Navigerer utdannelsen mot miljø og bærekraft

Fysioterapeuten er i Tromsø for å intervjue tre av kollegaene ved bachelorprogrammet i fysioterapi: Førsteamanuensis Filip Maric, universitetslektor Åse Bårdsen og studieleder Liv Johanne Nikolaisen. Sammen har kollegaene tatt flere aktive grep for å bringe miljø- bærekrafttematikk inn på studieplanen.

Hva er basal fysioterapi?

Maric sitt engasjement for bærekraft i fysioterapi strekker seg flere år tilbake. Han har lenge holdt et våkent blikk på det som rører seg i feltet, nå her fra ved Universitet i Tromsø (UiT) - Norges arktiske universitet, hvor han underviser på bachelorprogrammet i fysioterapi.

Sammen med kollegaene, har Maric jobbet med å få på plass flere endringer i studieprogrammet. Endringer som kollegaene håper kan bidra til å trekke utviklingen av fysioterapifaget i en mer bærekraftig retning. Gjennom at fysioterapeuter, allerede under utdannelsen, i større grad vil tenke over eget miljøavtrykk - og være seg bevisst profesjonens samfunnsansvar.

Maric er opptatt av nytenking, og av at faget anerkjennes som noe langt mer enn hva kanskje de fleste anser som «basale fag».

– Jeg er ikke fan av begrepet «basalt» når det kommer til fysioterapikunnskap. For hva består egentlig faget av? Vi kan vel være enige om at også du, en fysioterapeut i jobben som journalist, praktiserer fysioterapifaget?

"Verden brenner!"

I rundt tre år har kollegaene drevet en prosess med sikte på å engasjere studentene i spørsmål om miljøhensyn, bærekraft og nytenkning. Studieprogrammet har fått en ny og utvidet agenda: Kunnskap om bærekraft, innovasjon og miljøhensyn skal skape en økt forståelse for koblingen mellom helse, miljø og samfunn hos studentene. En kompetanse nødvendig for å møte dagens komplekse helseutfordringer, mener kollegaene.

– Vi trenger studenter som kan andre ting enn hva de kunne tidligere. Verden brenner! Slår Bårdsen fast.

Universitetslektor Bårdsen har vært ansatt ved UiT siden 1997. Hun beskriver en historisk utvikling i hvordan det har blitt undervist i faget.

– Det har blitt lagt mest vekt på de mer «konkrete» fagene, som anatomi og fysiologi. Og da er det jo også disse fagene studentene har blitt mest opptatt av.

Nå er noe, ifølge henne, imidlertid i ferd med å endres.

– Det er kanskje først de seneste årene at noe for alvor har skjedd.

– Som samfunnsborgere må fysioterapeuter kunne andre ting enn studentene tradisjonelt har blitt undervist i.

Bårdsen veier ordene, og smiler forsiktig. For henne er dette opplagt. Selvfølgelig skal fysioterapeuter forholde seg til samfunnet – så vel som til individet. Det er tanker hun har båret med seg i lang tid.

– Vi vet i dag mye om hvordan omgivelser og samfunn påvirker helse. Vi ønsker at fysioterapeuter skal kjenne seg kompetent til arbeide med den type spørsmål.

En helsetjeneste i endring

Innfallsvinkelen i arbeidet med å bringe bærekraft inn i studieprogrammet har vært noe forskjellig for de tre kollegaene. Studieleder Nikolaisen beskriver sitt engasjement som aller mest forankret i hvordan hun mener helsetjenesten må endres for å møte framtidens behov: Hvordan skal fysioterapeuter organisere seg i den nye helsetjenesten? Hvordan skal prioritereringer skje? Hvilke oppgaver skal fysioterapeuten ha?

– Dette er også spørsmål om bærekraft, mener hun.

– Setter vi virkelig inn støtet i de mest potente tiltakene? Sett i et folkehelseperspektiv?

Bærekraft inn i studieplanen

Anledningen til å sette fart på fysioterapeuters evne til å tenke nytt på faget, bød seg for studieledelsen for et par-tre år siden. Våren 2019 vedtok regjeringen Forskrift om felles rammeplan for helse- og sosialfagutdanninger.

Året etter kom studieledelsen i Tromsø i gang med å gjøre endringer i programmets to folkehelseemner, i form av utvidelse fra totalt 15 til 20 studiepoeng, nye læringsutbyttebeskrivelser og ny undervisning. Nå kunne bærekraft for alvor settes på agendaen.

– Det var på mange måter en «lucky coincidence». Det ga oss en inngang inn i å samarbeide på dette feltet, og begynne å tolke hva vi skal legge inn i disse begrepene: samfunnets bærekraft og folkehelse. Det var der vi begynte, forklarer Maric.

Resultatet av samarbeidet ble nytt navn og revidert innhold i emnet, samt et nytt tredjeårsemne, utformet sammen med bachelorprogrammet i ergoterapi. Allerede i andre semester skulle studentene introduseres for tema bærekraft. Kollegaene forteller at målet var at studentene skulle introduseres tidlig for temaet bærekraft, og at emnet i tredje semester skulle bidra til økt kunnskap og kompetanse om tematikken.

Mottakelsen blant studentene beskriver de som delt. For noen ga temaet bærekraft mening. Andre opplevde emnene som ganske fjernt fra hva de hadde sett for seg å lære. De tre kollegaene hviler imidlertid trygt i at de nye emnene både er relevant og nyttig for fysioterapeutstudenter. Og at innholdet samsvarer med utdannelsens lovpålagte formål.

– Vi ser ofte til forskriften når vi planlegger undervisning, forklarer Nikolaisen.

Ligger litt etter

Ifølge Bårdsen var det på høy tid at de nevnte endringene i studieplanen kom på plass, når de gjorde.

– Den offentlige samtalen om bærekraft har blitt mer og mer påtrengende. Jeg tror vi kom dit at vi forsto at «nå må vi også ta grep her».

Maric er enig med kollegaen. Han forteller at som faggruppe, ligger fysioterapeutene litt etter når de måles opp mot andre helseprofesjoner. At sykepleierne og ergoterapeutene har jobbet med feltet i over 10 år, og at det innen medisinen, historisk sett, finnes lange tradisjoner for samfunnsengasjement, med mange leger som er aktivister.

– Hvis vi sammenligner, har Verdensforbundet for ergoterapeuter hatt en satsning på miljømessig bærekraft siden 2012. Verdensorganisasjonen for fysioterapeuter, på sin side, kom med en posisjoneringserklæring først i fjor, hevder Maric.

Han legger til at posisjonserklæringen ble vedtatt under Verdenskongressen for fysioterapi i Dubai i år- med ett hundre prosent av stemmene.

– Likevel, som fag, er vi sent ute i feltet.

«Behandleren av individet»

Det er kanskje på sin plass å spørre om hvorfor fysioterapeuter er så sene på banen når det kommer til å integrere bærekraft i faget? Hvorfor sykepleierne, legene og ergoterapeutene ligger foran med sine grep?

Ingen av kollegaene ønsker å komme med noen fasit. Ordet identitet nevnes. Har fysioterapeuten tradisjonelt hatt sin identitet tettere knyttet opp mot behandleren enn mot samfunnsborgeren?

Nikolaisen tar oss tilbake til historien.

– Identiteten vår har kanskje vært litt «fastlåst»? Hva fysioterapi er, og hva man skal kunne. Faget skal jo allerede inneholde så mye. Kanskje har vi ikke hatt det samme rommet tilgjengelig, til å være opptatt av samfunnsspørsmål? For lite rom til andre interesserer og engasjement?

Nikolaisen peker på fysioterapeutens rolle i helsevesenet, som hun også mener er litt fastsatt. Kollega Bårdsen er enig i disse refleksjonene. Hun peker også på en tydelig orientering rundt behandlerrollen.

– Denne henger kanskje sammen en slags pliktfølelse?

Maric kan vise til forskning som underbygger det faktum at fysioterapi som fag, er litt mindre samfunnsorientert, sammenlignet med andre helseprofesjoner.

– Ergoterapifaget, for eksempel, åpner litt mer opp for pasientens omgivelser. I fysioterapien har vi vært litt mer individ- og kroppsorientert. Historisk sett.

Han skynder seg å legge til:

– Dette handler kanskje mest om mangel på tid og ressurser.

Bårdsen mener at slike funn som Maric nevner også understreker at endringene de har utført i studieplanen har vært riktige. Hun tror at et lavt samfunnsengasjement blant annet kan sees som et resultat av lite undervisning om miljø og bærekraft og om betydningen av omgivelsene.

– Vi ønsker at studentene skal anse disse tematikkene som en selvfølgelig del av faget, sier hun.

En energisk profesjon

At kollegaene mener samfunnsengasjementet til fysioterapeuter har et forbedringspotensial, er tydelig. Men skal, eller bør, alle helseprofesjoner engasjere seg i samfunnsspørsmål?

– Er det ikke OK at fysioterapeuter er mest opptatt av, og mest kompetente på individet?

– Som faggruppe tror jeg vi har hatt nitti prosent fokus på individet, selv om det kanskje høres dramatisk ut, sier Maric.

Han mener det er helt grunnleggende å forstå at individet lever livet sitt, og beveger kroppen sin, i et miljø. Han beskriver fysioterapeuter som en energisk profesjon. Hvordan skal fysioterapeuter prioriteres som ressurs?

– Hva mer kan bidra med om vi legger en større del av energien vår i samfunnet? Jeg er veldig nysgjerrig på en "femti – femti" fordeling.

Kollega Bårdsen, legger til:

– Ja, en større del av energien til å bidra til helsefremmende nærmiljø og lokalsamfunn.

Ingen av de tre er bekymret for at et økt fokus på samfunnsspørsmål, skal føre til at fysioterapeuter mister sin kompetanse i å behandle individet.

– Vi er ikke ute etter å slutte å behandle individet. Vi er ute etter å forstå individet på en utvidet måte, understreker Bårdsen.

– Som flettet tettere sammen med sine omgivelser.

Essensen av en fysioterapeut

Hva skal fysioterapeuter være opptatt av? I kjernen av dette ligger kanskje spørsmålet om fysioterapeutens - fagets - essens?

Nikolaisen forklarer at dette er spørsmål de har måttet diskutere, seg imellom, i arbeidet med endringene i studieprogrammet.

– Hvilke kunnskaper som må ligge til grunn for å bli fysioterapeut?

Kollegaene presiserer at endringene i studieprogrammet ikke kun er et resultat av en ny nasjonal retningslinje. De mener de har tatt flere aktive valg, for å bringe bærekraft inn i pensumet for fysioterapistudentene. For dem har det vært opplagt, men for noen vil disse endringene kanskje reise spørsmålet om. Hva har måttet gå ut, for at denne tematikken skulle få plass?

– Er ikke pensumet til fysioterapistudentene presset nok fra før?

– Vi ser det ikke på den måten. Heller mer som en dreining av faget. Vi har åpnet noen dører, og ser hvor det tar oss, sier Nikolaisen.

"Fysioterapi er ikke en øy"

Det høres jo flott ut. Fysioterapeuter skal være bevisste på samfunnet - i tillegg til å være dyktige behandlere. Kan utdannelsen romme at dette?

– Helt konkret, dette innebærer vel en prioritering i timer og minutter? Av innhold i bachelorprogrammet? Og hva med de studentene som opplever at de ikke kan nok når de er ferdige? Nå skal de kunne enda mer?

– Jeg tror ikke fokuset på bærekraft kommer på kompromiss av andre viktige emner i fysioterapi. Vi har ti pluss ti studiepoeng i folkehelseemner som vi kan fylle med det vi anser som relevant, forteller Maric.

Kollegaene presiserer også at det ikke er forventet av studentene at det skal kunne alt, når de er ferdige. Og at også samfunnsspørsmål skal være en del av «det hele» studentene må lære, mener de tre kollegaene må anses som en selvfølge.

– Fysioterapifaget er ikke en øy. Å være orientert om samfunnsspørsmål er en del av faget, avslutter Bårdsen.

Vi setter pris på å høre fra deg!

Har du tanker om saken du nettopp har lest? Vi i Tidsskriftet Fysioterapeuten setter pris på din tilbakemelding på våre saker. Er det andre temaer du ønsker å lese mer om? Har du forslag og gode tips? Du er velkommen til å ta kontakt med oss ved å sende en epost til Fysioterapeuten@fysio.no.