Nok praksisplasser og tett oppfølging gir motiverte studenter

Man kan skåre på en skala fra 1 til 5, der 5 er best. Studentene ved UiT skåret sitt studiested høyere enn de andre tre på nesten alle temaområdene. Høyest skår fikk området «overordnet tilfredshet med studieprogrammet» - hele 4,7 blant Tromsø-studentene. I tillegg skårer studentene i Tromsø områdene praksis, organisering, vurderingsform, sammenheng og læringsutbytte høyt.

UiT har skåret best på barometeret i flere år på rad. Hva kan være grunnen?

– Skolen legger opp til mye praksis i løpet av utdanningen og vi har totalt 28 uker fordelt på tre år. Dette gjør at vi får en fin blanding av teori og pasientkontakt, sa student Johanne Nikolaisen til Fysioterapeuten tilbake i 2020.

Ved UiT har fysioterapistudentene nå 30 uker med praksis i løpet av studieårene, noe som for øvrig er forskriftsfestet.

Er det andre faktorer som spiller inn?

Fysioterapeuten tok turen til Tromsø for å forsøke å nøste litt i hvorfor studentene der ser ut til å være så fornøyd med studietilbudet sitt.

– Alle kjenner alle

– Vi får mye oppfølging fra lærerne våre i og med at vi er såpass få studenter. Samtidig gir vi hele tiden ærlige tilbakemeldinger til lærerne våre – som vi kjenner godt, sier studentene Thea Brander, Stine Christensen og Martine Olsen, som vi møter i universitetets lokaler.

– Kjenner godt – hvordan da?

– De er relativt få, og de følger oss tett gjennom alle fag og emner fra start til mål på studiet.

Brander er 1.årsstudent og for tiden i praksis ved Kreftavdelingen ved UNN – Universitetssykehuset i Nord-Norge. Christensen og Olsen er 3.årsstudenter og for tiden i skrivemodus med bacheloroppgavene.

-Det er et veldig godt faglig miljø. Vi diskuterer mye fag med både medstudenter og lærerne, forteller Thea Brander.

–Jeg opplever at vi er en gjeng høyt motiverte studenter i Tromsø. Jeg tror vi alle her lyst til å bli skikkelig gode fysioterapeuter, fortsetter hun.

Liv Johanne Nikolaisen er studieleder ved utdanningen, og sier seg enig:

– Vi har en unik mulighet til å bli godt kjent med studentene i og med at vi kun er omtrent 10 årsverk på utdanningen. Jeg opplever at vi er gode på å skape et godt miljø og høy motivasjon – både blant studentene, de ansatte – og ikke minst på tvers mellom ansatte og studenter. Det at vi er ei lita gruppe ansatte på utdanningen gjør også at veien er kort fra gode ideer til faktisk handling.

Nikolaisen nevner også forventningsavklaringer.

–Vi går aktivt inn for å avklare forventninger med studentene på et tidlig stadium, enten det er i starten av studiet, et semester, eller en kortere undervisningsperiode. Dette opplever jeg at vi får til, sier studielederen.

Hun får støtte av Thea Brander.

–Ja, det er alltid en intro før noe nytt skjer. Dette gjør at vi unngår misforståelser blant ansatte og studenter.

Nikolaisen fortsetter:

–Vi er opptatt av hva de ulike kullene mestrer godt, men også hva de strever med. Nøkkelordet er oppfølging. Vi har organisert oss med kullansvarlig lærer, som vil si at én person har hovedansvar for å følge kullet gjennom et helt studieår og er nærmeste kontaktperson for alle studentene i den perioden. Videre har vi en dialogbasert evalueringsform - ikke skjemabasert. Studieleder, kullansvarlig og de mest involverte underviserne møter kullet 2-4 ganger hvert semester og har en dialog om livet som student, undervisningen og læringsmiljøet i kullet osv. Slik blir evalueringen en del av læringsprosessen, og vi synes at det er mye lettere å få til når vi møtes og snakker sammen ansikt til ansikt.

«Fysiokroken»

–Hvordan blir studentene kjent med hverandre hos dere – til sammen er dere vel nesten 140 fysioterapistudenter?

Martine Olsen nevner «Fysiokroken» spesielt.

–Nesten alle studentene som er «på huset» samles daglig et bestemt sted i lokalene for å spise lunsj. Her har vi eget kjøleskap og en ovn i tilknytning til lunsj-kroken. Her spiser vi, snakker om fag, det sosiale, planlegger ting – for å nevne noe.

–Få studenter gjør sitt til at vi blir godt kjent med de fleste. Da sier det seg nesten selv at miljøet blir godt, mener Stine Christensen.

Godt system

– Jeg tenker at praksisstudiene er viktig for studentene og for utdanninga. Og at det derfor er bra at det praktiske fungerer godt, sier studielederen.

– Jeg tror også det er viktig å trekke frem praksisplassene her i nord, fortsetter hun.

– Administrasjonen til fakultetet vårt har ansvar for å lage avtaler med og koordinere alle praksisplasser. Samarbeidsavtalene med helseforetak, kommuner og private institusjoner er bygget opp over mange år. Fordelen er at de ansatte ved utdanningen vår ikke trenger å bruke tid på å skaffe praksisplasser. Fakultetet vårt organiserer mange utdanninger som trenger praksisplasser og det å ha et velfungerende system fører til at det sjelden er usikkerhet ved om vi har nok plasser til alle studentene.

Brander, Christensen og Olsen istemmer:

– Det har aldri vært rot når det gjelder praksis. Vi blir «kastet ut» i praksis noen dager allerede første semester. Det er praksisen vi lærer mest av. Hvordan det er å være fysioterapeut. Det å få mulighet til å bidra fra starten oppleves som viktig og riktig.

Thea Brander er for tiden i praksis ved UNN – på kreftavdelingen i tre uker.

–Er det «tøft» å oppleve denne pasientgruppen såpass tidlig i studieløpet?

–Ja absolutt, men samtidig er det veldig lærerikt.

Brander sier hun er glad hun får denne muligheten.

–Denne typen praksis fører til både mestring og læring.

– Praksisstudiene ser vi er både viktig og inspirerende, istemmer studielederen.

Med blikk for bærekraft

Ved UiT har man kastet et ekstra godt blikk på fremtiden. Folkehelse er inne Forskrift om nasjonal retningslinje for fysioterapeututdanning, noe utdanningen i Tromsø har løst på sin egen måte. Her får for eksempel studentene i oppgave å skrive en historie om hvordan man ser for seg fremtiden som fysioterapeut. «Fri fantasi» er et virkemiddel.

– Kreativitet blir anerkjent som viktig for å øve opp evnen til å se for seg noe helt nytt og annerledes, forklarer Liv Johanne Nikolaisen.

Hvilke utfordringer som kan oppstå, og hvordan fysioterapeuter kan bidra til å løse de tenkte utfordringene, er av oppdragene. Fortellingen er en fremtidsfortelling – en unik fortelling per student for det første kullet. Nå kan studentene skrive oppgaven sammen.

– Vi var det første kullet som fikk denne oppgaven. Jeg opplevde det som veldig spesielt og «rart», og jeg forstod ikke helt hvorfor vi skulle gjøre dette. Men etter hvert som jeg startet å skrive, ble det veldig interessant, kreativt og spennende, forteller Stine Christensen.

Historiene ble såpass interessante at utdanningen bestemte seg for å publisere enkelte av fortellingene i tidsskriftversjon. Tidsskriftet kalte man for «Physiopunk vol. 1», og var et bilag til OpenPhysio Journal – et fagfellevurdert tidsskrift.

–Mange har nok fått et nytt syn på hva fysioterapi kan innebære. Fysioterapi er ikke bare rettet mot individer, men vi kan operere på samfunnsnivå – som på et overordnet kommunalt nivå. Akkurat det har vi blitt veldig oppmerksomme på gjennom dette prosjektet, sier studentene.

Færre søkere enn ved de andre utdanningene

Ifølge Samordna opptak er søkertallene til fysioterapeututdanningen ved UiT svakt nedadgående når det gjelder søkere med fysioterapi som førstevalg.

–Hva kan være grunnen til dette, i og med at studentene som går på studiet er såpass fornøyd?

–Husk at vi har en nord-norsk kvote på 80%. Dette betyr at de fleste plassene er forbeholdt søkere med nord-norsk tilknytning, forteller Liv Johanne Nikolaisen.

–Vi er på ingen måte bekymret per i dag. Vi tar inn 45 studenter hvert år så selv om søkertallene har gått ned, så er det godt over dobbelt så mange søkere som har oss på førsteplass enn det er studieplasser til. Men det er nok grunn til å følge godt med i årene som kommer. Andre profesjonsutdanninger har problemer med å fylle studieplassene, og vi merker nok at regionen er utsatt for mindre ungdomskull og samtidig fraflytting. Andre studieprogram har redusert den nord-norske kvota for å se om det kan gjøre det mer attraktivt for søkere fra resten av landet.

Befolkningsgrunnlaget er med andre ord helt annerledes enn for de andre fysioterapeututdanningene, som opererer uten et kvotebasert inntakssystem.

–Det å rekruttere og få folk til å bli værende her oppe er utgangspunktet for hele kvote-ordningen. Dette er viktig for landsdelen, avslutter Nikolaisen.

Vi setter pris på å høre fra deg!

Har du tanker om saken du nettopp har lest? Vi i Tidsskriftet Fysioterapeuten setter pris på din tilbakemelding på våre saker. Er det andre temaer du ønsker å lese mer om? Har du forslag og gode tips? Du er velkommen til å ta kontakt med oss ved å sende en epost til Fysioterapeuten@fysio.no.