hjertesykdom hos de som ikke lyktes.

– Konklusjonen er dårlig fysisk form

– Jeg tror at dårlig ikke-aerob kondisjon (normalt assosiert med en stillesittende livsstil, men ikke alltid) er bakgrunnen for de fleste tilfeller av skrøpelighet, og det er velkjent at det å være skrøpelig er sterkt assosiert med dårlig livskvalitet, mindre fysisk aktivitet og så videre, sier Claudio Gil Araujo, hovedforfatter av studien, til vitenskapsnettstedet IFLScience.

Han fortsetter:

– Konklusjonen er dårlig fysisk form. I tillegg forstår man selvfølgelig at dårlig balanse er forbundet med fall. Eldre mennesker som faller, har svært høy risiko for store brudd og andre relaterte komplikasjoner. Dette kan også spille en rolle i denne høyere dødeligheten, legger Araujo til.

Forskerne mener ti-sekunderstesten gir rask og objektiv informasjon om statisk balanse.

– Husk at vi regelmessig trenger å bruke ett bein, som å bevege oss ut av en bil, gå opp eller ned et trinn eller en trapp. For folk som ikke har denne evnen, eller er redd for å gjøre det, er det sannsynligvis forbundet med tap av autonomi og – som en konsekvens – mindre trening. Da ruller snøballen, sier Araujo.