Striere strøm av menn til helsefagene

Kvinnene på sin side velger lengre utdanningsløp og tar over stillingene med høyest status i helsevesenet.

Statistisk sentralbyrås kartlegging av arbeidsmarkedet for helse- og omsorgssektoren viser en tydelig utvikling de siste årene når det gjelder hvordan kvinner og menn velger innenfor helsefag. De har gjort beregninger frem mot år 2035, som signaliserer at vi kommer til å oppleve en drastisk forskyvning av kjønnsbalansen innenfor flere av de store helsefagene. 

En tredjedel menn

En av de som er med å skyve på denne statistikken er Joakim Hermansen (31) som går det avsluttende året ved bachelorprogrammet i fysioterapi ved Høgskulen på Vestlandet. På hans kull som startet utdanningen høsten 2017 er rundt en tredjedel menn. Han forklarer at han på forhånd ikke hadde reflektert noe over at han gikk inn i en kvinnedominert sfære ved å begynne på en helsefaglig utdanning.

– Jeg merket først at det var en ubalanse da vi begynte å ha ferdighetstimer sammen og skulle øve på hverandre. Da la jeg merke til at det var mer enn to jenter for hver gutt i rommet, forklarer han.

Sportsfokus lokker guttene inn

Fysioterapeutene utgjør den gruppen med kort høyere utdanning rettet inn mot oppgaver i helse- og omsorgstjenesten med størst innslag av menn. Av 9.700 årsverk innen fysioterapi i 2017 sto menn for over en firedel.

Hermansen begynte på fysioterapistudiet på grunn av en stor interesse for idrett og trening. Han tror det er denne brede appellen, til personer fra mange ulike bakgrunner med en felles interesse for kropp og funksjon, som gjør fysioterapifaget tilsvarende interessant for både gutter og jenter.

– For min del var det uaktuelt å søke seg inn på noen av de andre helse- og omsorgsfagene. Fysioterapi var det eneste jeg hadde på listen min, forteller han.

Forskning på kjønn

Han får støtte i synet på betydningen av sportslighet fra Tone Dahl-Michelsen, førsteamanuensis ved Institutt for fysioterapi på OsloMet. Michelsen underviser ved bachelorstudiet i fysioterapi - og ved masterutdanningene og doktorgradsprogrammet i helsevitenskap. Forskningen hennes er knyttet både til rehabilitering og profesjonsutdanning. Hun har publisert flere forskningsartikler om temaet kjønn og kjønnsroller innenfor fysioterapi. 

– Sammenligner vi de kvinnelige og mannlige studentene, så ser vi at for å bli vurdert som en som passer til å være fysioterapeut, er verdien av sport viktigere for menn enn for kvinner.

Michelsen har gjennom sin forskning dokumentert at sportslighet er en verdi som står høyt i kurs hos både de kvinnelige og de mannlige fysioterapeutstudentene.

Hun tror det faktum at fysioterapifaget for mange forbindes med idrett og sport, med andre ord maskulinitet, er noe som gjør at fysioterapi er et helsefag som rekrutterer mange menn.

– Fysioterapi er et behandleryrke. Selv om det i antall er flere kvinner enn menn som er fysioterapeuter, så oppfattes ikke fysioterapi som et kvinneyrke. Fysioterapi har aldri hatt et “negativt” stigma av å være et kvinneyrke, slik som eksempelvis sykepleie. Det ser ut til å være vanskeligere å rekruttere menn til yrkene som har nettopp dette stigmaet ved seg, forklarer hun.

Ikke likestilt i arbeidslivet

På tross av at fysioterapi har en tiltrekningskraft på studenter uavhengig av kjønn eksisterer fremdeles et tydelig skille innen faget når studentene kommer ut i arbeidslivet. Menn velger i større grad idrettsfysioterapi og manuellterapi, mens kvinner i større grad blir barnefysioterapeuter og psykomotorikere. Menn jobber gjerne privat, mens kvinner gjerne jobber i offentlig sektor.

– Her ser vi det norske likestillingsparadokset slå inn igjen. Vi ser at menn og kvinner har like forutsetninger, men at de likevel velger nokså radikalt ulikt, og vi får et kjønnsdelt arbeidsmarked, forklarer Dahl-Michelsen.

For å motvirke det kjønnsdelte arbeidsmarkedet mener hun det er viktig at institusjonene som tilbyr fysioterapeututdanning er bevisst på hvordan de introduserer studentene til ulike rollemodeller. Dette kan blant annet omfatte hvilke bilder man har på nettsidene og hvem studentene møter i løpet av studietiden.

– Møter studentene bare mannlige idrettsfysioterapeuter og kvinnelige psykomotorikere, eller møter de også kvinnelige idrettsfysioterapeuter og mannlige psykomotorikere og barnefysioterapeuter, spør hun retorisk.

Først og fremst viktig med tillit

Som sisteårsstudent har Joakim Hermansen vært gjennom en lengre praksis i primærhelsetjenesten, og skal snart ut i spesialisthelsetjenesten. Han mener kjønn spiller en liten rolle i arbeidshverdagen som praktiserende fysioterapeut.

– Det å jobbe med mennesker dreier seg først og fremst om personlige egenskaper og det å kunne bygge relasjon og tillit, ikke om man er mann eller kvinne, forklarer han.

- Både maskuline og feminine verdier

Dahl-Michelsen tror at fysioterapi kanskje er et valg som kan passe for den moderne mannen, siden faget forener maskuline og feminine verdier. Hun mener at fysioterapi kan hjelpe oss å forstå hvordan man oppnår rekruttering av menn til profesjonsutdanningene.

 – For å bli sett som en som passer til å være fysioterapeut er det viktigste at du kan kombinere maskuline og feminine kompetanser. Det vil si at idealfysioterapeuten kan kombinere behandlerkompetanse med relasjonskompetanse, forklarer hun.

Hun tror det er noe å lære av å se nærmere på hva det er man gjør riktig i fysioterapeututdanningen. Hva er det som gjør at man ser ut til å lykkes bedre her enn i eksempelvis sykepleie- og lærerutdanningene?

 – Det ser ut til at kjønn og verdsetting, og en kombinasjon av feminine og maskuline kompetanseformer, er noe fysioterapeututdanningene er gode på, hevder hun.

Kvinnene overtar høystatus

Flere tiltak er iverksatt for å få menn til å velge sykepleie, men andelen fortsatt lav, under ti prosent. Dette til tross for at man går mot en økende mangel på sykepleiere i Norge.

Når det gjelder rekruttering til medisinstudiet har kjønnsfordelingen endret seg radikalt.  Fra å være et studium hvor menn var klart i flertall er det nå mer enn to kvinner for hver mann. Som for legene har psykologi gått fra å være dominert av menn til et klart flertall av kvinner.

Begge disse gruppene er i sterk utvikling, og kvinnedominansen vil fortsette å øke. Allerede i 2025 vil det være flere kvinnelige enn mannlige leger, og innen 2035 vil de fylle nær 60 prosent av stillingene. Det samme året er det forventet at to av tre psykologer vil være kvinner, ifølge statistikken fra SSB.

– Flere menn å øve på

For flere av de andre helsefagene spås det også stor vekst av kvalifisert mannlig arbeidskraft. Dette gjelder særlig vernepleiere, ergoterapeuter og helsefagarbeidere. Det er spådd å bli nær dobbelt så mange mannlige ergoterapeuter i 2035 som det er i dag.

Statistisk sentralbyrå spår antallet mannlige fysioterapeuter til å vokse med rundt 37 prosent frem mot 2035. For kvinner vil veksten være noe lavere, ca. 25 prosent. Alt peker mot en ytterligere forskyvning av kjønnsbalansen i tiårene som kommer.

Det har vært vanlig å regne med en 70 versus 30 prosent fordeling av kvinner og menn innenfor fysioterapi, både i Norge og utlandet. Dette samsvarer med tall fra The American Physical Therapy Association.

Ved OsloMet har tendensen nå begynt å gå enda mer i retning utjevning mellom kjønnene. Instituttleder Hege Bentzen opplyser at inntaket de siste årene har ligget på rundt 70/30 i fordeling mellom kvinner og menn, en utvikling som ikke ser ut til å snu.

Joakim Hermansen ved Høgskulen på Vestlandet stortrives med å være i mindretall på fysioterapistudiet. Han mener likevel at det er en stor fordel at stadig flere menn søker seg til utdanningen.

– Fysioterapeuter jobber med mennesker av begge kjønn og med forskjellige kroppsfasonger. Da er det helt klart en fordel at vi har en størst mulig bredde blant studentene vi får øve på under ferdighetstimene på skolen, påpeker han.