Sterkt krititisk til NFFs mensendieck-vedtak

Forbundsstyret behandlet nylig NFFs forhold til den foreslåtte nedleggelsen av studieretning mensendieck ved OsloMet. Bakgrunnen var et innspill fra mensendieck-fysioterapeut Ingrid Næss.

Publisert Sist oppdatert

– Jeg fremmet forslaget til Faggruppen for mensendieckfysioterapi om å løfte dette inn i forbundsstyret, forteller Næss.

Faggruppen ønsket sentral støtte fra NFF i sitt arbeid for å videreføre studieretningen, i det minste som en del av en ny grunnutdanning i fysioterapi. Her valgte forbundsstyret å gå en annen vei (se faktaramme). Ingrid Næss stiller seg undrende til behandlingen av saken, og hvilken informasjon forbundet har innhentet. Altså, på hvilket faglig grunnlag forbundsstyret har tatt sin beslutning.

Les også: Ønsker dialog og samspill  

– Føler seg kneblet

– Man har altså vedtatt at NFF ikke ønsker å støtte mensendieck som egen studieretning i grunnutdanningen. Slik jeg opplever det, skyver de programplanarbeidet ved OsloMet foran seg. Enda merkeligere er det at forbundet fatter vedtak før arbeidet ved OsloMet er ferdig, sier Næss, som opplever at faggruppen er kneblet i denne saken.

Ifølge Næss har faggruppen på et ekstraordinært styremøte vedtatt å kjempe for at studieretning mensendieck skal videreføres på OsloMet (se faktaramme).

– Dette valgte forbundsstyret å sette til side. Vi ønsket at NFF skulle løfte diskusjonen, som ser ut til å ha strandet helt på OsloMet. I stedet opplever jeg at forbundet løper universitetets ærend. Man skulle nesten tro forbundsstyret er instruert i saken, sier hun.

Bevegelsesgrupper

Næss har arbeidet etter mensendieckprinsippene i mange år. Etter hennes mening er egenerfaringen studentene får via utdanningen og tilnærmingen svært viktig.

– Hva fungerer for å få folk i aktivitet? Dette spørsmålet står sentralt i mensendieck, den eneste utdanningen i Norge som gir en grundig opplæring i å lede grupper. Studieretningen ved OsloMet har et eget 20 studiepoengs emne i ledelse av bevegelsesgrupper. Studentene utdannes til bevegelsespedagoger i sin profesjonsutdanning. Læringsprosessene former morgensdagens fysioterapeuter til å tenke helhetlig, helsefremmende og forebyggende, understreker Næss, og peker på at kompetanse i ledelse av bevegelsesgrupper etterspørres på ulike nivåer i helsetjenesten.

Metode eller retning?

NFFs ståsted har vært at mensendieck er å betrakte som en metode, og ikke en egen retning innen fysioterapifaget. Det er Næss helt uenig i:

– Mensendieck er en undervisningsmetode som skal gi en helhetsforståelse av mennesket. Det kan ikke avgrenses til å kalles en metode – det blir for snevert og avgrenset. Mensendieckfysioterapi er basert på en pedagogisk tilnærming til bevegelse og aktivitet.

At det er delte meninger om mensendieck ved OsloMet er en kjent sak, men Næss hadde forventet at hennes eget forbund hadde stått opp for faggruppen i en sak hun mener er viktig for grunnutdanningen av fremtidens fysioterapeuter.

– Mensendieckgrupper er et betydelig innslag i dagens helse-Norge. Gruppene retter seg mot både forebyggende helsearbeid på ulike nivåer, og mot spesifikke diagnoser på tvers av alder og kjønn. Med tanke på vektleggingen av brukerperspektivet burde NFF engasjere seg for å få frem alle pasienterfaringene med å være deltagere i en gruppe, avslutter Næss.

Vedtak om mensendieck ved OsloMet

Faggruppen for Mensendieckfysio-terapi, 12. desember 2017:

 «Faggruppens styre er sterkt uenig i at studieretning fysioterapi-mensendieck fjernes fra programplanen ved OsloMet. Fysioterapeuter er tjent med et faglig mangfold i forskning og praksis. Vi vil derfor arbeide for at planarbeidet for studieretningene settes på vent inntil samarbeidsklimaet ved OsloMet muliggjør en konstruktiv prosess, der faglige funderte argumenter veier tyngst. Inntil videre mener vi at begge studieretningene skal videreføres.»

Forbundsstyret i NFF, 7. mars 2018:

 «Forbundsstyret (FS) mener det er viktig at relevant kompetanse fra de to nåværende studieretningene ved OsloMet ivaretas i fremtidens studieplan, jamfør det pågående RETHOS- arbeidet. Forbundsstyret er opptatt av at sluttkompetansen fra grunnutdanningen skal sette fysioterapeuter i stand til å møte utfordringene i fremtidens helsetjeneste. Forbundsstyret mener at en grunnutdanning i fysioterapi ikke kan bygge på en enkel metode, men at ulike metoder presenteres og analyseres i utdanningen. Grunnutdanning skal gi en bredde, mens spesialisering av fagområder/virksomhetsområde tilhører etter-/videreutdanning. Forbundsstyret anerkjenner at det er utviklet en god fagkompetanse innen Mensendieck som er viktig å videreføre. NFF bør sikre god dialog med faggruppen for å sikre at organisasjonen har en felles forståelse, med tanke på muligheter for påvirkning sett i forhold til nasjonale retningslinjer for utdanning. Enstemmig.»