Mini - BESTtest er et godt egnet verktøy for å kartlegge balanseutfordringer innen spesifikke områder og individtilpasse balansetrening, det viser resultatene fra et nytt doktorgradsprosjekt ved Karolinska Institutet. Fysioterapeut Andreas Wallin avla nylig avhandlingen med tittelen Balance Control in People with Multiple Sclerosis: Mechanisms, Experiences, Design and Feasibility of an Exercise Trial. Gjennom fire delstudier har Wallin undersøkt måter å teste og trene balanse hos personer med mild til moderat multippel sklerose (MS).
Godt egnet kartleggingsverktøy
I den første delstudien av prosjektet ble validiteten av det standardiserte kartleggingsverktøyet mini-BESTest undersøkt. Testen har til formål å kartlegge statisk og dynamisk balanse innenfor 4 domener: antisipatorisk balanse, reaktiv balanse, sensorisk orientering og dynamisk gange.
Validiteten til mini-BESTest ble i Wallins studie vurdert som god ved test av balanse over tid, og i stand til kartlegge utfordringer innenfor de spesifikke områdene. Wallin mener dermed testen har klinisk nytteverdi ved planlegging av behandlingstiltak.
– Testens fire underskalaer og de enkelte balanseøvelsene egner seg godt til å individ-tilpasse balansetreningen, uttaler han til Fysioterapi.se.
Redusert evne til samtidig oppgave-løsning
Inkludert i Mini-BESTest er test av evnen til å utføre samtidige oppgaver - eller simultankapasiteten, gjennom øvelser kjent som dual task. En av delstudiene til Wallin ble designet som en case-kontroll studie, som inkluderte en gruppe med friske kontroller i tillegg en gruppe med mild- og en gruppe med moderat MS. Studien skulle undersøke utfordringer og forskjeller i evnen til dual task blant deltakerne.
Deltakernes simultankapasitet ble vurdert gjennom utførelsen av to parallelle oppgaver - en motorisk og en kognitiv. Wallins resultater viste at den samtidige oppgaven påvirket gangfunksjonen både hos friske kontroller og personer med MS, med nedsatt ganghastighet og steglengde. Personer med moderat sykdom var mest påvirket. Likevel var det kun gruppen med mild sykdom som ble påvirket kognitivt under gange ved samtidig kognitiv oppgave.
Wallin forteller til Fysioterapi.se at det tidligere har vært vanskelig å fange opp utfordringene under samtidige oppgaver hos personer med mild MS.
– De presterer ofte godt på eksisterende tester, selv om oppgaven koster dem mye.
Nedsatt balanse som hinder for deltakelse i hverdagen
Doktorgradsprosjektet tok også for seg hvordan personer med MS erfarer at balanseutfordringer påvirker deres aktivitet og deltakelse i hverdagen. Resultatene viste at deltakerne selv opplevde å ha nedsatt kapasitet til å delta på aktiviteter som utfordret balansen over tid, og at dette i stor grad skyldtes fatigue og en varierende dagsform.
Deltakerne beskrev hvordan MS hadde endret deres opplevelse av visse aktiviteter og oppgaver fra automatiske til å konstant kreve oppmerksomhet og bevissthet.
– De opplevde at det pågår en kamp og en forhandling mellom egen kapasitet og ambisjonen om å fortsette å være aktiv. De kjemper virkelig for å kunne fortsette å drive med det som er av verdi i livet, sier Wallin til Fysioterapi.se.
Det kom også frem at deltakerne brukte ulike kompensatoriske strategier for å kunne være aktive i egen hverdag, som å planlegge aktiviteter, rette blikket mot føttene eller finne fysisk støtte i omgivelsene.
Tilpasset balansetrening
Den siste av delstudiene undersøkte gjennomførbarheten av en utmattende og intensiv balansetreningsintervensjon. Intervensjonen tok utgangspunkt i de fire komponentene av balanseevne, og ble spesifikt utviklet for personer med MS.
Wallin forklarer at opplegget også inkluderte pedagogiske måter for å avgjøre hvor krevende treningen var for den enkelte, slik at det ble mulig å finne et nivå med tilstrekkelig treningseffekt. Han håper forskningen skal kunne bidra til at personer med MS kan trene sikkert og på riktig måte.
– Målet er at alle skal ligge på et nivå med treningseffekt, og at hver person skal bli mer bevisst på egne utfordringer.
Les hele doktorgradsavhandlingen til fysioterapeut Andreas Wallin her.
Les omtale av resultatene fra doktorgradsprosjektet på Fysioterapi.se her.
Påvirkes tidlig i sykdomsforløpet
Spesialist i nevrologisk fysioterapi og førsteamanuensis ved Fakultet for sykepleie og helsevitenskap, Nord universitet, Ellen Christin Arntzen, forsker på funksjon, aktivitet og deltakelse hos personer med MS. Hun peker på at det i dag finnes god dokumentasjon på at endringene i balanseevnen forekommer tidlig i sykdomsforløpet.
– Nedsatt balanse hos personer med MS henger ofte sammen
med endringer i "anticipatoriske posturale justeringer" - små justeringer i
forkant og underveis av alle bevegelser og aktiviteter- og gjør at
kompensatoriske justeringer må brukes i større grad. Disse endringene kommer
tidlig, også når det generelle funksjonsnivået er godt.
Bruk av MiniBESTest i Norge
Arntzen erfarer at balanseevne i stor grad påvirker hverdagen til personer med MS - på flere nivåer.
– I en av våre
tidligere studier, en
kvalitativ studie hvor personer med MS ble intervjuet, fant vi at nedsatt balanse og gange er nært knyttet til
identitet, den man er og de mulighetene man opplever at man har i det daglige og det
man tror at man kan klare å gjøre.
Også hun mener det er viktig å kartlegge balanseevnen hos personer med mild til moderat MS, med tilsynelatende greit funksjonsnivå, som Wallin har gjort i sitt doktorgradsprosjekt.
Ifølge Arntzen er mini-BESTest oversatt til Norsk og validert- og reliabilitetstestet for personer med MS,
hjerneslag og personer med falltendens. Hun tror testen allerede brukes en del som et kartleggingsverktøy i klinisk praksis i Norge, for å vurdere balanse hos personer med MS.
– Den er også brukt noe i forskning. Testen kan ha god
klinisk nytteverdi for å forstå underliggende elementer ved nedsatt balanse hos denne pasientgruppen.
Kommer for sent i gang
I tillegg til å kartlegge utfordringer med balanse, mener Arntzen det er viktig at personer med mild til moderat MS kommer tidlig i gang med trening.
– Det er per i dag
ingen systematikk i at denne gruppen blir fulgt opp av fysioterapeut verken i spesialist- eller
kommunehelsetjenesten. Ofte kommer de ikke i gang med oppfølging før
funksjonsutfordringene er mer synlige, forteller hun.
Arntzen forsker på betydningen av tidlig oppfølging ved MS. Ifølge henne, er mangelen på tidlig innsats i strid med anbefalingene om trening for personer med MS.
– Det er klare
anbefalinger om å starte tidlig med oppfølging både av spesifikke funksjoner og
fysisk aktivitet. I de tidlige fasene
av sykdommen er det minst skader på sentralnervesystemet, og dermed størst mulighet
for å gjenvinne, optimalisere og opprettholde funksjon.
