Vet byråkratene for lite om fysioterapi?

Randaberg kommune vil fjerne én fysioterapistilling ved Helsestasjonen. Gausdal kommune vil kutte både fysioterapi- og ergoterapeutstillinger, og bydel Vestre Aker vil si opp 1,92 fysioterapihjemler og ikke videreføre 3,32 hjemler som går ut.

Er nedskjæringene et resultat av at byråkrater i kommune-Norge ikke vet nok om fysioterapi? Og hvis ja, hvordan skal kunnskapsnivået økes?

I forbindelse med reduksjonen i fysioterapitilbudet i Randaberg kommune og bydel Vestre Aker, uttalte både rådmannen i Randaberg og assisterende direktør i bydelen at fysioterapi er viktig.

-Ja, det er et utømmelig behov, sa bydelsdirektøren, da jeg snakket med henne på telefon. Samtidig fortalte hun at hun – i løpet av et par dager – hadde hatt en bratt lærekurve innen faget fysioterapi.

Det er kanskje ikke underlig eller uforståelig at byråkrater ikke har inngående kunnskap om fordelen og resultatene av fysioterapi. Du må kanskje være pasient – eller fysioterapeut – for å forstå hva det virkelig betyr.

At du for eksempel kan trene deg frisk nok til i beste fall å unnslippe sykehjemsplass, ligger ikke åpenbart for byråkrater, ser det ut som.

Ei heller at barn og unge som sliter med ulike problemer, kan – ved hjelp av fysioterapeut – følge ordinær skole, få utdanning på linje med funksjonsfriske og etterhvert også jobb. Verdien for hver enkelt er det neppe vanskelig å forestille seg, men det samfunnsøkonomiske regnestykket bør trolig løftes høyere opp. Helt til helseministerens kontor, hvis du spør meg. Og derfra bør det kommuniseres ut til alle norske små og store kommuner.

Det er ikke gjort, i hvert fall ikke godt nok.

Derfor må vi ta til takke med byråkrater som ikke har forståelse. Det kan vi kanskje leve med, men det som er underlig – og uforståelig – er at de samme byråkratene ikke gjør konsekvensanalyser før kuttene skjer.

I bydel Vestre Aker fikk det blant annet den konsekvensen at én av oppsigelsene måtte trekkes tilbake. Det var ikke juridisk lovlig å si den opp. Det er kanskje den minst alvorlige konsekvensen av et slikt vedtak.

Det minste vi kan kreve, er derfor at byråkratene ser på alle konsekvenser av kutt; hvilke pasienter får mindre behandling, hva fører det til for den enkelte, kan andre fysioterapeuter overta, hvilke konsekvenser får det hvis Hr. Larsen brekker lårhalsen og må okkupere en sykehjemsplass - og så videre.

Eller er ikke dette relevant når sparekniven svinges?