Nes kommune tildeler driftstilskudd til bedrageridømt fysioterapeut

Raumnes kan avsløre at en tidligere bedrageridømt, privatpraktiserende fysioterapeut mottar 100 prosent driftstilskudd fra Nes kommune. Tilskuddet er på 453 720 kroner i året.

Flere kilder Raumnes har vært i kontakt med bekrefter at vedkommende var tilbake i jobben som fysioterapeut i januar i år, etter å ha fått innvilget permisjon i omlag fire år.

Raumnes har bedt om innsyn i listen som viser hvilke fysioterapeuter som mottar driftstilskudd som privatpraktiserende fysioterapeut i Nes kommune.

– Glad for å være tilbake

På listen befinner det seg en fysioterapeut som i 2017 i Øvre Romerike Tingrett ble dømt til fengsel, etter å ha fått utbetalt 688 250 kroner for mye i refusjon fra HELFO. Dommen var på seks måneders fengsel, hvorav tre måneder ble gjort betinget.

Fysioterapeuten erklærte seg skyldig i henhold til siktelsen, og ble dømt for grovt uaktsomt bedrageri.

– Siktede forklarte at det er riktig at h*n har fått utbetalt 688 250 kroner for mye i refusjon fra HELFO. Dette skyldtes at siktede mistet oversikten. H*n erkjenner at h*n har opptrådt grovt uaktsomt, står det i dommen fra Øvre Romerike tingrett.

Raumnes har vært i kontakt med den tidligere straffedømte fysioterapeuten, og vedkommendes advokat, Torkil Røseid.

– Jeg er veldig glad for å være tilbake i godt pasientarbeid for Nes kommune. Er takknemlig for langvarig støtte fra familie, nærmeste kollegaer og Nes kommune i denne krevende prosessen, skriver fysioterapeuten i en tekstmelding til Raumnes.

Beholdt driftsavtalen

Selvstendig næringsdrivende fysioterapeuter gir behandling til mennesker i alle aldre. De har enten driftsavtale med kommunen (avtalefysioterapeuter), eller de arbeider uten avtale med kommunen.

Raumnes er kjent med at vedkommende en periode mistet autorisasjonen som praktiserende fysioterapeut. Likevel beholdt vedkommende driftsavtalen med kommunen.

I vedkommendes fravær har en eller flere vikariert.

– Driftstilskuddet er ikke på noe tidspunkt blitt oppsagt. Vedkommende har fått sine permisjoner ved årlige vurderinger av alle momenter i saken. Slik har det vært siden permisjon første gang ble innvilget i 2016, skriver kommunalsjef for helse og velferd, Jan-Henrik Karlsen, i en epost til Raumnes.

– Rammeavtalen er klar

Karianne Bruun Haugen er regionleder for Oslo-området i Norsk Fysioterapeutforbund. Hun tar forbehold om at hun ikke kjenner detaljene i saken, men sier hun stiller seg undrende til at fysioterapeuten ikke ble fratatt driftsavtalen og driftstilskuddet da vedkommende mistet autorisasjonen.

Bruun Haugen viser til avtale ASA 4313, som er en rammeavtale som regulerer fysioterapitjenesten i kommunene. Hun sier avtalen, som er inngått mellom Kommunenes Sentralforbund (KS) og de enkelte fysioterapiforbundene, legger klare plikter både på kommunen og den enkelte fysioterapeut.

I Punkt 21 i avtalen, under avsnittet «opphør uten oppsigelse», står følgende:

«Driftsavtalen opphører uten oppsigelse dersom fysioterapeuten mister sin offentlige autorisasjon eller blir fratatt retten til trygderefusjon, jf. folketrygdloven § 25-6».

– Jeg stiller meg undrende til at kommunen har valgt å avvike fra rammeavtalen på punktet om opphør uten oppsigelse. For oss er rammeavtalen klar på dette, sier Bruun Haugen til Raumnes.

Kjenner ikke til lignende tilfeller

– På et generelt grunnlag er det slik at når en fysioterapeut med en driftsavtale med kommunen mister sin autorisasjon - og med det retten til å utøve fysioterapi - kan man ikke lengre oppfylle kravet om arbeidsplikt i avtalen med kommunen, fortsetter hun.

Regionlederen er ikke kjent med at det har vært gitt permisjon i lignende saker.

– Jeg kjenner til noen få tilfeller hvor det er gitt permisjon i en veldig begrenset periode, men aldri etter at man har mistet autorisasjonen.

Hvis kommunen følger ASA’en er det ikke en aktuell problemstilling at en fysioterapeut som har tapt autorisasjonen skal gjeninntre i samme driftshjemmel. Da ville en fysioterapeut som hadde gjennomgått slike straffereaksjoner og siden fått tilbake autorisasjonen, kunnet konkurrere på lik linje med andre om arbeid, sier Bruun Haugen, og fortsetter:

– Det er dette partene har lagt opp til gjennom ASA 4313, som gir rammene for kommunale driftsavtaler med fysioterapeuter. Det ivaretar hensynet til kommunen, ved at driftsavtalen kan lyses ut permanent dersom den opphører ved tap av autorisasjon, samtidig som fysioterapeuten som får tilbake autorisasjonen stiller på lik linje som andre kandidater ved nye utlysninger.

Fysioterapeutens advokat, Torkil Røseid, har følgende kommentar til Raumnes:

– Saken har vært grundig behandlet, både hos HELFO og Helsetilsynet, som har gitt fysioterapeuten autorisasjon og refusjonsrett.

– Klare retningslinjer

Professor i rettsvitenskap ved Universitetet i Oslo, Malcolm Langford, kjenner ikke detaljene i saken, og kommenterer derfor på generelt grunnlag. Langford sier det er helt avgjørende for tilliten til rettsstaten og til offentlig forvaltning at alle borgere blir likebehandlet - uansett om man er NAV-klient eller en lege, jurist eller terapeut.

– Like saker burde så langt det er mulig behandles likt. Kommunenes mulighet til å anvende skjønn i saker som dette burde ikke bli så stor at det fører til betydelig forskjellsbehandling, sier Langford til Raumnes, og fortsetter:

– Det burde ligge klare retningslinjer og prinsipper til grunn for kommunene og bedre utveksling av erfaringer og praksis, slik at man sikrer likebehandling overfor borgerne. Hvis ikke kan man få «kommune-shopping», altså at folk søker seg til kommuner der de forventer å få goder de ikke får andre steder.

– Kan si opp driftsavtale

Raumnes har stilt en rekke spørsmål til kommunen om saken.

Ordfører Grete Sjøli skriver i en tekstmelding til Raumnes:

«Individuelle personalsaker/avtaler kommenterer jeg ikke. I slike tilfeller er det mye juss også som andre kan bedre enn meg bedømme om er riktig eller galt».

Kommunalsjef Jan-Henrik Karlsen sier kommunen ikke kan kommentere enkeltsaker. Men han bekrefter at kommunen «i noen tilfeller kan heve eller si opp en driftsavtale etter ASA 4313».

Karlsen bekrefter også at det normalt er mange som søker om driftstilskudd, og at noen derfor ikke får innvilget søknaden.

Karlsen lister opp en rekke hensyn som normalt blir vektlagt i saker som dreier seg om en lege eller fysioterapeut skal få beholde en driftsavtale og et driftstilskudd.

Karlsen skriver:

«Faller retten til trygderefusjon eller autorisasjonen bort, må kommunen aktivt og relativt raskt velge å bruke dette forholdet til å heve avtalen slik ASA 4313 gir grunnlag for».

Og videre:

«I slike saker vil kommunen legge alle momenter i saken til grunn for vurderingen».

– Ingen automatikk

Karlsen peker på at «det er ikke alltid slik at det man er dømt for svekker tilliten til forsvarlig utøvelse av tjenesten overfor den pasientgruppe det gjelder», og at det derfor ikke er noen automatikk i at en kommune alltid skal bruke retten til å si opp en driftsavtale.

Den tidligere straffedømte fysioterapeuten sier til Raumnes at vedkommende har fokus på jobben.

– Jeg er veldig motivert for arbeid med høy kvalitet i årene fremover slik både kommunen, Helfo og Helsetilsynet forventer. Pasientene fortjener vår fulle oppmerksomhet og håper med dette at alle nå kan rette fokus på dette fremover.