Ortopedisk fysioterapi: Mener det mangler kompetanse på ett konkret område

Hånd og arm utgjør ett av tre fagområder for arbeidet ved ortopedisk klinikk på Oslo Universitetssykehus (OUS). Her tar de imot totalt åtte turnuskandidater gjennom året, fordelt mellom de tre seksjonene Ullevål, Rikshospitalet og Storgata 40 (legevakten).

Seksjonsleder ved klinikken, spesialfysioterapeut Tone Soltvedt, forteller at hun tidlig i kandidatenes turnusperiode får inntrykk av at de mangler kompetanse på området hånd og arm.

– Allerede under startsamtalen kommer det frem at de er usikre, sier hun.

Soltvedt mener det spesifikke fagområdet skiller seg ut når det kommer til hvilken kompetanse turnuskandidatene kommer med fra utdannelsen.

– Vi opplever at de trekker frem hånd og arm spesielt når de beskriver områder de føler seg utrygge i. Og jeg tror derfor ikke at det kan avfeies som generell usikkerhet knyttet til å skulle ut i arbeidslivet "å virke", sier hun.

– Forbausende

Ifølge Soltvedt er fysioterapeutens kompetanse svært relevant innenfor området hånd og arm.

– Dette er et område hvor fysioterapeuter potensielt kan gjøre en stor forskjell for pasientene, forteller hun.

– Dessverre ser vi at kunnskapsgrunnlaget hos turnuskandidatene generelt er tynt på dette området, både innen anatomi og funksjonsvurdering. Disse observasjonene har gjort meg veldig bekymret, forklarer hun.

Hun beskriver den manglende kompetansen som overraskende.

- Det jeg har sett har forbauset meg veldig. Hånden som region, og håndens funksjon, er så sentralt for pasientens liv. Et område som er en viktig del av flere fagfelt som nevrologi og geriatri. Et funksjonstap i hånden har enormt stor innvirkning på folks hverdag. Bare tenk på alle funksjoner hendene brukes til, sier Soltvedt.

– Vi ser at det er behov for kontinuitet i læringen til turnuskandidatene på dette området. 6 måneder er helt nødvendig for å komme til en grad av selvstendighet. Etter denne tiden kan de gå inn i de fleste fagfelt på et visst nivå, også ved hånd-problematikker.

Ifølge Soltvedt, som har jobbet ved seksjonen i 25 år, forplanter problemet seg videre inn i arbeidslivet.

– Når vi har forsøkt å rekruttere kandidater til området hånd opplever vi at det har vært veldig lav kompetanse blant søkerne, og vi er har endt opp med å rekruttere fra «våre egne».

Samtidig ønsker hun å rose turnuskandidatenes innsats for å lære.

– Dette er flinke folk. De står på og tar veldig ting lett. De går inn i driften og blir etter hvert selvstendige fysioterapeuter, noe som også er målet.

Behov for kompetanse ut over de spesialiserte enhetene

Kollega Helle Reiten, spesialfysioterapeut og fagansvarlig på området hånd og arm ved ortopedisk klinikk, deler Soltvedt sitt synspunkt, og forteller at erfaringene også kommer fra turnuskandidatene selv.

– De har vært veldig åpne og ærlige på at kan lite om hånd og håndrehabilitering. De har kun begrenset kjennskap til fagområdet, fra det de har lært om slagrehabilitering, sier hun.

Reiten understreker samtidig at det ikke er forventet at turnuskandidatene skal føle seg trygge i alle problemstillinger ved ortopedisk klinikk, som regnes som en spesialisert enhet.

– Hos oss finnes det mange problemstillinger som er svært avansert og spesialisert. Likevel opplever vi at den mer "generelle" kunnskapen mangler hos kandidatene.

Også hun opplever at den begrensede kompetansen gjenspeiles ellers i fagmiljøet.

– Ved behov for videre oppfølging av pasienter etter håndkirurgi lokalt har vi sett at det mangler ferdig utdannede fysioterapeuter som ønsker og føler seg kompetente til å overta disse pasientene, forteller hun.

Reiten peker på at kompetansen på området hånd og arm trengs ut over de spesialiserte enhetene.

– Fremover vil flere og flere pasienter behandles i bydelene, i kommunen og på institutt, og da trengs kompetansen også her.

Bør sørge for et "minimumsnivå"

Reiten mener innholdet i utdannelsen kan forklare roten til problemet. Hun tror det undervises for lite om skader og lidelser i hånd og underarm på grunnutdannelsen.

– Vi hadde håpet at studentene hadde litt mer kompetanse enn de faktisk har, før de kommer til oss. I det jeg har fått innsikt i av læreplaner, virker opplæringen innen hånd veldig generell, og det er behov for litt mer "kjøtt på benet". Området er inkludert som en del av undervisningen i anatomi, og i emner som inkluderer palpasjon og funksjonsundersøkelser, men det virker som det stopper opp der. Jeg mener utdannelsen bør sørge for et slags minimumsnivå, hvor hver enkelt student har vært innom fagområdet hånd og arm. I mine øyne, er dette området like relevant som å lære om kne- og hofteproblematikk, sier hun.

Og fortsetter:

– I forbindelse med skader i hånd og underarm, er rett behandling og tidlig informasjon viktig for et best mulig resultat på sikt og for å unngå komplikasjoner. Da må vi vite hvordan vi skal håndtere disse pasientene. Problemstillingene forekommer blant alle aldersgrupper, med en varierende grad av kort- eller langvarig funksjonstap, smerte og påvirkning av helserelatert livskvalitet. Her kan vi som fysioterapeuter gjøre en stor forskjell, både i forbindelse med forebygging og behandling.

Iverksatte tiltak internt

Seksjonsleder Soltvedt forteller at personalgruppen har arbeidet internt for at kunnskap om hånd og arm som fagområde skal bli mer tilgjengelig for turnuskandidatene.

– Det har vært en lengre prosess. Vi var usikre på hvordan vi skulle nærme oss problemstillingen, men vi startet med å innføre et eget "turnusopphold" på hånd. Her blir kandidatene introdusert for aktuelle problemstillinger innenfor fagområdet, forklarer hun.

Soltvedt viser til at de ved klinikken har innført en ordning der det annet hvert år plasseres en turnuskandidat i tjeneste ved Legevakten, for å jobbe utelukkende med problemstillinger knyttet til hånd.

– Her får kandidaten fordype seg grundig gjennom hele seks måneder, forteller hun.

Soltvedt mener summen av tiltak gir turnuskandidatene en god innføring i fagområdet.

– Vi tenker at det de lærer hos oss er svært nyttig å få med seg ut i arbeidslivet. Og at de slipper at fagområdet blir stående som et "hvitt felt på kartet".

Brakte studiestedet på banen

Selv om de interne tiltakene for turnuskandidatene opplevdes som gode, var Soltvedt usikker på hvordan studenter i praksis ville kunne klare seg ved klinikken.

– Da det ble spørsmål fra fysioterapiutdannelsen ved OsloMet om vi kunne være praksissted for studenter, var vi veldig usikre på om problemstillingene her ville bli for spesialisert for dem. Undervisningen har ikke "rigget" studentene for å gå ut i praksis med verktøyene de trenger for å kunne hente mest mulig ut av en praksisperiode hos oss, forklarer hun.

Samtidig følte Soltvedt på at klinikken hadde et opplæringsansvar.

– Vi hadde noen gode diskusjoner i personalgruppen hvor vi likevel kom frem til at alle problemstillinger ved Rikshospitalet i utgangspunktet er kompliserte. Hånd er ikke i noen særstilling i så måte. Vi følte også på et samfunnsansvar, og var enige om at vi må gjøre vårt for å sørge for at studenter får erfaring i problemstillinger innen hånd som fagfelt.

Forespørselen fra fysioterapiutdannelsen ved OsloMet ga henne likevel en anledning til å drøfte bekymringene rundt opplæringen i hånd og arm, og be studiestedet ta sin del av ansvaret for å heve kompetansen.

– Vi hadde en intern diskusjon hos oss, og kom frem til at vi ville undersøke om vi kunne lage et undervisningsopplegg i samarbeid med skolen. Ideen skapte interesse i personalgruppen, og dermed var "frøet sådd", forteller Soltvedt.

Nytt undervisningsopplegg

Ved ortopedisk klinikk opplever de at forespørselen om et samarbeid ble godt mottatt hos kontakten ved OsloMet, og Soltvedt forteller at dialogen med universitetet har vært god og ønsket fra begge parter.

– Vi ble møtt på en veldig god måte, med entusiasme og engasjement.

Resultatet av samarbeidet mellom de to institusjonene ble et pilotprosjekt, hvor et nytt undervisningsopplegg står sentralt. Opplegget inkluderer undervisningsfilmer på fagområdet hånd og arm, som skal finnes tilgjengelig for studentene på nett.

– Vi fikk en utfordring i retur fra skolen om å bistå i å produsere et sett med undervisningsfilmer sammen med medieseksjonen fra OsloMet, forklarer Soltvedt.

Ønsker seg et "levende samarbeid"

Soltvedt mener et samarbeid med fokus på kompetanseheving er helt avhengig av at leder og fagansvarlige tar sitt ansvar.

– Det handler om å sikre kvalitet i faget. Jeg ønsker meg en levende kontakt mellom klinikken og universitet, slik at den kliniske og praktiske arbeidshverdagen blir synligere, også gjennom utdannelsen.

Fagansvarlig Helle Reiten har hatt ansvaret for å følge opp opplegget fra klinikken side, og hun forteller at samarbeidet allerede er kommet godt i gang.

– Det er stor interesse ved klinikken for prosjektet, også blant de nyeste ankomne av våre ansatte. De har fått en stor rolle i utformingen av både undervisningsopplegg og instruksjonsfilmer. Jeg tror kanskje de skulle ønske de hadde et tilsvarende opplegg da de selv studerte, sier Reiten.