Lærer om bærekraft og miljø: – Skyver på grensene for hva vi tenker at fysioterapi er

Etter flere aktive grep fra de ansatte på bachelorutdannelsen i fysioterapi ved UiT - Norges arktiske universitet har bærekraft og miljø fått en sentral plassering i undervisningsplanen. I år har flere avgangselever valgt å skrive sin bacheloroppgave basert på problemstillinger innenfor dette feltet. Men er alle studentene like begeistret for tematikken?

Fysioterapeuten har møtt en gruppe studenter fra de ulike trinnene på utdannelsen i Tromsø for å høre deres tanker rundt koblingen mellom bærekraft og fysioterapi. Gir tematikken mening som en del av fysioterapeututdannelsen - for dem?

– Jeg tror undervisningen skyver på grensene for det vi forstår som helse. Og for hva vi tror fysioterapi er, forteller tredjeårsstudent Erika Jorunsdatter Ingilæ.

Overraskende

Undervisningen i miljø- og bærekraft-tematikk er plassert både under første og tredje studieår. Tematikken inngår som en del av emnene om folkehelse, samfunn og helsefremmende lokalsamfunn.

Blant studentene vi møter i Tromsø er førsteårsstudent Vebjørn Martinsen og andreårsstudent Margit Nikoline Langbakke, som begge er ute i praksis og derfor til stede via Zoom. Tredjeårsstudentene Stine Eikrem og Erika Jorunsdatter Ingilæ har tatt en pause fra bachelorskrivingen og møter oss på campus.

Hvilke forventninger hadde studentene til innholdet i utdannelsen før de startet? Hørte miljø og bærekraft med til temaene de trodde de skulle lære om som fysioterapeutstudent?

– Jeg tenkte nok mest da på det biomedisinske aspektet av yrket, forteller Ingelæ.

Hun elsker friluftslivet, og hun er opptatt av hvor viktig det er at mennesker ivaretar naturen rundt seg. Men at denne interessen også skulle få en sentral plass i fysioterapistudiene, kom overraskende på henne.

– Det ble ganske revolusjonerende for min del, og for min tankegang om hva helse og fysioterapi egentlig er.

Vebjørn Martinsen gjennomførte emnet Samfunn og folkehelse i vår. Også han beskriver miljø og bærekraft som en overraskende del av undervisningen. Hans referanseramme rundt fysioterapifaget, før dette emnet, dreide seg mest om sammenhengen mellom fysisk aktivitet, trening og helse, forklarer han.

– Jeg, og flere andre på mitt kull, starta på studiet fra en idrettsbakgrunn. Forventingene til undervisningen handlet derfor mye om treningslære, og den "tradisjonelle", individuelle fysioterapien.

Han har vært positiv til det han lærte på emnet, og til at temaer som miljø og bærekraft skal være en del av innholdet på utdannelsen.

– Emnet gir et helt annet perspektiv på både helse generelt og på fysioterapifaget.

«Spindelvev og aking»

Studentene forteller at de opplevde at undervisningen i dette emnet også på andre måter skilte seg litt ut. De beskriver opplegget som "utypisk og variert". Det nød på få tradisjonelle forelesninger og lite "tørr teori". Studentene nevner blant annet aking som en av studieaktivitetene.

– Det var mye gruppearbeid. Vi lagde jo disse "spindelvevene", minnes Martinsen.

Tredjeårsstudent Eikrem, som også godt husker spindelvev-øvelsen, forklarer nærmere.

– Har du ikke sett den der "memen"? Spør hun.

Studentene ser på hverandre og ler. De andre vet umiddelbart hva hun sikter til.

– Den der med etterforskeren, den røde tråden og alle de forskjellige punktene, vet du?

– Uansett, det var litt på den måten oppgaven foregikk. Vi skulle lage et tankekart ut fra våre assosiasjoner rundt fysioterapi og helse.

Eikrem mener øvelsen med tankekartet hjalp henne til å sette sine egne tanker om fysioterapi inn i en større sammenheng.

– Den fikk faget ut fra boksen vi hadde plassert det i før vi startet på studiet.

Treffer ulikt

Men har det vært utelukkende lett å forstå relevansen av å lære om miljø og bærekraft under studiet?

- Var dette noe som ga mening for alle?

Studentene veksler nye blikk, og ler forsiktig.

– Mange lurte på hva i alle dager vi holdt på med, forteller Ingilæ.

Martinsen sitter med samme erfaring fra sitt kull.

– Mange stussa greit. Og lurte på hvilken relevans kunnskapen om bærekraft kunne ha for oss fysioterapistudenter. Og det er kanskje mange som fremdeles kjenner det på den måten, forklarer han.

Tilbakemeldingene etter gjennomgått eksamen i emnet Samfunn og folkehelse på andre semester var delte, forteller han. Eksamensformen opplevdes, i likhet med undervisningen, for mange som litt for annerledes.

– Det var litt ymse tilbakemeldinger. Mange kjente på at de ikke helt hadde forstått essensen i emnet.

Studentene vi snakker med beskriver en stor variasjon i hvordan tematikken "treffer" blant studentene, på alle årskull.

– For noen går det opp et "lys", for andre gir det mindre mening, forteller Ingilæ.

– Slik er det jo med all undervisning, og alle tema. Ikke alle får like mye ut av det, legger Martinsen til.

Begynner i feil "ende"?

De fire studentene mener alle at kunnskap om miljø og bærekraft har en like selvfølgelig plass i undervisningen på studiet, som de mer "tradisjonelle" fagene som anatomi og fysiologi. Selv om den klare koblingen til faget, ikke var like innlysende fra starten av.

Ingilæ på sin side, mener tematikken kunne ha kommet inn i undervisningsplanen, enda tidligere.

– Vi startet jo med de rent biomedisinske fagene. Og selv om jeg forstår viktigheten av å kunne anatomien, mener jeg at vi også trenger å forstå hele spekteret av faktorer som bidrar til helsetilstand og opplevelsen av helse.

– Om vi hadde starta med å bli introdusert for det større bildet ville det kanskje ha hjulpet flere til å ta inn over seg den helhetlige helseforståelsen, på et tidligere tidspunkt, sier hun.

Spesielt engasjement

To av studentene vi prater med har valgt å engasjere seg spesielt i bærekraftfeltet, også utenfor den obligatoriske studieplanen.

Andreårsstudent Margit Nikoline Langballe har i likhet med tredjeårsstudent Stine Eikrem, en plass som studentmedlem i organisasjonen Environmental Physiotherapy Association (EPA).

Engasjement for miljøvern og bærekraft hadde Langballe allerede før hun startet fysioterapistudiene. Hun beskriver hva temaet innebærer, for henne.

– Det er kanskje ikke opplagt for alle hva bærekraft egentlig handler om. Men, i bunn, handler det om å utnytte ressursene på en slik måte at generasjoner som kommer etter, også skal ha tilgang på ressurser. At vi lærer oss å tenke langsiktig.

Langballe ser fysioterapifaget som en arena med gode muligheter for å drive en bærekraftig praksis.

– Fysioterapibehandling kan i teorien foregå helt uten medisiner og ofte med svært få ressurser.

Skriver om naturens effekt

For tredjeårsstudentene Ingilæ og Eikrem har læren om koblingen mellom natur og helse fattet så stor interesse at når det ble det tid for å skrive bacheloroppgave, valgte de sammen å skrive om en problematikk innenfor dette feltet.

– Vi skriver om naturbaserte intervensjoner i fysioterapeutisk behandling, forklarer de.

For dem har dette blitt en tematikk de brenner for å nå ut med til flere.

– Vår oppgave handler mye om det å ta naturen i bruk i behandling. Hvorfor det er viktig, og hvorfor alle burde forstå at det er viktig, avslutter Ingilæ.